Hjemkomsten.
148) Esras 1.
Perserkongen Kyros gir jødene lov til å vende tilbake fra Babel til Israel. Det var Herren som vakte disse tankene i ham. Det viser at dette var med i Guds plan. Og jødenes ferd tilbake til israels land var etter Guds plan og Guds løfte. Han hadde talt til profeten Jeremias om dette: jødene skulle være 70 år i Babel og deretter vende hjem igjen (Jer. 25).
Nå var tiden kommet og Kyros lot det rope ut over landet. Slik var han og en Herrens tjener på tross av at han var hending. Gud kan bruke mange slags redskaper. Derfor kan Esaias kalle Kyros for Herrens salvede (Es. 45,1) og Herrens hyrde (44,28). Det var et profetisk ord om kongen.
Likevel var Kyros ydmyk - kanskje nesten en troende. Han erkjenner: Himmelens Gud hadde gitt ham alle land - og Gud hadde pålagt ham å bygge opp igjen templet i Jerusalem. Og dette skjedde i Kyros' første regjeringsår. Slik begynte denne kongen sin tjeneste og regjeringstid: Han lot Gud tale til seg og han utførte Herrens ordre. Det er en fin og rett begynnelse.
dermedgav han folk rett og anledning til å reise til Jerusalem. Måtte Gud være med dem, sa han. Kyros avlegger endog vitnesbyrdet: Israels Gud er den Gud som bor i Jerusalem. Det er godt for et land å ha slike ledere.
De andre som ikke reiste da, skulle gi gaver for å støtte arbeidet. Frivillige gaver til Guds hus skal også gis. Dette var altså en storstilt innsamling til Guds rike. Og det var nødvendig forat Guds plan skulle utføres. Tenk om vi kunne se det og være villig til å tjene Gud etter evne.
En del av Juda, Benjamin og Levis stammer drog så opp til Jerusalem. de to første stammene ble boende i og ved Jerusalem senere. Gud vakte slike tanker i dem, står det. Gud minte dem om gamlelandet, om det land Gud hadde gitt fedrene. De gjorde seg rede til å dra etter å ha bodd i Babel i 70 år. De var sikkert vel etablert i det hedenske landet. Mange av dem husket ikke engang gamle Jerusalem. Derfor måtte det bli et offer å dra. Men Gud bad dem å gå. Og da var de lydige. - Er det ikke slik med oss også? Vi blir lett fastgrodd i denne verden, men Gud ber oss å vende om og følge ham. Han vekker slike tanker i oss. På forskjellige måter minner han oss om sitt evige rike og den frelse som er ferdig for alle.
Folk kom med gaver slik kongen hadde sagt. Det var nødvendig både som proviant og for å bygge Herrens tempel. De gamle tempelkarene som var tatt med til Babel var gjemt og bevart. Nå ble de tatt fram igjen og returnert. Nebukadnessar hadde satt dem inn i sitt avgudstempel. Skattemesteren Mitredat hadde tilsyn med dem da de ble hentet og overrakt til Judas fyrste Serubabel (også kalt Sesbassar). Alt skulle gå rett for seg. Det er fint å lese hvordan en hedensk regjering handlet så rett og rettferdig. Og det var fordi Gud hadde påvirket tanken og viljen. Han kan bøye kongers hjerter som vannbekker, står det skrevet.
Skatten som ble brakt til Jerusalem var ganske anselig, bl.a. var det 30 gullfat og 1000 sølvfat - i alt 5400 kar av gull og sølv. Det må ha vært en stor rikdom og utgjort mange lass på reisen. Likevel skulle de tas med. For de tilhørte Herren. Og da er ingen anstrengelse for stor.
