HERRENS PAKT
135) Neh. 10.
Etter bønne- og fastedagen (kap. 9), hvor levittene erkjente folkets synd og store nød, gjorde de en pakt med Herren, (9, 38). Den ble
underskrevet av folkets ledere med Nehemias i spissen, (10, 1.27).
Resten av folket svor ed på at de ville følge Guds bud, v. 28-29. Dette var sikkert oppriktig ment. Jfr. 2. Kong. 23, 1-3.
Paktens innhold var:
Flere avsnitt kan lett skilles ut:
l. Forbud mot ekteskap med hedninger, som Moseloven forbød -
5. Mos. 7,3.
2. Om sabbaten, at handel var forbudt og om sabbatsåret, som var
hvert 70. år. 3. Mos. 25, 2.7; 5. Mos. 15, 1ff.
3. Forpliktelse til å gi til Guds hus, v. 32ff, slik at ofringen og tjenesten kunne fortsette. 1/3 selek var mindre enn loven sa, 2. Mos.
30, 13, men er vel satt slik p.g.a. de vanskelige tidene (kap. 5).
- Igjen kastet de lodd om hvordan veden til tempelet skulle skaffes,
v. 34. Den skulle brukes til offeralteret. Likeså frukt, dyr m.m. -
Selv hverdagslige ting hører med i Guds rikes arbeid, ikke bare tale og sang. Vi må lære å se alt i Guds lys.
4. Forskrifter om tienden. v. 37-39. Levittene hadde som oppgave å samle den inn til forrådshuset. En prest av Arons ætt, skulle være med, antagelig som kontrollør og sikkerhet. Vi kan aldri være for forsiktige i økonomiske saker. Her kan vi så lett forgå oss, også når det gjelder penger til Guds sak.
Systemet med tiende, (10% av inntekter til Guds sak), er et bibelsk prinsipp, 4. Mos. 18,21f., som Jesus ber oss ikke å unnlate, Mt. 23, 23. Vi ville oppleve mer velsignelse i vårt liv om vi fulgte det og gav til Guds sak. Til og med levittene som levde av tiende skulle gi tiende til presten - 4. Mos. 18, 26f, Neh. 10, 38. Som misjonsfolk. bør vi også gjøre dette, for som Nehemias sa: ”Vi skulle ikke svikte vår Guds hus”! v.39.
