INDRE VANSKELlGHETER
138) Neh. 5.
Midt under byggingen av murene (kap. 4-6) opplever Nehemias at jødene selv lager vansker og er utro. Dette har alltid vært det verste i Guds rike.
I. FOLKETS KLAGE, v. 1-5.
Jødene hadde vendt tilbake til et fattig og utplyndret land. Derfor var det harde tider også materielt sett. Noen hadde for lite mat, andre hadde pantsatt sine eiendommer og andre igjen måtte låne for å betale skatt. Ja, de måtte endog selge sine barn som treller for å berge livet.
Under slike forhold er det ikke underlig at det ”reiser seg et stort skrik”. Kravet var: del med oss, ellers dør vi. Det er tydelig at noen rike hadde benyttet seg av de harde tider og skaffet seg rikdom på de fattiges bekostning, v. 7. Det er aldri Guds vilje.
II. NEHEMIAS IRETTESETTER, v. 6, 13.
Nehemias tok straks affære da han forstod folkets stilling. Han kalte sammen til folkemøte og talte sterkt til dem om uretten. Han ble hellig vred, men tenkte først grundig over saken, v. 7. Irettesettelse må alltid
gjennomtenkes først og skje i kjærlighet. Så irettesetter han lederne som hadde skyld og foreslo en løsning, v. 8-11: et ”jubelår” skal redde folket (5. Mos. 15). Selv går han foran med et godt eksempel, v. 10. Prøven på den rette leder er at han praktiserer sin lære. Guds dom over de utro er heller ikke utelatt, v. 13. Folket skal huske de har med Herren å gjøre. Folket gikk villig med på forslaget, v. 12. Deres ”Amen” bekreftet det.
III. NEHEMIAS’ EKSEMPEL, v. 14-19.
Han taler så om hva han selv har gjort for dem, at han aldri har vært til byrde for noen. Det sies ikke av stolthet eller æresyke, men for å påvirke jødene til å følge ham. Jfr. l. Kor. 11, 1: Ef. 5, l.
Han hadde fått en høy stilling (stattholder), men hadde selv ikke mottatt noe av det han hadde krav på, v. 14-15. Fordi han fryktet Gud, hadde han ikke utarmet folket med skatter, ikke kjøpt billig jord, men selv deltatt i arbeidet. I tillegg hadde han brødlfødt 150 mann samt hedninger som kom til ham. Han krevde intet av sin rett, for å hjelpe folket. Slik skal en sann Guds tjener være også i dag. Alt for andre, tjene og ikke herske. Først da kan vi forstå hans bønn til slutt, v. 19. Merk at også her står han til regnskap for Gud, ikke for mennesker. Det er bakgrunnen for bønnen.
I Nehemias’ og Esras bok finner vi ættelister over Israels folk etter hjemkomsten fra Babel, (Neh. 7, 10, 11, 12). Disse kan gi oss noen glimt inn i forholdene i Israel som vi ikke skal gå forbi her...
