JOB
126) Job 1, 1-5.
.
Historien om Job er merkelig på flere måter. Han er spesiell som menneske, men likevel opplever mange andre noe av det samme. Vi har visst alle litt av Job i oss. Han var en troende og blir slik også et bilde på de kristne. Slik er vi, om ikke i samme grad som ham.
.
I. Han var en troende, v. 1.
Vi vet i grunnen ingen ting annet om ham enn det som er skrevet i denne boken i Bibelen. Vi vet ikke en gang hvilket land eller landområde han bodde i, ikke hvor gammel han var og ikke hvilken tid han levde i. Slik er han nokså anonym.
.
Men Bibelen regner ham som en historisk person og ikke en sagnfigur eller en legende. Både Esekiel og Jakob skriver om ham. I Esek. 14, 14 og 20 blir han stilt sammen med historiske personer som Noah og profeten Daniel, og da er han selvsagt også historisk. Jakob skriver om tålmodighet og bønn sier: ”Dere har hørt om Jobs utholdenhet og sett den utgang Herren ga,” Jak. 5, 11.
.
Også NT regner altså med at han har levd, og leserne kjente historien. Det var ikke dikt og eventyr. Og denne mannen trodde på Gud. Vi ser tre ting om ham i det første verset:
.
1) Han var uklanderlig og ulastelig. Det viser at han var rettferdig for Gud, eller rettvis, som det står på nynorsk. Job var ikke ugudelig, han regner med Gud. Og vi vet at det blir et menneske bare av nåde ved tro. Det er en allmenngyldig sannhet som gjelder til alle tider i Guds rike. Vi vet f. eks. at Abraham ble frelst ved tro. Det samme skriver Paulus om.
.
Å bli rettferdig for Gud – slik at ingen kan klandre oss eller laste oss for noe ondt, betyr å få tilgivelse for sine synder og slik bli frikjent for Guds åsyn. Det er bare denne ene veien til Gud, nemlig Jesus selv. Joh. 14, 6. Det er også å erkjenne sin synd og bekjenne den for Gud. Da blir vi tilregnet Guds rettferdighet i Kristus.
.
Jeremia skriver slik: Herren vår rettferdighet, Jer. 23, 6. Og Malakia skriver om Messias som ”rettferdighetens sol” som kommer med legedom. Mal. 4, 2. Paulus sier noe om dette f. eks. i Rom. 3, 24 og 4, 5f.
.
Ingen blir ulastelig på noen annen måte. Og her taler vi om fullkommenhet for Gud og ikke blant mennesker. Da kan vi synge med frimodighet: Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i Kristus…
.
Rettferdigheten har også en annen side, nemlig livet vi lever blant mennesker her i verden. Det skal vi se på nedenfor.
.
2) Job fryktet Gud.
Han hadde ærefrykt og respekt for Gud. Han så opp til Den Allmektige, den høye og hellige Gud som Jesaja møtte. Jes. 6, 3. Det har Guds folk alltid gjort, mer eller mindre. Og det er et svakhetstegn i folket når det svikter. Nå er vi inne i en tid der nesten all respekt er forsvunnet. Mange tar ikke lover og regler så nøye, det ser vi i trafikken. Grensen mellom mitt og ditt blir borte, man forsyner seg av f. eks. offentlige midler når man kan.
.
Dette smitter også over på det åndelige. Gud er usynlig og blir borte for dem. Da blir det ikke så nøye hva vi tenker om ham. Hans lover blir også fjerne etter hvert. Hvorfor skal vi holde oss til en gammel bok? Spør de. Da er respekten for Gud oppløst.
.
Gudsfrykten er likevel viktig. Den er begynnelsen til visdom, sier Bibelen. Ordspr. 9, 10. Og den er det samme som å hate det onde, Ordspr. 8, 13. Gudsfrykt innebærer frykt for å gjøre Gud imot. Det blir å leve et liv etter Guds vilje. Job sier det samme selv i kap. 28, 28: Gud sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand. Det fører oss over i det enste:
.
3) Job holdt seg fra det onde.
Han levde med andre ord et rett liv, slik Gud ville han skulle gjøre. Og Salme 1, 1 sier at et slikt menneske er salig. Det betyr å unngå synder i gjerninger og ord. Tankelivet er dessverre meget vanskelig å styre. Men der er mange ting i livet Gud ber oss om å unngå og fly bort fra. Synden er skadelig både for oss selv, andre mennesker og røver ære fra Gud. Den hører ikke hjemme i et Guds barns liv.
.
Vi lykkes ikke så godt alltid. Det er vår stadige nød og sorg. Det går galt, kanskje når vi minst ventet det. Da har vi anledningen til å be om forlatelse. Uten denne åpne port, ville vi aldri nådd fram.
.
