Jobs venner.
123) Job. 2, 11.
.
Det gikk rykte om Jobs tragedie. Også hans tre venner hørte om den. Det var trolig hans nærmeste venner vi hører om her: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. Det er deres samtale med Job som fyller det meste av boken, i tillegg til en fjerde person som kommer mot slutten, Elihu fra Bus i kap. 32.
.
Alle tre har mye å si til Job, og ikke alt er like fint for en stakkar som er i nød. For Job hadde det virkelig vondt nå. La oss se litt på disse samtalene mer generelt og sammenfattet.
.
1. En positiv side.
Først merker vi oss en positiv side ved disse tre. Etter at de kom til Job, satt de sju dager uten å si ett ord, v. 13. Det er en god evne for en sjelesørger. Det er ikke alltid råd og veiledning og forklaringer vi behøver i en vanskelig stund. Da er det bedre at noen lytter.
.
De la merke til at hans pine var stor, står det. Det viste utenpå Job at han var i nød. Da trenger vi tid til å summe oss, både den som lir og tilhørerne.
.
2. De sa for mye.
Den første feil de gjorde var å tale for mye. Det skjer ofte i kristne kretser også. Det er vel ment, men lite klokt. En som er i stor nød, har lite bruk for mange ord. Og det skjer gang etter gang med disse vennene. De har en ustoppelig trang etter å få si noe, og de tror sikkert at den som lytter, har bruk for det. Ellers hadde de rasjonert på ordene.
.
3. De ga svar.
Den andre feilen var at de ga sikre svar på noe som det ikke er svar på alltid. Det finnes svarløse spørsmål. De forstod ikke at på noen områder i livet, har vi ikke svar. Noen spørsmål og problemer kan bare Gud svare på. De må ofte stå åpne i denne verden.
.
Også her gjelder ordene om at Guds tanker er høyere enn våre tanker. Jes. 55, 9. Det koster for noen mennesker å innrømme det. Vi blir så små og hjelpeløse av det. Noen ganger er det bedre å ikke gi noen svar i det hele tatt. Hjelpen kan nettopp være at vi sitter like hjelpeløse som den lidende. (Dette gjelder selvsagt ikke i spørsmålet om bekjennelse av synd og talen om tilgivelse.)
.
4. Hvordan er Gud?
Den tredje feilen var at de talte galt om Gud. Det er farlig og fatalt. I kap. 42, 7 sa Herren til en av vennene: ”Dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.” Det er et avgjørende svar her, for det kommer fra Gud selv.
.
I lys av dette må enhver forkynner og andre kristne være veldig varsomme og stadig be: Herre, hjelp meg å tale rett om deg! Ellers kan vi føre folk vill. Det får evige konsekvenser for de som følger en urett forkynnelse.
.
5. Hva skal vi gjøre?
Kan vi lære noen få ting her om sjelsorgen. Folk har jo skrevet store bøker om det med vekt på menneskekunnskap og psykologi. Vi skal ikke forakte det når det er bygt på et kristent menneskesyn. Jeg har ikke noen kompetanse på dette området og skal være forsiktig med å si sikkert. Men noen enkle ting kan vi kanskje få nevne her:
.
- Tålmodighet er en god dyd. Noen ganger løser problemene seg med tiden. Det er ikke alltid svarene som er viktige, noen ganger er det bedre å kunne vente selv om det drøyer. For den som lir, er det ikke lett.
.
- Å bøye seg for Guds vei når han tillater lidelse, er også en kunst. Guds vei kan synes rent umulig noen ganger. Egentlig har vi ikke noe annet å gjøre enn å bøye oss for den. Det hjelper lite å diskutere med Gud.
.
- Å takke for det gode vi fikk. Der er alltid noe godt i livet. Takken kaster lys over livet og gjør det lettere å leve. Det er ikke så lett å takke for alt som 1. Tes. 5, 18 sier. Hemmeligheten er å begynne å takke for en god ting, og deretter husker du kanskje ennå noe du vil takke for i fortiden.
.
Da vil du kanskje erfare det som sangeren sier: ”Da kan det skje du vil takke for det som du gråt for en gang.”
.
