Profetkallet.
114) Jes. 6, 1-9.
.
Her møter vi en ung mann med en sterk opplevelse. Det skjer omkring år 740 f. Kr. Antagelig er han i templet der mange levitter sang Herrens pris. Og der møtte han Gud! Det var en opplevelse han aldri glemte i hele sin tid. ”Da så jeg Herren.”
.
Serafene sang et tre ganger Hellig for Herren. Den unge Jesaja bevet i takt med dørstokkene og fyltes av en hellig lengsel etter Gud. Her møtte han Herren, slik enhver sann troende tjener i Guds rike har gjort det.
.
Det var i helligdommen han var Gud nær, og der ser han noe som han aldri hadde sett før og som ingen ser uten just nær Gud.
.
Da kommer spørsmålet: Hva opplever et menneske i Guds nærhet og når Han kaller en synder til tjeneste i sitt rike? Kan vi bare velge og vrake etter eget ønske i en slik stund? En misjonær sa til meg en gang: Et misjonskall er noe du ikke kommer forbi. Du må bare gjøre det Gud sier. – Hva ser du så i helligdommen?
.
1. Du ser en fortapt synder.
Og det er du selv som er fortapt. Det er det første. For der ser du deg selv rett, slik Gud ser deg. Da ser du synden og urenheten. ”Ve meg, jeg er fortapt,” sier Jesaja, v. 5. I en eldre nynorsk bibel står det slik: ”Mi von om berging er ute.” Det er med andre ord slutt.
.
Job kjente det slik i sin forsvarstale: ”Har jeg vel kraft til å hjelpe meg selv? Er ikke all utsikt til frelse tatt fra meg?” Job. 6, 13. Da har du ikke mye å rose deg av. Alle troende har sett noe av dette. Men i særdeles grad må en forkynner se det. Det er tvilsomt om en forkynner er særlig brukbar uten denne Jesaja-opplevelsen. Han kan nok bringe teoretisk kunnskap og forklare en rekke ting etter boken. Men når han en synders hjerterot?
.
Alle mennesker er syndere og dermed fortapt. Rom. 3, 23. Men de fleste ser det ikke. De er døde i sine synder, Ef. 2, 1f. Og derfor forblir Guds vrede over dem til dødens og dommens dag. Joh. 3, 36.
.
I bekjennelsesskriftet Augustana (C.A. II) står det: ”Videre lærer vi at etter Adams fall blir alle mennesker, som er avlet på naturlig måte, unnfanget og født med synd, dvs. at de alle fra mors liv av er fulle av ond lyst og tilbøyelighet, er uten gudsfrykt og av naturen uten tro på Gud (tillit til Gud).” – Slik har den lutherske kirke alltid lært om mennesket, når den er sann.
.
I Konkordiaformelen (F.C. I:3) leser vi: Arvesynden er ingen lett skade, men en så dyp fordervelse i den menneskelige natur at intet er forblitt sundt og ufordervet i menneskets legeme, sjel, indre og ytre krefter.” – Slik er synden i oss.
.
Og den danske E. Pontoppidan, som også var i Norge, skriver i sin forklaring til Luthers katekisme, spørsmål 382: ”Hva er da følgen av dette første syndefall? – Alt ondt. Tapet av gudsbildet, og i stedet for det den avskyelige likhet med Satan og trelldom under ham med fordervelse både for sjel og legeme. Kort sagt: Døden både åndelig, legemlig og evig.”
.
Da Jesaja fikk et glimt av denne fortapthet, fikk han også en hellig respekt for det guddommelige. ”Jeg er en mann med urene lepper,” sier han. Han var predikant, og leppene er deres spesielle synd når de forkynner feil. Gud peker på konkrete synder. Men Jesaja var trolig ingen umoralsk mann. Spørsmålet var om han brukte tungen rett, talte han virkelig Guds vilje til folket? Det er spørsmålet alle forkynnere må stille seg.
.
I Guds helligdom fikk han se det. Og han var etter alt å dømme villig til å akseptere Guds dom over seg og sin tjeneste. Da er det håp. Ellers blir du en hykler og fariseer. Men Jesaja liknet Peter som sa i møtet med Jesus: Gå fra meg, for jeg er en syndig mann. Luk. 5, 8.
.
Han erkjente sin synd og skrøpelighet. Han var knust innfor Guds åsyn. Nå var det bare én ting han ville: Han måtte bli frelst. Et slikt menneske likner en som holder på å drukne på havet. Da ber man ikke om forklaringer eller diskuterer med redningsmannen. Man roper bare av full hals: Redd meg!
.
2. Jesaja fant frelse.
Det ser vi av v. 6-7. Og det skjedde på Guds måte, ikke i egen kraft eller slik han selv trodde det måtte skje. Den unge Jesaja var nå blitt slik som han skriver mange år senere: Herren Gud bor i det høye og hellige, ”og hos den som knust og nedbøyd i ånden” (Jes. 57, 15). Det er et menneske i syndenød.
.
Da kom en av serafene bort til ham. Det var et Herrens sendebud, trolig en engleskikkelse. Han rørte ved munnen hans – nettopp der han hadde følt synden var stor – og sa, står det. Det talte og skrevne ord er så viktig når noen skal bli frelst. Det er ikke spørsmål etter hva vi føler eller mener, men hva Ordet sier.
