Bann i leiren.
175) Josva 7.
.
Akan tar av det bannlyste godset i Jeriko. Dermed lar Herren Israel tape i striden ved Ai, og Akan blir avslørt og straffet. Det er bakteppet for det vi skal minne om her. Vi legger først merke til at det bare var en eneste mann som gjorde dette. Det er et fint trekk ved folket, selv om vi godt kan tenke oss at flere tenkte på det.
.
Dernest ser vi at denne ene synd fra den ene mannen førte Herrens vrede over hele Israel, v. 1. Det viser ansvaret hver enkelt av oss har i Guds rike. Vi påvirker Guds rike på jord med vårt liv – til godt og til vondt.
.
Akans synd var mot Gud, fordi den var mot Guds ord og bud. Og han tok av det hellige, det som var innviet til Herren. I tillegg var Israels blitt advart mot en slik synd, kap. 6, 18f. Det han gjorde så ut som en liten synd, den skadet ikke noen og var skjult for de andre. Men Gud visste om det, vi kan ikke skjule noe for ham.
.
Da Akan ble avslørt, sier han noe som avslører hans indre og hans gjerning.
.
1. Han ønsket å få det.
Josva sa til Akan: Hva har du gjort, v. 19. Da erkjente Akan sin synd, men forklarte også hvordan det skjedde. Det forteller oss litt om fristelse og hvordan vi faller i synd. I v. 21 forklarer han det: ”Jeg så blant byttet en prektig babylonsk kappe og to hundre sekel sølv og en gullblokk som veidde femti sekel.”
.
Synet av jordisk gods og penger skapte en lengsel og et ønske i ham etter å få det. Se hvordan han fortsetter sin forklaring: ”Disse tingene fikk jeg lyst på.” Det samme står skrevet om Eva i Edens hage. Hun så at frukten var god å ete, 1. Mos. 3, 6. Det er ikke underlig at det tales om ”øynenes lyst” i Bibelen, 1. Joh. 2, 16.
.
Lot fikk anledning til å velge hvor han ville være med sine dyr, 1. Mos. 13, 10f. Og han tok det landet som han så var godt ved Dødehavet. Akan lot også synet bestemme, og det ble hans fall. Han fikk lyst på det forbudte, står det.
.
Forbudet har en egen evne til å skape lyst nettopp til det. Og som en har sagt: lysten styrte armen hans for å ta det. Et syn på det forbudte kan derfor være farlig for et menneske. Det hadde Job oppdaget, og han sa i en forsvarstale, kap. 31, 1: ”En pakt hadde jeg gjort med mine øyne, at jeg ikke skulle se på en jomfru.”
.
Vi kristne skulle derfor på en særlig måte vokte øynene. De er inngangsporten både til det onde og det gode. Spørsmålet er hvor vi ser. Jo mer vi ser, jo større lyst og ønske blir skapt i oss etter det. Bibelens ord til oss da er ”å ta enhver tanke til fange under lydighetens mot Kristus”, 2. Kor. 10, 5.
.
2. Han var ulydig.
Han tok noe av det som var bannlyst, v. 1. Han var ikke så grådig at han tok alt, bare noe. Men litt synd fører også skyld over oss. Vi må ikke tenke at en liten synd er ubetydelig fordi den er liten.
.
Gud hadde advart dem og sagt klart fra at de ikke skulle gjøre det: ”Men vokt dere vel for det som er bananlyst, så dere ikke først slår med bann og siden tar av det som er bannlyst. For da legger dere Israels leir under bann og fører den i ulykke” (kap. 6, 18). Derfor visste han hva han gjorde og handlet mot bedre vitende. Han syndet altså ikke av vanvare eller i uvitenhet. Dermed var det heller ingen unnskyldning for ham.
.
Fra denne synsvinkel kan vi se på Akans synd som hykleri. Han visste at han gjord noe galt, men valgte likevel det han hadde lyst til. En tid prøvde han å skjule sin synd ved å grave godset ned i jorden under teltet, v. 21. Det var først da han ble avslørt, at han erkjente. En slik erkjennelse har noe uekte i seg.
.
Bibelen sier at vi ikke skal elske verden og heller ikke de ting som er i verden. 1. Joh. 2, 15. likevel er det mange kristne som gjør det og driver det samme hykleri som Akan. Vi er i verden og skal bruke verden. Men vårt hjerte skal ikke henge ved den slik at den styrer vårt liv og handlemåte.
.
3. Han ble oppdaget og avslørt.
I v. 18 leser vi om Sabdis husstand som gikk fram for Josva, og Akan ble tatt ut ved Guds Ånd. Han var av Juda stamme. I møte med Gud kunne han ikke skjule noe. Han visste nok at ordet var sant som sa: ”Dere skal vite at deres synd skal finne dere,” 4. Mos. 32, 23. Denne ”lov” gjelder også for oss og for alle mennesker.
.
Vår erfaring sier også det. Mange prøver å skjule ugjerninger i mange år. Eller noen lever i hykleri der mennesker blir lurt til å tro de er sanne kristne. En dag kommer det fram og alle ser at de var mørkets barn.
.
Om ikke før skal det skje på dommens dag. Da må alle møte fram. De kan man ikke ”stikke av” slik mange prøver i dag. Johannes fikk se de døde stå for Gud, både små og store. Og de døde ble dømt, står det. Åp. 20, 12. Hvor mye bedre var det ikke om de erkjente her i livet! Den Onde lurer folk stadig vekk til å tro at alt er glemt av Gud, eller at Gud ikke er til og dermed slipper de oppgjørets dag. Så feil kan man ta.
.
4. Akan ble dømt.
Han ble funnet skyldig og han erkjente til slutt. Da han sa at han hadde grav godset ned under teltet, sendte Josva noen menn bort for å se om det var sant. Det skulle være det siste, synlige bevis mot Akan. Og det var slik han hadde sagt dem. Han skjønte at nå nyttet det ikke å skjule noe.
.
Alt ble lagt fram for Israels folk. Saken av klar og avgjort. De førte Akan, hans sønner og døtre og alt hans gods inklusivt det han hadde tatt opp i en dal. Der ble hele familien steinet av folket. De tente fyr på likene og godset og brente det opp. Synden skulle fjernes fra jorden. Deretter kastet de stein opp om restene som ei røys.
.
Da Josvas bok ble skrevet, lå den fremdeles der i Akordalen. Slik var den et vitne og bevis på Guds handlemåte med ulydige syndere. Akor betyr ulykke, og stedet skulle være til minne om denne Guds dom. Slik ble det en advarsel til resten av folket.
.
Til slutt skal vi minne om en annen synder i begynnelsen av Josvas bok. Det er Rahab, horkvinne som var til hjelp for Israels folk da de inntok Jeriko. Hun trodde og ble frelst. Josva 2, 1 og 6, 25; og i Hebr. 11, 31 er hun regnet merd blant Troens folk. Der vil vi alle som trår på Jesus, få lov å være med av nåde. Har du slått lag med Rahab, eller er du som en Akan?
.
