50) Esek. 38-39.

Gog og Magog.
Esek. 38-39.

Disse to vers beskriver utvilsomt en framtidig krig, sett fra Esekiels ståsted. Kapitlene har også preg av endetidsprofeti. Men vi skal ikke bruke ordene slik her. For de taler om noe allment som opptrer i alle tidsaldrer. I den siste tid vil det så stige fram i større alvor. Det er krig og striden mellom det onde og det gode. Det har var helt fra syndefallets dag da Gud sa at han ville sette fiendskap mellom kvinnens ætt og slangens ætt. Det er i siste instans striden mellom Guds folk og det verdslige og syndige.

Gog er fyrsten i Magogs land, og han går til angrep på Israels land og folk. I den siste tid skal det skje for siste gang. Men det foregår hele tiden.

Vi ser på dette avsnittet på to måter.
1. En framtidig invasjon av Israel.
.
En gang i framtida vil det komme en militær invasjon fra nord. Det blir et angrep på Israel for å ta landet. Profeten skriver om det ut fra to synsvinkler. Først sier han at det er Gud som får Gog til å dra i krig mot Guds folk. I v. 4 sier han: jeg vil vende deg om ... og føre deg ut med hele din hær. Dette er med i Guds plan, for på den måten skal vise at Gud vil seire over Gog og alle fiender.

Guds fiender må mange ganger gå ærend for Gud uten at de vil det eller forstår at de gjør det. Det ser vi flere ganger i Israels historie.

Fra v. 10 ser vi så den samme kampen nedenfra der det er Gog som bestemmer seg for å gå til krig mot Israel. Tanker skal stige opp i hans hjerte, sier Gud, og han skal tenke ut en ond plan. Ser vi disse to ting under ett, ser vi at Gud står bak alt selv om mennesker mener de gjør det selv. Men alt som er ledd i Guds plan med Israel og folkene, vil Gud bruke for å frmme sitt rike.

I kap. 39 ser vi utfallet av krigen. Her ser vi at det er Gud som seirer og gjør Gogs rike og hær til intet. Det var viktig for jødene i Babel og hjemme å vite at det ville gå godt til slutt om de bare fulgte Guds vilje.

I v. 9 får vi et bilde av hvor stor fiendens hær egentlig var. Israel skal bruke fiendens våpen og utstyr til brensel, og de skal holde ved med det i sju år. Det må altså ha vært en mektig hær de møtte denne gangen. Og nå er det alltid fred.

Men det er også om å gjøre å holde landet rent i denne fredstiden. For nå lå det en mengde lik strødd utover slagmarken. Men de kunne ikke ligge der, de måtte i jorden. Derfor ble Gogs hær begravd utenfor land, i en dal øst for Dødehavet. Det var også en del av Guds plan. Alt skulle være rent i det nye landet. Og det var så mange lik at de begravelsen varte i sju måneder. Israels folk fikk igjen sitt eget land i dette nye fredsriket.

2. En åndelig strid.
Denne striden mellom Gud og hans fiender kan stå som "en spådom om, at heller ikke Guds nye folk skal leve uden kamp og strid," som C. Batholdy skriver i en kommentar. (Uten at det betyr at vi går inn for 'erstatningsteologien'. )

Som kristne har vi kamp mot alle vonde krefter, mot Satan selv, mot synden i oss og den vonde verden omkring oss. Det blir en stadig indre kamp så vel som en ytre så lenge vi er her i verden.

Men seieren er viss. Det er ikke vi som skal kjempe i egen kraft. Vi skal få oppleve at Gud styrer alt og fører det til seier. Vi må bare se til at vi har Guds fulle rustning på. Ef. 6, 11ff.

Så skal vi oppleve seierens dag, der hjemme i Guds eget rike.
Amen.