.
Serafen kommer med en gloende stein fra alteret. Han tok den med en tang og rørte ved Jesajas munn med den. Det er et bilde på frelsen. Engelen hadde vært ved Golgata-alteret og hentet noe. Alteret var stedet for offer og forsoning av syndene. Hver gang en jøde kom med et offerdyr, ble han minnet om synden som måtte sones. Noen måtte dø, ettersom syndens lønn er døden.
.
På korset på Golgata skjedde den endelige soning av alle verdens synder. Da Jesus ropte: Det er fullbrakt på langfredag, var alt ordnet. Gud hadde tatt seg av hver eneste synd. Sønnen hadde betalt, og det var ikke mer å gjøre med det.
.
Nå kunne serafen hente et løfte fra dette alteret på forskudd og anvende det på profeten. Samtidig med denne berørelsen, forkynte han et herlig budskap for Jesaja: ”Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.” v. 7. Det løste han fra fortiden og synden og Guds dom. Den unge Jesaja stod der som et frigjort menneske med visshet om Gud var hans venn.
.
Ingen ting annet kan løse en synder. ”Sønnen betalte, la det være nok. Barn er du, barn får du være.” Åp. 1, 5 sier: ”Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod.” Der ligger grunnen til vår frelse. Har du også sett det? Da blir det ditt vitnesbyrd. Luther sier: ”Troen griper tak i den forsoning som Kristus har kjøpt oss.”
.
3. Da ser Jesaja de andre.
Han hadde sett sitt folk før. Han visste hvem de var. Men nå åpnes øynene og han ser dem på en ny måte. I v. 5 heter det ikke bare at han selv er en synder, men: ”jeg bor midt iblant et folk med urene lepper.” Han er ikke alene som en synder. Også de andre er syndere, og da er folket fortapt. Også de behøvde den renselse han selv hadde opplevd. Og dette så han i helligdommen.
.
William Booth er grunnlegger av Frelsesarmeen. Han sa en gan om sine kandidater og medarbeidere: Hvis de fikk bare fem minutter i helvete, var det all den utdannelse de behøvde.. Det var satt på spissen, men har en dyp sannhet i seg. Hvis vi kunne se inn i den forferdelige framtid vårt folk går i møte etter døden, ville vi gjøre alt vi kunne for å fortelle dem evangeliet og vise dem himmelveien.
.
Men mange synes å være uten dette syn på folk. De fleste er opptatt av at folk skal ha det godt her i verden, få arbeid, syketrygd og hjelp på alle måter. Da glemmer man gjerne evigheten. Alle mennesker går en evighet i møte, en tilværelse uten ende og uten håp. Slik er det med alle som lever i mørke og i synd, uansett om de er snille og gode og samfunnsnyttige.
.
Norge har mye over 4 mill. mennesker i dag. Men hvor mange av dem er frelst? I hele verden er det 4-5 milliarder mennesker, og noen sier at 20 % er nominelle kristne, kristne i navnet. Da er det 8-900 ganger Norges befolkning som er uten Gud. Trolig er det langt flere. Vi kan ikke regne med at alle nominelle kristne er gjenfødt og rede for himmelen.
.
Hjelp meg å skue med ditt blikk,
hvert folk som liv og grenser fikk,
å bære verdens nød og skam
med kjærlighetens offerbrann
til døden tro, tålmodig, sterk og fro.
.
4. Da fikk han kallet.
Det var ikke tvang, ikke eventyrlyst, ikke et forsøk på ”gjøre en innsats” som noen sier. Det var frivillig. Hvem vil gå? V. 8. Jesus behøver sendebud, noen som vil ofre seg uten å tenke på egne fordeler.
.
Kallet innebærer alltid et offer, og det kan være av ulik slag. Men det handler om å sette Guds rike først. Det er visst få som gjør det i vår tid. Vi er blitt så vant til talen om rettigheter. Da må vi spørre oss selv: Hvilke rettigheter har Gud fått i mitt liv?
.
Det rette syn på alt og det rette kall får vi i helligdommen, i Guds nærhet. I verdens larm og uro er det vanskelig å høre Guds milde røst.
.
Men Jesaja hørte den der inne hos Gud. Og han var nå rede til å svare: Her er jeg, send meg. Så langt vi vet var han tro mot dette kallet gjennom hele sitt liv. Tradisjonen mener at han led martyrdøden for sin profetgjerning.
.
Nå etterlyser Den himmelske Far unge mennesker som er villige til å gi sitt liv i Guds tjeneste. Der er ennå noen som ikke har hørt. Vi du gå? Da Herren hørte hans svar, kom budet tydelig, v. 9: Gå av sted! I begynnelsen fikk han et tungt budskap og fikk høre at folket ikke ville lytte til hans forkynnelse. De ville ikke omvende seg.
.
Likevel talte han mye og ofte om den kommende Messias. Han ble evangelisten i GT, som i kap. 53. Men det begynte med lydighet i Herrens tempel, og det fortsatte der. Skal du også gjøre det, gå ned på kne og overgi deg med alt til Gud? Da vil han også velsigne deg og gjøre deg til et lys.
Amen.