Se hvilket vakkert vitnesbyrd Satan gir Job i kap. 1, 8. Han gjentar det som står skrevet i v. 1, og samtidig sier han: ”Det er ingen på jorden som han.” Job var altså et unikt menneske. Få andre får et slikt vitnesbyrd. Job var en troende av høy kvalitet.
.
II. Han hadde ufrelste barn, v. 4-5.
Likevel var det noe hos Job som var sårt. Han har nok grublet ofte på det. Han hadde vantroende barn. Flokken talte sju sønner og tre døtre. Det var stort og viktig med mange barn i det gamle Israel, slik som det også var i vårt land i gammel tid. De skulle sørge for foreldrene når de ble syke og gamle. Det var ”folkepensjonen” på den tid.
.
Men de var ikke som far. De festet hver fødselsdag, og Job fryktet at det ikke gikk rett for seg. Det kunne være drikk med, og kanskje andre utenfor familien ville bli en fristelse. Det er alltid vondt for en troende når hans egen familie ikke tilhører Jesus. Det er en stadig nød og sorg, og vi føler oss så maktesløse.
.
Tenk om dine barn gikk fortapt? Eller søsken og annen slekt. Hva gjorde Job da?
.
Han ofret for dem. For hvert enkelt barn ga han et offer til Gud og gjorde soning for deres synder. Det var brennoffer han ga, og det var blodige offer til soning for synd. Han stod tidlige opp neste morgen og ba dem komme til offerstedet. Nå skulle de se på at faren ofret for dem! Slik ville han minne dem om alvoret ved å leve her i verden.
.
Kanskje hadde syndet. Han var ikke sikker, for han hadde nok ikke stått vakt hele natten og sett hvordan festet arten seg. Men det viser omsorg og nød og offervilje hos Job. Han gjorde noe og lot det ikke skure. –
.
Hvordan er det med norske hjem? Er vi for opptatt med det jordiske, karriere, økonomi og vår egen lykke – at barna frelse blir glemt i det lange løp? Har kristenfolket forsømt noe i sin barneoppdragelse? Det må hver enkelt tenke gjennom for Guds ansikt – og be om ny nåde også for det.
.
Dette skjedde, står det. Hver gang de hadde hatt fest. År etter år hadde han omsorg for sine barn. Han var utholdende og gikk tjenestens vei om det kostet. – Ordet for ”alltid” er på hebraisk: ”hele (alle) dagene”. Det understreker gjentagelsen og at han ikke ga opp. Dag etter dag skjedde det.
.
Paulus viser også en veldig omsorg for sitt folk i Rom. 9, 1f og 10, 1f. Legg merke til at det står i det avsnittet i Romerbrevet som handler om jødefolket. Det var sitt eget folk han gråt for.
.
Et sted jeg hadde møte, skjedde dette: Forsamlingen var liten og vi satt i lillesalen. Etter tale og sang sa møtelederen til en eldre mann: Vil ikke du avslutte møtet? Så reiste denne gamle mannen seg og sa: Dere vet at jeg har mange barn, og ingen av dem er frelst. Nå har jeg bedt for barna mine i 50 år og ser ingen frukt.
.
Det ble en underlig stund der i lillesalen. Vi følte oss på hellig grunn, vi hadde en bønnekjempe iblant oss. – Flere år senere var jeg i et annet bedehus i nærheten, og jeg fortalte denne historien uten å si hvem eller hvor det var. Etter møtet kom en mann til meg og sa: Jeg skjønte hvem du talte om. Han er dø nå, men eldste sønnen er blitt en kristen! Takk skal du ha for at du fortalte det, sa jeg. Mannen fikk altså bønnesvar etter at han kom til himmelen.
.
III. Han var rik, v. 3.
Det står også at Job var rik. En stor dyreflokk var rikdommen. Han hadde sju tusen sauer og tre tusen kameler og fem hundre par okser og like mange eselhopper. I tillegg var det en stor mengde tjenere i hjemmet.
.
Rikdom har alltid vært en fare. Den kan gjøre et menneske gudløs og føre det ut i nye fristelser og synder. Men Job ble bevart fra det. Han var ydmyk overfor Gud som hadde gitt ham alt. Paulus advarer mot dette: ”De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse” 1. Tim. 6, 9. Og han legger til i neste vers: Pengekjærhet er en rot til alt ondt.
.
Det skal vi passe oss for.
Job fikk oppleve at djevelen kom til ham og var interessert i ham. En rett kristen slipper ikke unna slike besøk og er ikke fri motgang, fristelser og anfektelser i livet. Det er angrep fra Satan.
Talen om bare lykke og glede og medgang i livet, er ikke fra Gud. Det har han vist her. Men han kan bevare oss gjennom alle slik farer, når vi legger oss i hans hånd.
.
Dra meg, o Jesus, dra meg skjønt ei,
Gaver jeg eier å bringe til deg!
Akk, kun et syndig hjerte er mitt,
Rens det, o Jesus, og gjør det til ditt.
.
.
