fredag 5. februar 2010

124) Job 1, 18-22; 2,1-10.


Fristelse og prøvelse.
124) Job 1, 18-22; 2,1-10.
.
Her får vi se inn i fristelsen og prøvelsen som Job måtte inn i. Først må vi skille mellom disse to ordene. De uttrykker to helt forskjellige ting. Fristelsen kommer fra djevelen og sikter mot å forføre oss og dermed få oss bort Gud. Prøvelsen er fra Gud med tanke på å styrke oss i troen. Derfor kan Gud tillate mye i et menneskes liv. Vi forstår det ikke mens det står på, men i etterkant ser vi det ofte i et klarere lys. Det var noe Gud ville. Gud har alltid kontroll.
.
Vi ser her at Satan ikke viste noen medlidenhet med Job. Han kommer med en ganske voldsom lidelse som Job nok aldri hadde tenkt seg muligheten av. Barmhjertighet er et ukjent begrep for den Onde og skåner ingen. Her brukte han både naturkrefter og mennesker for å utføre sin vilje. Både den gang og senere har Satan fått anledning til å gjøre mye ondt. Vi forstår nok ikke helt hvor grusom han er.
.
Gud tillot altså at djevelen fristet Job nesten til grensen av det han tålte. Dermed kom Job i prøvelsens ild der han skulle bli lutret og renset i sin tro. Mange kristne har gått en slik vei gjennom lang tid i livet. De har hatt mange spørsmål som de ikke fikk svar på. Men vi må også vite at ikke alle troende kommer gjennom prøvelsen slik. Noen blir forbitret på Gud og kan ikke forsone seg med Guds handlemåte. La oss følge Job et stykke på vei her:
.
I. Hensikten med det som skjedde.
Hvorfor skjedde dette med Job? Og hvorfor kan det skje liknende ting med alle troende? Mange blir fortvilet når slike motganger kommer og vet ikke hva de skal tenke. Mangel på kunnskap om Guds handlemåter kan føre til mye tvil. Vi kan ikke gi alle svar på slike spørsmål, men vi kan nevne noe vesentlig.
.
1) Satan vil friste de troende. Hans mål er å føre oss til fall i synd og frafall fra Gud. Her stiller han spørsmål ved Jobs liv: ”Mon Job frykter Gud for intet?” v. 9. Satan mener at Job har en baktanke med å frykte Gud. Han vil ha fordeler av det. Det viser at Satan sår tvil om ekteheten i Jobs tro.
.
Slik vil han også gjøre med oss og vil vise at vår kristendom er falsk. Derfor er vi ubrukelige som kristne. Vi er bare hyklere. Det er hans tanke.
.
Anfektelsen i kristenlivet går nettopp på dette: Er det rett med meg? Eller er det sant at jeg er en hykler og bare er en kristen i navnet? Slike spørsmål kan slite et menneske ut og gjøre det ganske fortvilet. Da må en ”Job” prøve å huske at det er djevelens verk.
.
2) Gud vil prøve oss. Og da kan han tillate at mange ting skjer i vårt liv. Det er vondt å oppleve. Vi forstår ikke alt, og vi kan komme til å bedømme noe feil.
- Et viktig kjennetegn på om vår tro er ekte i slike stunder, er om vi går til Jesus med alt. Vi kan tale med ham også om det uforståelige. En troende vil i slike stunder synge og tenke slik:
.
Nei, for all den ting jeg visste,
kan jeg ei min Jesus miste.
.
II. Flere fristelser og prøvelser:
Satan får her tillatelse til å gjøre veldig mye med Job, v. 5-6. Og det er en stigning i lidelsene. Tenker vi et øyeblikk på vår egen tid, har mange mennesker opplevd mye vondt de siste hundre år. Det gjelder også kristne. Vi tenker på fangeleirer i Tyskland og Sovjet og Kina. Navn som Buchenwald, Sachsenhausen og Dachau er kjent for mange. Forfølgelsestidene både i den første kristne tid og i vår egen tid er også slike eksempler.
.
Selv om vi vet at slike ting kan hende, kommer det ofte overraskende på oss. Mange tror at slikt ikke kan hende i vår opplyste tid. Og derfor er mange ikke forberedt på noe slikt, selv om Bibelen taler mye om trengsler i den siste tid.
.
Vi ser på seks ting som skjedde med Job:
1) Han mistet hele sin eiendom.
Han hadde ikke fått den på urett vis, slik det f. eks. var med Sakkeus, Luk. 19. Job hadde arbeidet mye og strevd. Dette var livsgrunnlaget hans. Og på få timer var alt borte.
.
