En Konge.
Hoseas 3, 5:
Israel har vært vantro og blitt straffet av Herren mange ganger. Derfor skal folket være uten konge og uten den israelittiske gudstjenesten. Det må være landflyktigheten i 1900 år etter Jerusalems fall. Terafim var avguder (1. Mos. 31, 19), og det antyder at folket skal bli verdslig i sin ferd. "Jødefolket skal i lang tid være uten både den sanne gudstjenesten og uten avgudsdyrkelse" (P. Fjellstedt).
Deretter kommer vekkelsen, v. 5. Folket skal omvende seg i den siste tid. De søker sin konge David. Dette er sagt lenge etter Davids tid. Den siste tid er Messiasrikets tid, oppfylt i Jesu komme og hans frelsesrike.
Her er derfor Israels omvendelse i den siste tid forkynt, da folket skal søke sin Messias på en helt ny måte enn før. Rom. 11, 26-27. De skal oppleve nåden i Kristus og tro forsoningen på Golgata.
Det er et ydmykt folk som kommer slik: bevende skal de søke Herren og hans gaver. Det siste ordet (gaver) er Tuv, som betyr det gode. og blir også oversatt velsignelse. Og Messias' frelse og rike vil bli noe helt nytt og godt for Israel og alle folk når de søker det.
Messias kalles konge i dette ordet, og det er en betegnelse vi ser flere ganger i Messiasprofetiene. Det taler både om hans kongedømme i våre hjerter i nådens tid, og om den siste tid da Kristus skal herske over verden og alle folk skal være lydige mot ham.
.
