"Så førte han meg videre--"
Det kan være en passende overskrift over dette avsnittet. Vi kan lett misforstå det ved å tro at vi kan bli bedre i oss selv som kristne. Det er ikke tanken her. Ved troen på Kristus er vi blitt fullkomne for Guds åsyn. For da er vi ikledt Kristus og eier hans rettferdighets drakt. Den er fullkommen på alle måter.
Her mener vi heller vokster i kristenlivet sett fra en menneskelig synsvinkel. Da lever vi et fremadskridende liv ved troen.
Vi har kanskje minner om ganger da vi tapte. Vi led nederlag i kampen mot konkrete synder, i kjærligheten til andre mennesker og i å gjøre godt mot andre.
Her blir profeten ledet framover i fire avsnitt i livet, og hvert av dem var på tusen alen. Det var som en ledelse fra synd til nåde. Noen ganger var det lang vei å gå, andre ganger kjentes det mye kortere. Erfaringer og opplevelser er så forskjellige. Skal vi våge å sette navn på noe av dette, uten at vi skal bli for skjematiske:
1. Anklene.
La oss si at det representerer den første frelsesopplevelsen. Det var begynnelsen på livet med Gud og frelsens vei. Det var stort. Tenk å få komme til Jesus med sin synd og tro at han tilgav alt. Vi ble nye mennesker. Det gamle var borte, og se alt er blitt nytt. Slik kjenner vi det. 2. Kor. 5, 17. Men det var bare begynnelsen. Mange skal leve i mange år som kristen og gjøre nye erfaringer med Gud.
2. På kne.
Etter nye tusen alen nådde vannet opp til knærne. Knestillingen har i alle år representert bønnelivet. Det er dessverre ikke så mye brukt nå, men var mye brukt i vekkelsestider. Bønnens vei er alltid åpen, og det er den beste tjeneste vi kan gjøre. Men noen ser ikke ut til å se det og bruker den sjelden. Hele kristenlivet er et bønneliv. Men det er perioder der vi har mer bruk for å bøye kne enn ellers. Det er også en vokster i bønnelivet, da vi forstår mer hvor viktig det er å be i alle situasjoner.
3. Hoftene.
Etter ennå tusen alen nådde vannet til hoftene eller lendene. Det står ofte som bilde på styrke og kraft. Det kan være et resultat av bønn sammen med studier i Skriften og prøvelser i livet med Gud. Noen ganger sender eller tillater Gud tunge tider i livet der trone blir prøvet. De som kommer gjennom dem uten å svikte, vil oppleve at troslivet blir sterkere, du stoler mer på Gud i alle situasjoner og våger å gå på Guds ord mer enn før. Du erfarer kraft i kristenlivet selv om du føler deg svak og liten i den selv. Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk, sa Paulus. 2. Kor. 12, 10.
4. Å svømme.
Nå var profeten kommet til veis ende. Nå måtte svømme, det var ikke noe å støtte føttene til. Han var på dypt vann. Når Gud leder oss ut på dypet, er det bilde på og uttrykk for at vi må stole helt på Gud. Til nå hadde hatt fast grunn under føttene. Nå var det slutt. - Slik kan en kristen oppleve det noen ganger. Ingen kan hjelpe meg, ingen menneskelige ordninger gjelder, jeg står helt alene med min Gud. Då får vi se at Guds løfter holder, jeg kan våge å stole på dem. Ordet taler om Guds hjelp når ingen annen kan gjøre noe. Her får vi på en spesiell måte svømme i nådens hav. Da står det: Han førte meg tilbake igjen, v. 6. Prøven var bestått.
Mannen hadde en målesnor i hånden. Han målte opp lengden gang etter gang. Og han vet hva vi tåler. Men han gikk stadig videre, til nye erfaringer med Gud.
Dette kan vær gode ting og gledelige dager. Det er lett å leve i en slik lys og herlig tid. De fleste av oss har att noen slike stunder. Andre får gå lange strekninger i et slikt sommerlandskap. Vi skal lære å takke for det. Ingen ting er selvsagt her i livet. Alt er Guds gave etter som vi trenger det.
Men det kan også komme tunge tider, med sorg og motgang, sykdom og vanskeligheter med andre mennesker og mye mer. Da forstår vi lite av Guds vei og handlemåte. Da er vi fristet til å tenke slik: Kunne jeg bare bli kvitt dette. I slike dager er det godt om vi kan forstå at det er mannen med målesnoren som leder oss gjennom det hele. Han kjenner terrenget og vet hva vi kan makte. Og da gjelder sangen: "Alt hva du sendte er trinn opp til deg."
Gud vil gjerne lede oss litt lenger inn i Guds ord. Der er mye rikdom som venter en troende. Der leser vi om Guds vilje og om hans store frelsesplan gjennom alle tider. Der finner trøst og møter tuktens ord når det er nødvendig. Men det gjelder også her å gå steg for steg. Vi kan ikke forstå eller huske eller bruke hele Guds ord på en gang. Men ved flittig lesning og mer inngående studie og gransking av enkelte avsnitt, ser vi dypere inn i Ordet - til vår egen og andres nytte.
Det siste stykket mannen vil lede oss, er over dødens elv. Det er de siste tusen alen. Da skal vi for alltid være i Guds himmel. Den siste fiende er beseiret, og foran oss ligger himmelriket, landet som virkelig flyter over med melk og honning.
La oss være villige til å bli ledet, slik at vi får bo i all evighet der vannet går ut fra helligdommen, og trærne skal bære frukt hver måned, v. 12. Det er himmelrikets herlighet. Åp. 22, 2.