Det var en anselig eiendom: 7000 sauer, 3000 kameler, 500 par okser, 500 esel. Og alt sammen ble tatt fra ham. Den rikeste ble bankerott. Nå kan rikdom være et hinder for gudslivet, men det er ingen ting som tyder på at det var slik for Job. Han så ikke på rikdommen som en gud.
.
2) Han mistet familien.
Han hadde sju sønner og tre døtre. Alle sammen døde. Det var både en familietragedie og sorg, men også hans sikkerhet for alderdommen. Barna, og særlig sønnene, var de gamles ”alderstrygd” eller ”folketrygd” på den tid. Slik var det også i vårt land for ikke så altfor lenge siden.
.
Nå var alt borte. Det er alltid meningsløst og umulig å forstå. Hvorfor skal de unge dø? Hvorledes reagerer mange i dag på ulykker og nød? Vi har sett en utvikling fra bønn og overgivelse i Guds hånd til at folk banner Gud og nekter hans eksistens. ”Jeg vil ikke tro på en slik Gud!” sier noen. – Men Job var rolig. Han reiste seg ikke mot Gud.
.
3) Han ble syk.
Job mistet sin helse, 2, 7. Det var nok en fryktelig lidelse, og noen tror han var spedalsk. Som Lasarus var han full av sår. Det kom plutselig, og han kunne ikke forberede seg. Satan hadde tillatelse til å gjøre alt i dette tilfelle. Ingen har trolig lidd så mye som Job på så kort tid. Lidelsen er en tung prøve for mange mennesker.
.
4) Kona spottet ham, v. 9-10.
Det er ekstra tungt når de nærmeste håner oss og går mot oss. Det fikk Job oppleve. Nå var hans kone ledet og brukt av Satan til å friste mannen. Hun misforstod og kritiserte ham og sa: Bare gi opp!
.
Her er et eksempel på at familien ikke alltid er til hjelp i nød. Og da blir fristelsen ekstra tung. De som vi stolte mest på, ble en byrde og en fristelse. Vi vet ikke hvordan hun var som menneske, men kanskje hun var noe overflatisk i sin religion. Slike mennesker gir ofte fort opp. Ordet ble sådd på steingrunn og svir fort av.
.
Her ser vi at djevelen angriper familien. Den er fundamentet og grunnsteinen i samfunnet. Alt er bygt opp på familien: De nærmeste skal hjelpe hverandre, og familien gir trygghet og fasthet for den oppvoksende slekt. Det vet Den Vonde og angriper selve fundamentet for å rive alt ned. Det er hans strategi. I dag er det blitt tydelig på flere måter. Familievold i flere variasjoner er kjent, og familier blir splittet. Men det er ingen grunn til å gå bort fra prinsippet om familien som grunnvoll. Vi må heller sette mer inn på å hjelpe der det går i stykker.
.
5) Vennene kom, v. 11ff.
Noen av hans venner kom på besøk da de hørte om ulykken. Tanken var i utgangspunktet å trøste, men det ble til en lang anklage mot Job. Det meste av boka handler om det. De forstod ikke Jobs problem og gjorde vondt til verre. Det er ikke lett å trøste, og her må vi gå varsomt. Et stort problem her var nok at de ikke forstod Jobs situasjon, og de hadde kanskje liten evne til å sette seg inn i den.
.
6) Job hadde indre anfektelser og tvil, 3, 1.
Vi makter ofte å håndtere ytre og synlige problem. Noen ganger kan vi betale oss bort fra dem. Men det åndelige mørke er uutholdende i lengden. Det knekker den sterkeste person. Her står det om forholdet til Gud: Er jeg en rett kristen? Det er den største sjelenød et menneske kan komme i.
.
III. Hvordan virket det på Job?
Det skjer alltid noe med oss i tunge tider. Noen blir bitre og banner Gud. Det er en håpløs utgang av prøvelsen. Men hva med Job?
.
1) I kap. 1, 20-22 uttaler han: ”Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake.” Og i v. 22: ”Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.” Tvert imot tilba han Gud, v. 20.
.
Job så at Gud står bak alt som hender. Det er løsningen. Gud tillater noen ganger at noe vondt hender. Men også da kan vi synge: ”Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.”
.
2) I kap. 2, 10 blir det gjentatt: ”Under alt dette syndet Job ikke med sine lepper.” Og han spurte retorisk: Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke det onde? Det viser at Job hadde overgitt alt til Gud, både seg selv og alt det han hadde.
.
Det gjør alt lettere. Her er Job et forbilde for oss, Jak. 5, 10-11. Job var utholdende, sier Jakob.
- Så slutter vi dette med et vers av Rosenius:
.
Vel skifter sol og skyer i hjertet ofte om,
snart kald jeg er og tom.
Men jeg har lært betrakte: Hos Gud det skifter ei!
Jeg har nå lært forakte mitt hjertes ja og nei.
.