Palmesøndag.
Kap. 9.
I dette kapitlet er en klar Messiasprofeti. Det Sakarias vil er å vise at den endelige redning kommer når Messias er her. V. 9 ser ut til å stå isolert, men det er egentlig svar på spørsmålet: Hva tid kommer den nye tid? Jo, sier ordet her: Når Messias kommer. Det er mange profetier om Messias i GT, helt fra 1. Mos. 3,15 om kvinnens sæd som skal seire. Hele GT er en forberedelse for Jesus. Noen ganger er de klare og konkrete, som Mika 5,1.
Her er det en konkret dag det gjelder: Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem, og Sak 9,9 blir sitert i Mat. 21,4f: For at det skulle oppfylles. Det betyr at Guds ord er pålitelig. Det som er skrevet vil skje.
Her har vi flere ting om Jesus:
1) Han kommer. Det ble sagt 500 år før han kom. det var et budskap om at Gud kommer til menneskene med hjelp. Det er sant historisk - han kom om det gikk lang tid. Og det er sant nå: han kommer i Ordet, i forkynnelsen ved sin Ånd.
2) Han er konge - din konge kommer. Som konge er han leder og hersker og skal styre historien og folket i framtida. Fangeskapet var forbi i 538, men var folket da overlatt til seg selv? Hva ville skje nå? Hvorledes ville det gå?
Svaret var klart: Herren skal være konge. Det gir trygghet. Og jødene visste at Messias skulle være konge. Det ser vi av deres reaksjon da han kom: de ville gjøre ham til en jordisk konge og viste dermed at de hadde misforstått hans kongedømme.
Det ser vi også da vismennene kom fra Østerland ved juletid. De spurte: Hvor er den jødenes konge som er født? Da yppersteprestene svarte Herodes. sa de: I Betlehem. de viste med andre ord til en Messiasprofeti. De trodde han var en politiker som skulle befri dem fra Roms herredømme.
Nei, han var en fattig og liten person menneskelig talt. Han kom ridende på et esel palmesøndag. Det gjorde aldri en romersk keiser eller datidens konger. De kom til hest. Men Jesus ville vise folket hvem han var ved dette sitt første komme. -
a) Nå er han en åndelig konge, fra NTlig tid. Han skal herske i våre hjerter og liv. Han styrer oss ved sitt ord og sin Ånd. Selv sa han det slik: Mitt rike er ikke av denne verden, Joh. 18,36. Guds rike er innen i dere, Luk. 17,21. Da Pilatus spurte om han var konge, kom svaret: Jeg er konge, Joh. 18,33 og 37. Og Paulus skriver til de kristne i Korint: Vi forkynner Kristus Jesus som Herre, 2. Kor. 4,5.
Her mangler det visst mye iblant oss.
b) I endens tid skal Tusenårsriket opprettes. Det er delte meninger om det. Men jeg tror det vil bli et synlig rike, uten at vi har fått vite så mange detaljer om det. Vi får nøye oss med de få glimt Bibelen gir. Det er trolig da kap. 14,9 oppfylles: Da skal Herren bli konge over hele jorden. Det har aldri skjedd før. Og i Åp. 20,4 er sagt: Noen skal herske sammen med Kristus i tusen år. Det blir et synlig bevis på Guds makt. Nå er den som oftest skjult for menneskene. Men en dag vil han vise seg! Og profeten Jesaja 2,2 får et glimt av denne tida: Det skal skje i de siste dager… v. 4: de skal ikke lenger lære å føre krig. Da er freden opprettet på jord, den som ingen verdslig makt kan skape. Da skal han også komme til hest, som verdens hersker og leder, Åp. 19,11.
c) I evigheten skal han være himmelsk konge for evig, Åp. 21-22. Alt vondt er borte, det er evig fred og glede på jord.
3) Messias er rettferdig. Nebukadnesar hadde tatt folket til fange i år 597. Og det var ikke rettferdig, og i denne tida hadde de opplevd mye vondt. Det har jødene gjort senere også - både i Spania, Russland og Tyskland - i Holocaust, i konsentrasjonsleirer.
Messias er anneledes. Han gjør alt rett. Er det da underlig at jødene lengter etter Messias og sitt eget land? De har lenge brukt denne hilsen når de møttes i fremmede land: Neste år i Jerusalem [hasjaná habá birusjalájim].
Denne Jesu rettferdighet må vi forstå på minst to måter:
Nå vil han frelse fra synd og alt vondt og gjøre oss rettferdige for Gud. Han kan det, for han har allerede gjort opp for alt og betalt vårt skyldbrev. Rom. 3,26 sier: så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Gud handler rett når han tilgir synderen i Kristus! Jer. 23,6 sier rett ut: Han navn er: Herren, vår rettferdighet.
Og i dommen skal Gud dømme rettferdig. Kan Gud sende skikkelige folk til helvete, spør verden. Er det kjærlighet og rettferdighet? Biskop Schjelderup sa i 1953 som svar på Hallesbys tale i januar: "For meg hører læren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kjærlighetens religion." Og 4. mars s.å. sa han: "Jeg mener å ha et kall til å forkynne der kjærlighetens evangelium som Kristus har gitt oss."
Det er ikke bibelsk tale. Det er å forvrenge Guds ord til egen fordel og å tale for å tekkes mennesker. Og et slikt kall er ikke et profetord fra Gud, men et selvlaget kall. Gud kaller aldri i motsetning til sitt ord.
4) Messias er full av frelse og skal tale fred. Her er nok til alle, og frelse er målet for hans komme. Og hans fred skal nå fra hav til hav - i Tusenårsriket og i evigheten.
