MENIGHETEN RENSES
132) Neh. 13.
Vi har sett at det var mye bibellesning i Nehemias’ dager. Dag etter dag ble loven opplest for folket. Da oppdaget de at ikke alt var som det skulle være etter Guds vilje. Og kjennemerket på det ærlige sinn er vilje til å la seg rettlede og korrigere av Ordet. Det er en ”evig” forskrift. Vi har sett det før og vi får igjen eksempel på det. Flere ting fortelles om før Nehemias avslutter sin ”historie”.
.
I. De fremmede ble utskilt av Israel, v. 3.
I ”Moseboken” fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt skulle være med i Guds, menighet, (5. Mos. 23, 5f). Årsaken til forbudet var ulydighet da de ikke kom med mat til Israels-folket da de reiste gjennom landet og leide Bileam til å forbanne dem (4. Mos. 22), Nå ser vi at Israel er lydig straks de får vite Herrens vilje. Alle fremmede ble utskilt v. 3.
.
II. Ammonitten Tobias kastes ut av templet v. 4-9.
I Nehemias’ fravær, (v, 6), hadde ypperstepresten Eljasib latt Tobias ha tilsyn med kornkamrene i templet samtidig som en leilighet for ham ble innredet der. Tobias er identisk med han som gang på gang forsøkte å ødelegge gjenoppbyggingen av murene, (kap. 2, 19; 4, 3; 6, 1ff).
.
Men det var helligbrøde å la en hedning bo i forgården i templet. - Dessuten var det helt i strid med Nehemias’ framgangsmåte slik vi har sett det før. Og Årsaken til dette er nokså symptomatisk og vanlig: Slektskap og kjennskap. Eljasib og Tobias var i nær slekt, v. .
4. Derfor hadde han fått oppgaven. I kirkens historie har vi nok sett altfor mange eksempler på den samme synd. Men NT har strengere krav til tillitsmenn i Guds rike. (Tit. 1, 5.9.) - Nehemias gjorde kort prosess da han oppdaget ”det onde” som var skjedd og bød at rommene skulle rense.. v. 8-9.
.
III. Tjenesten i Guds hus gjenopprettes,
også den var forsømt i Nehemias’ fravær, v. 10-14. Når lederne er borte, blir mange ting ødelagt. Både levitter og sangere hadde forlatt tjenesten og flyttet ut til sin gård, v. 10. Og hvorfor? Folket hadde sviktet i sin givertjeneste! Tjenerne fikk ikke den lønn de behøvde. Også i Guds rike må tjenerne leve og ha nok. Også her har vi antagelig en parallell til senere tiders praksis. Predikanter og misjonærer skal ikke ha unødige økonomiske bekyrnringer. Det er heller ikke rett å gå til den motsatte ytterlighet. -Deretter innsettes rette tilsynsmenn for tempelkassene. - De ”ble holdt for å være pålitelige”, står i kontrast til behandlingen av Tobias. Sammenlign omtalen i kap. 10 og 12,44-47.
.
IV. Sabbaten ble helliget, v. 15-22.
Stikk i strid med Guds ordning var noen begynt å arbeide og handle på sabbaten. Endog i den hellige by Jerusalem foregikk dette. Og de tillot hedninger fra Tyrus å gjøre slikt. Nehemias gir dem en advarsel og gikk særlig i rette med ”de fornemme”, v. 17. De hadde ført vrede over Israel på den måten. Disse
fornemme har vi også hørt omtalt før de ville ikke delta i arbeidet
på muren, (3, 5), men ble oppfordret til det og trøstet av Nehemias, (4, 14, 19.20).
.
Nå ble byportene lukket i det solen gikk ned sabbatskvelden og
ikke åpnet før etter sabbaten. Dermed ble alle handelsmenn utelukket. Handlingen skulle også symbolisere at alt arbeid skulle stanse i denne tiden. Sabbaten var en hellig dag i Israel. Nå måtte den helliges i praksis, selv om man skulle gå hardt og bestemt fram, v. 20-21.
.
Her møter vi også et eksempel på at Guds folk hadde forkastet Guds ord og gått sin egen vei. Da er reformasjon nødvendig. For da er folket begynt på frafallets vei og behøver renselse. Det er ikke vanskelig å se likheten med vår tid.
.
V. Ekteskap mellom jøder og hedninger
er et annet eksempel på svikt i forhold til Guds vilje, v. 23-31. Tidligere hadde Esras arbeidet for å avskaffe slike urette forhold, (Esr. 9, 10), og i paktfornyelsen hadde folket «svoret en dyr ed» på at de ikke skulle gjøre slikt, (Neh. 10, 28-30). Moseloven var klar på dette punkt: Forbud mot blandede ekteskap, (5. Mos. 7, 3f). Men vi glemmer visst Guds ord så lett.
.
Kong Salomo blir tatt som eksempel på at denne synd kun forføre de beste, v. 26. Blandede ekteskap er troløshet mot Gud, ja, en stor ondskap, v. 27. Det skulle advare oss også i våre dager til forsiktighet. Vi er et adskilt og hellig folk. Derfor ser vi med sorg på at mange kristne ikke ser betydningen av det rene liv her. Gjennom hele Skriften ser vi at dette er et undergangstegn for menigheten. La oss alle gå tilbake til de gamle, smale stier.
.
- Et spesielt tilfelle tas fram: Jojada, ypperstepretens sønnesønn, var gift med datter til Sanballat - Nehemias’ andre erkefiende i gjen- oppbyggingens dager, (kap. 2, 19; 4, lff; 6, 1ff). Men Nehemias kunne ikke spare ham, selv om han var yppersteprestens slektning, v. 28. (Merk Eljasibs handlemåte i v. 7.)
.
Renselsen var fullført etter Guds ord, v. 29.31. Alle fikk tildelt sin spesielle gjerning. Hele tjenesten skulle fornyes. Avslutningen på denne boken gir nytt håp og nye syner framover. Slik er det alltid der renselsen og tjenesten blir slik Gud har vedtatt.
Herre, la det lykkes også i vårt land og vår tid.
---
