AVGUDSDYRKELSE
167) Dom. 17, 1-13.
(1)
Avgudsdyrkelse kan ta mange forskjellige former. I teksten i dag møter vi israelittenes liv i dommertiden. Her illustreres tydelig bokens siste ord: Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne (21, 25).
Hedenskapet hadde ennå makt i folket, de kunne endatil tilbe avgudsbilder. Dømmer teksten denne avgudsdyrkelsen?
Mikas opprettelse av en privat "helligdom" med egen prest kunne ikke være i overensstemmelse med Loven. Kan uvitenhet være årsaken? Mora ville trolig kjøpe sønnen fri fra forbannelsen ved å gi pengene til helligdommen.
Mika satte sønnen til prest selv om han trolig ikke var av Levis stamme, en like uhørt handling som å beygge et privat tabernakel. Mika har nok forstått at det ikke var rett etter Guds vilje. Den senere levitten skulle bøte på denne uretten. Hadde han forresten fullmakt til å innvie noen av dem til prest?
Alt dette viser hvor tilfeldig og vilkårlig gudsdyrkelsen her var. Bemerkningen om at det ikke var noen konge i Israel da, skal forklare disse uregelmessighetene (v. 6).
Mon ikke Mika var smittet av overtro når han slår seg til ro med at de ytre forhold var ordnet, v. 13. Vi hører ikke ett ord om det åndelige innhold i gudstjenesten.
(2) Dom. 18, 1-13. I KAMP FOR LANDET
Dans stamme hadde to bosteder i Israel. Det ene lå ved kysten nord for Filisterland. Men det må ha blitt for lite. I tillegg gjorde striden med filisterne det vanskelig å innta hele området de fikk tildelt. Derfor må noen ha søkt andre steder. Her får vi så beretningen om hvordan noen søkte nordover, til Hermonfjellet Kap.1,34 i nord. Kap.1,34. Men på den tid teksten behandler, hadde de ikke fått noen fast arvedel. Her kan det være ment en del av stammen ettersom det bare dreier seg om 600 væpnete menn (v. 16). Josv 19,40 Stammen hadde også fått sin lodd i Josvas tid.
Speiderne fra Dan kjente levitten på "røsten". Kan det være dialekten eller bønnen han bad?
Erobringen var enkel. På ruinene reiste de en ny by som de kalte Dan etter sin egen stamfar. Her ble senteret for avgudsdyrkelsen.
Hvor ble Guds vilje av i dette? Vi får et bestemt inntrykk av at gudsdyrkelsen var selvlaget. Bønnen i v. 5 blir dermed rent hykleri. Kan prestens ord i v. 6 ha en viss sannhet i seg dypest sett?
(3)Dom. 18, 14-31. DANS AVGUDERI
Dans stamme tok nytt land i nord og ville slå seg ned her. Og de tok Mikas helligdom med seg, og dermed ble avgudsdyrkelsen gjort "lovlig". En av stammene i nord hadde dermed innført sitt eget tempel i konkurranse med nasjonalhelligdommen.
Dette var rent tyveri og altså et brudd på den lov Dans stamme skulle følge. Kunne Gud velsigne et slikt folk og en slik erobring?
Det var enkelt å erobre La'is. Innbyggerne ante fred og ingen fare. Derfor var det heller ingen stor bragd å ta byen.
Vi får navnet på presten, Jonatan. Det er trolig levitten i kap. 17. Han var Mose sønn. I enkelte oversettelser står han som Manasses sønn. På grunnteksten er det bare en bokstav som skiller disse navnene. Rabbinere mente det var vanærende for Moses å ha en avgudsdyrker til sønn.
De lokket levittpresten ved å tilby større ære: hva er best for deg? spør de. En hel stamme og en hel ætt i Israel må da være større enn en enkel familie? Og med det var saken avgjort. Finner vi slike reaksjoner i kirkens historie - og hos oss selv?
Dan stamme har altså ikke vært av de "helligste". Kanskje det er meningen med profetien i 1. Mos. 49, 17. Og er det derfor den ikke er med blant de utvalgte på Sions berg (Åp. 7).
.
