Stammene blir velsignet.
181) 5. Mos. 33.
Ved slutten av livet har Moses mye å si til folket. Derfor finner vi her en lang avskjedstale før han dør. Her skal vi trekke ut noen vers og tanker fra den.
1. Guds mann, v. 1.
Velsignelsen begynner med å kalle Moses en "Guds mann". Det er en fin beskrivelse. En Guds mann er en som tror på Gud og tjener ham med et helt hjerte. Det betyr også at han er lydig mot Guds ord og bud og følger dem. En Guds mann skal altså rage høyt. Og det er bare en slik mann som kan velsigne noen, og i dette tilfelle Guds folk.
For å velsigne er å ta av Guds goder for å gi det til Guds barn. Det er en overføring av Guds eiendom til Guds barn. Hvordan kan en som ikke lever rett med Gud, ha adgang til Guds skattkammer og ha myndighet til å overgi noe til mennesker? Derfor skal vi være forsiktige med å ta oss til en tjeneste vi ikke er verdige til. Bare en Guds mann som Moses skal gjøre det.
2. Gud bevarer sitt folk, v. 3.
I dette innledningsverset sier han: Herren "elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord." Slik er igrunnen Guds barn. - Gud elsker oss - i den greske Septuaginta-oversettelsen står her: Han sparte sitt folk. Og den syriske Peshitta (v/Lamsa) har en utvidelse: Han skaffer dem det de trenger. Det er kjærlighet i praksis.
De hellige er i Guds hånd. Det var sant om Israel, og det er slik for oss som tror nå. Det taler om trygghet og omsorg og bevarelse. De hellige ligger for Guds fot - i ydmykhet og tilbedelse og underkastelse. I fortsettelsen av dette er det naturlig at de tar imot Guds ord. Å bli bevart ligger nettopp i å holde seg til Guds ord.
3. Aser stamme, v. 24ff.
Ingen av stammene får så store og vakre løfter som Aser og ordene i etterkant av hans løfte. Og vi vet at Anna Fanuelsdt var av denne stammen, Luk. 2, 36. Hun var profetinne og priste Gud da Jesusbarnet var i templet.
Moses ønsker at han skal være den kjæreste blant brødrene, v. 24. Han er ekstra velsignet og "dyppe sin fot i olje". Det er uttrykk for stor lykke og rikdom i et landområde ved kysten som gav rik grøde. Det minner oss om at vi kan være lykkelige og glade som kristne selv om vi ikke får en så fremtredende plass som f. eks. Juda som kongestamme og Levi som prestestamme. Aser er også trygg - låsen skal være av jern og kobber, v. 25.
De skal få styrke nok, v. 25b. Her kommer løftet: "Som dine dager er, skal din styrke være." Det har vært til stor hjelp og velsignelse for mange Guds barn. Vi forstår det slik: Uansett hvordan dagene og livet blir, skal vi få nok kraft til å klare dem. Slik sang også Lina Sandell i sangen: Blott en dag.
Gud er en bolig, v. 27. Han er den eldgamle Gud, fra evighet av uten begynnelse og ende. Hos ham kan en synder få bo og kjenne seg trygg. Når han er evig, er også hans armer det, og det er de som skal hjelpe og støtte oss. Derfor er det ingen som Gud, v. 26. Han farer over hele jorden med hjelp til oss som behøver det.
I ham skal vi få bo. Der er vår trygghet og frelse. Det skulle vi som Guds barn aldri glemme. Og du som ikke er det ennå:
"Skynd deg, skynd deg å ta, ta Guds rike i dag -
se, det venter, det venter på deg."
.
