Din konge - Palmesøndag.
Sakarias 9, 9:
I dette profetordet knytter vi tanken tilbake til kap. 2, 14: "Fryd deg høylig og gled deg, du Sions datter." Her er virkelig en grunn til glede. For her taler han om Messias som kommer og blir hyllet som konge.
1. Profeten taler om framtida. Jerusalems konge skal komme. Det er ikke samtidshistorie for Sakarias eller den nærmeste tida etter. Ordene sikter mot Kristi komme og ble oppfylt palmesøndag.
2. Messias kalles her konge. Han er Sions, Jerusalems konge. "Se, din konge kommer til deg." Folket ventet en lederskikkelse, en konge som i Davids tid. Han må være stabil og pålitelig - i motsetning til de mange konger i Israel som ikke var det.
Da Jesus kom som oppfyllelse av disse profetiene, kom han som konge. Det ser vi både av den forventning som knyttet seg til hans fødsel og barndom, og oppfatningen av ham senere f. eks. ved hans død. De vise menn kom til Jerusalem med spørsmålet: "Hvor er den jødenes konge som er født nå?" (Mat. 2, 2). Da de så stjernen og fulgte den, tenkte de at han måtte være i Jerusalem, landets hovedstad. Derfor spør de etter kongen der. Her er det også interessant å se at Herodes og innbyggerne i Jerusalem straks forbinder dette med Messiastanken. Han går til de skriftlærde med spørsmålet: Hvor skal Messias bli født?
Ordet i Luk. 1, 26ff er også viktig her. Maria får besøk av engelen Gabriel som sier om Jesusbarnet: "Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme." (v. 32-33). Her er det sagt så klart som det kan sies at Messias er konge. At det er et uvanlig kongedømme går fram av at Gud skal gi ham det, og at det skal være evig og uten ende.
Det er også av stor betydning å se Pilatus' spørsmål til Jesus: "Er du jødenes konge?" (Joh. 18, 33-37.) Jesu svar er klargjørende: "Mitt rike er ikke av denne verden...Jeg er konge." Vi forstår dette slik at hans rike er et åndelig rike, han bor og hersker i våre hjerter. Han sa også: "Guds rike er inne i dere" (Luk. 17, 21). Og det er slik Guds rike er i dag. Det er åndelig også i denne betydningen: Guds rike er ikke etter denne verdens vesen. Det har en annen karakter enn denne verden.
Profeten beskriver så Messiaskongen, hvordan han er:
a) Han er rettferdig - motsatt denne verdens herskere. Jødene har både før og senere opplevd mye av deres urettferdighet. Men Messias skal ikke være slik. Han er selv ren og rettferdig og handler med andre på rett vis. Og Jesus oppfylte dette på fullkommen måte. Han var i alt som et menneske - dog uten synd (Hebr. 4, 15). Og han gjorde ikke synd (1. Pet. 2, 22).
b) Han skal være full av frelse. Det var hans egentlige gjerning. Engelen sa til Maria før han ble født: "Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder" (Mat. 1, 21). Det er fellesnevneren for hele Jesu gjerning. Ingen andre kan utføre en slik oppgave. Uttrykket "full av frelse" må vise at her dreier det seg om noe mer enn et vanlig menneske. Han skal frelse verden fra synd og skyld og gi oss barnekår hos Gud.
Mange jøder forstod nok ordet frelse i en mer nasjonal betydning: Messias skulle befri folket fra undertrykkerne, fra romerne. Derfor ville de bokstavelig talt gjøre ham til konge, Joh. 6, 15.
3. Messias skal være fattig og ydmyk. Han skal komme ridende på et asen. Han er helt ulik de verdslige kongene med prakt og herlighet. Folket kjente Babylons prakt og storhet, men deres konge skulle være av et annet slag. Han er ydmyk og skal ånde av fred.
Aseninnen taler om ringhet, slik Kristus kom i skrøpelighet som et menneske og la av seg himmelens prakt. Fil. 2, 6ff. I 1. Mos. 49, 11 blir også asenet satt i forbindelse med Messias. Fredsfyrsten (Shilo) kommer på et asen. Også Talmud taler om asen i forbindelse med Messias.
Joh. 12, 12-16 gir oss visshet om at profetordet er en profeti om Jesus Kristus. Når Johannes forteller om Palmesøndag, siterer han dette verset og sier: "Dette skjønte ikke disiplene fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham."
La oss ta med en liten detalj her: Profetien nevner både asenet og folen. Matteus var oppmerksom på det og passet på å få det med i sin fortelling: "Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den" (Mat. 21, 2). Så gikk også denne lille detaljen i oppfyllelse. Det var en guddommelig profeti, og derfor måtte det skje slik. Flere ganger sier Matteus: "Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten" (v. 4). Vi kan bare undre oss over den guddommelige nøyaktighet. Når Johannes bare nevner en, er det selvsagt fordi Jesus bare kunne sitte på ett dyr.
4. Messias skal være fredsfyrste, v. 10. Krigen er slutt og alt skal være fred. Bibelen taler om fred i flere betydninger.
a) Hjertefreden som frukt av syndenes forlatelse er noe alle Guds barn opplever selv om de ikke alltid erfarer den følbare fred. Freden mellom Gud og den frelste synderen er opprettet.
b) Israel skal en gang bli et samlet rike og bo trygt i sitt eget land. Vi tror at alle 12 stammer skal være representert i "hele Israel", og freden skal rå i Midt-Østen. Messias skal tale fred også til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav. Det er tale om et verdensomspennende og universelt rike. Jfr. Sak. 8, 20-21. Da vil englesangen utenfor Betlehem få en større oppfyllelse enn vi har sett til nå: Fred på jorden.
5. Messias skal befri fangene fra brønnen, v. 11. Brønnen var ofte brukt som fengsel, f. eks. for Josef (1. Mos. 37, 24) og Jeremias (Jer. 38, 1-13). Som regel betød det dødsdom, at fangen var uten håp der nede. Det var umulig å redde seg selv, brønnen var smalest oppe. Denne brønnen var uten vann, står det. Og det er en viktig detalj, fordi det viser at det var et lite håp for fangen. Hvis brønnen ble fylt med vann, ville fangen straks drukne. Så lenge den var tørr, kunne han håpe at noen drog han opp.
Dette er et vakkert bilde på mennesket i forhold til synden: De er fanget av den og overgitt til døden. Men det er et håp: Messias kom for å befri dem. Han skal fri dem fra brønnen og sette dem på en klippe. Salme 40.
Slik var Jesu oppgave. I sin programtale i Luk. 4, 18 siterer han Jes. 61, 1f. Der profeterer Jesaja at Messias skal forkynne fangene at de skal få frihet. Og Jesus sa at hvis Sønnen fikk frigjøre dem, ble de virkelig fri. Joh. 8, 36. Det er Jesu gjerning.
6. Han kunne befri dem for sitt paktblods skyld. Det er frihetens grunn. Alle jøder kjente begrepet paktblod. Det viser tilbake til lovgivningen på Sinai og ofringene. Pakten ble inngått med blod, bilde på døden og soningen. På grunn av dette kunne og ville Gud redde Israel fra Babel som var deres fangenskaps "brønn" på Sakarias' tid. Og på grunn av paktsblodet i den nye pakt på Golgata, kan han redde oss fra evig død. Når synderen ber om nåde for Jesu skyld, løftes han opp fra brønnen og inn i friheten.
