Amos 4, 12.
Rede til å møte Gud!
Alle mennesker må møte Gud en dag. Bibelen taler om flere slags møter. Det kan være selve omvendelsen og frelsen som er et møte med Gud. Og gjennom livet får vi leve med Gud hver dag, og det er i grunnen et kontinuerlig møte med Gud. Noen ganger får vi spesielle møter med ham – det er også stort. Til slutt kommer så det store stevnet – ”då alle fram skal stemna til himlens port…”
.
Det er dette møtet Amos skriver om her. Herren har advart Israel, men de vil ikke høre og være lydige mot Ham. Det gjelder alle folk og det enkelte menneske. Gud kaller oss alle til omvendelse. Den som ikke vil ta imot, må oppleve et annet møte, når alle ufrelste mennesker skal stå for den store hvite trone og gjøre regnskap for sitt liv. Og denne dagen er nærmere nå enn noen gang før. (Jesu gjenkomst kommer først, men det er ikke tema her.)
.
Hvordan blir dette møtet? Vi kan vite litt om det ut fra Bibelen.
.
1. Et stort møte.
Etter Bibelen vil det bli et veldig møte. Johannes så de døde, små og store, stå for Gud. Åp. 20, 12. Vi må forstå det slik at alle døde møter fram der. Hele verden ellers er tom for mennesker. Ingen kan lure seg unna, alle millioner på millioner blir kalt fram av Gud til tidenes største regnskapsdag. Og den vil komme selv om mange tviler og benekter det. For Gud er suveren på alle måter. Du skal regne med at dette vil skje!
.
Gud vil finne alle døde. Både havet og dødsriket og døden må levere fra seg alle som er der, Åp. 20, 13. Ja, hele folkeslag skal møte fram, Mat. 25, 32. Ingen har noen gang sett en slik forsamling som dette. De kommer fra Europa og Amerika, fra Asia og Afrika. Du ser folk som levde for mange tusen år siden, og slike som lever nå.
.
De står for Gud. Det betyr at de er anklaget av Gud for sine synder. Her på jord rømte mange av dem fra Gud og alt det kristelige. Det er ikke mulig på den siste dagen. Jorden er tømt for mennesker og alle er for tronen.
.
2. Et underlig møte.
Det siste møte på jord er ikke bare stort, det er underlig. For der blir alle like. Konger og slaver, prester og tjenestepiker er like. Ingen kan ta på seg en embetsdrakt og be om å bli behandlet på en skånsom måte av den grunn. Der er ingen høye herrer og fine fruer på dette møtet.
.
Paulus skriver til menigheten i Filippi, kap. 2, 10-11 at alle kne skal bøye seg i Jesu navn. Og hver tunge skal bekjenne at Kristus er Herre. Her på jord var det mange som bannet i Jesu navn. Dermed hånte de ham og forkastet hans herredømme. På dommens dag vil Gud endelig få overbevise dem at han lever, og det må de erkjenne og si fram. Blir ikke det underlig?
.
3. Et alvorlig møte.
Ingen vil våge å skjemte eller rope hånsord til Den Allmektige på den dagen. For da kommer regnskapet fram og den store revisjonen. De som har fusket med sitt livsregnskap her i verden, vil se at de gjorde feil. Gud vil peke på hvert enkelt punkt som er galt. Alle synder som ikke er oppgjort og tilgitt her i livet, vil bli hentet fram. Det du gjorde og det du burde ha gjort må du svare for.
.
Ja, til og med hvert eneste unyttig ord må du da gjøre regnskap for. Mat. 12, 36. Jesus sier til disiplene at menneskene skal gjøre regnskap for hvordan de har forvaltet de gaver Gud har gitt oss. Luk. 16, 2ff. Livet blir undersøkt og ransaket på en måte som aldri skjedde her i verden.
.
Da vil mye komme fram i dagen. For verden skjuler nok mye nå, og mange forsøker å glemme sine feil og mangler. De mener at mye var ubetydelig og slett ikke så alvorlig ment. Og så viser Gud dem den egentlige mening med det som ble gjort, sett fra Guds side. Og da er det den som gjelder!
.
4. Et avgjørende møte.
Regnskapens dag ender med en fellende dom. Åp. 20,12. Gud står på sin dommertrone og har det siste ord for hele verden. Det blir en alvorlig stund. Har du ikke tenkt på det? Da er alle ting avgjort. Du kan ikke anke til en høyere rett, for Gud er Høyesterett. Det nytter ikke å klage eller å innynde seg med dommeren. Han er upartisk.
.
Da vil nok mange våkne, de som sover her i verden når det gjelder åndelige ting. De frelste skal gå inn til Guds herlighet for alltid, Mat. 25, 34. Og de gudløse skal oppleve den evige ild. Mat. 25, 41. Det er for sent med en forandring. Den må skje her og nå i nådens tid.
.
DERFOR: Bered deg å møte din Gud! Slik stod det i den gamle oversettelsen (NO-30). Denne beredelse skjer ved å møte Gud her i tiden til et fullt og helt oppgjør med fortiden. Det betyr at du erkjenner din synd og ikke forsøker å pynte på noe eller unnskylde noe. Så ber du om forlatelse. Den eneste grunn til at Gud kan forlate deg, er at Jesus døde i ditt sted og tok på seg straffen. Når vi ser det, blir det i grunnen bare takk igjen. Takk Gud, at du er så god. Tenk at du frikjenner meg fra all synd og skyld av bare nåde. Ef. 2, 8.
.
Da kan du gå frimodig framtida i møte og behøver ikke å frykte for dommens dag.
.
