Dan. 12, 1-3.
En hovedsak i Daniels bok er kampen mellom Guds rike og verden. Den pågår stadig, og ordet viser at Guds rike skal seire til slutt. Her ser vi inn i framtida, Daniel er profet i betydningen av å se inn i det som skal komme. Det viktigste spørsmålet er: hvordan går det til slutt? Hvem vil seier, og hvordan skal jeg seire?
Her får vi noen sannheter om endens tid.
1. Trengsel.
Det er klar sagt her at det vil bli trengsel i endens tid, v. 1. Det taler også NT om. Med andre ord vil det bli motgang for Jesu navns skyld.
Nå har det alltid vært trengsel i Guds rike. Det er et tegn på rett tro og liv. Kristenlivet er det motsatte av verdens tankegang og levemåte. Kirkehistorien viser det som dermed bekrefter Bibelen. De sanne troende blir alltid forfulgt mer eller mindre (Apg. 14, 22). Mange satte livet til for Jesu skyld. Så sant vi lever rett og sant etter Guds ord, vil det forarge verden. Men kanskje vi er altfor lite salt i vår tid? Har sløvhet og verdslighet gjort oss redde for å skille oss ut og heise rent flagg?
Likevel sier Skriften at det skal bli en ekstra stor trengsel i den siste tid, kalt den store trengsel. Den blir større enn før både i intensitet og ved å omfatte hele kloden. Vi ser begynnelsen i f. eks. Russland og Kina i dag. Men det vil spre seg etter hvert som vi nærmer oss endens tid. En boktittel er talende her. Hans H. Kirst skrev boka ”Ingen går fri” i 1958. Slik vil det gå også her.
2. Oppstandelsen.
Ordet forkynner her at det vil bli en oppstandelse av de døde på den siste tid, v. 2. Det er altså noe etter døden. Folk flest lever som om dette livet er alt. Og det ser ut til at denne verdslige tankegang brer seg mer og mer. Filosofien i dag er: Vi har bare dette ene livet, la oss utnytte det og nyte det mest mulig. Det er en korintisk levemåte: la oss ete og drikke for i morgen dør vi (1. Kor. 15, 32). Og det skrev Paulus nettopp i sitt oppstandelseskapitel.
Bibelen sier: vi skal dø - men også stå opp igjen. Det kommer noe etterpå. Grava er ikke slutten. Det er alvoret i tilværelsen.
Men oppstandelsen blir dobbel. Verden vil da bli delt etter Guds egen målestokk. De rettferdige skal oppstå til evig liv. De skal nyte evigheten i Guds himmel og den nye jord. Det gjelder alle de som tok imot Jesus som sin frelser og lever i ham. De urettferdige skal oppstå til evig avsky og skam. Det er fortapelsen med et evig skille med Gud. Det var de som sa nei til Guds frelse i Kristus - selv om de ellers var bra mennesker.
Det er bare disse to evigheter og muligheter. Jesus talte på samme måte til jødene, Joh. 5, 28f. Hvor blir din plass?
3. De frelste.
Hovedsaken i Guds ord er spørsmålet: hvem blir frelst - og hvordan? De frelste er de rettferdige, Guds folk. De er oppskrevet i boka, v. 1b. Men det er ikke alle mennesker selv om de er snille og gode menneskelig talt. Gud vil holde regnskap med oss. Og han kjenner alle som er oppskrevet i livsens bok. For de er oppskrevet med ”lammets røde prent”. Salme 87, 5-6. I Luk. 10, 20 sier Jesus at disiplene skulsle glede seg over at navnet var oppskrevet i Livsens bok.
Det er de som tror på blodet. De vet at Jesus døde for deres synder og at det er nok til frelse. De har ikke noe annet å stole på. Frelsen er av nåde.
Dette avgjør evigheten. Om noen ikke fantes oppskrevet i Livsens bok, ble han kastet i ildsjøen. Åp. 20, 15. Det er Guds ord. Slik står det skrevet.
4. Lønn.
I vers 3 tales det om lønn for de frelste. Det er et merkelig ord. Frelsen er av bare nåde. Ingen blir frelst som lønn for noe de har gjort. Likevel tales det om lønn. Det er flere grader: som himmelhvelvingen og som stjernene. De frelste får del i den himmelske glans, men det ser altså ut til at de får det på litt forskjellig måte - alt etter den tjeneste de har hatt på jord.
For lønnen må ha med tjenesten å gjøre. De som var med i arbeidet for Gud og ledet noen til Jesus, de skal stråle i himmelen. Men også det er nåde. Ingen har krav på lønn, og det er uverdig å gå til tjenesten med tanke på å få lønn.
Men den omtales altså i Skriften. Også i NT tales det om kroner og kranser med forskjellige navn: ærens uvisnelige krans (1. Pet. 5,4), rettferdighetens krans (2. Tim. 4,8), livsens krone (Jak. 1, 12) - og om skatter i himmelen (Mat. 6, 20) og en profets lønn (Mat. 10, 41f).
Vi er kalt til tjeneste for Gud i hans misjon. Og han skal sørge for å belønne sine tjenere på rettferdig vis.
Din rikssak Jesus være skal
min største herlighet...
b) Deretter byder han Daniel å forsegle alt det han har forkynt ham, inntil endens tid, v. 4-
Det Daniel videre får høre, forstår han ikke, og det blir heller ikke nøyere forklart for ham.
Men han får høre at han skal hvile og oppstå til sin lodd ved dagene ende, v. -13.
.
