En utro kvinne.
Hosea 2, 13-23.
.
Israel blir framstilt som en utro kvinne, for di folket var utro mot Herren. Det bildet er ganske vanlig i GT. Gud er god, v. 8, men folket er vantro og utro mot sin Herre.
.
Slik er det med oss også. Vi ligner ofte på det gamle Israel. Mennesket er seg selv likt til alle tider. Derfor finner vi mange fellestrekk hos alle folk. Vi er skapt av Gud og er underlagt skjebnen etter syndefallet. Denne arven kan vi ikke komme bort fra.
.
Det står også fast at Gud er god, og at hans godhet skulle drive oss til omvendelse. Rom. 2, 4. Det ser vi dessverre lite av. Menneskene velger stort sett å gå sin egen vei. Og det er alltid til vår egen ulykke.
.
Og hva er Guds reaksjon?
I en verden der alle nå skal være like og alle skal gjøre som de selv vil, er det faktisk vanskelig å forstå for noen at Gud i det hele tatt kan og skal reagere. Vi har jo lov til alt, og vi er vår egen herre og lykkes smed, som filosofien er i dag.
.
Men Gud føyer seg ikke etter tidens krav og skiftende mote. Han er stabil og solid fra evighet av. Derfor vil nok han reagere uavhengig av det godtfolk mener og tror. Teksten viser oss litt av det.
.
1. Straff.
”Jeg vil straffe henne,” sier han, v. 13. Hennes smykke og pryd som nevnes her, er uttrykk for det indre liv som er opptatt med verden og de jordiske ting og hedningenes guder. Det taler ikke så mye om ytre, konkrete smykker. Men ofte forteller det mye om vårt indre liv.
.
Hovedsaken var likevel det Jeremia sier i sin bok kap. 2, 32: Israel har glemt sin Gud i lang tid. ”Dager uten tall” viser at det ikke er et øyeblikks forglemmelse, men en praksis og vane som har pågått i årevis. Folket lever på hedensk vis og følger deres skikker.
.
Derfor må Herren dømme og straffe. Det betyr ikke alltid en evig dom. Dommen hører ofte til i historien for å vekke og kalle menneskene tilbake til sin Skaper og Herre.
.
2. Gud lokker og taler vennlig.
Hvis Gud ville straffe i vrede og bli ferdig med sitt folk, kunne kan ved et åndepust ta livet av alle. Men det var ikke hensikten. Han vil gjerne ha sitt folk tilbake og gi dem derfor nye anledninger til å vende om. Er vi på vei bort fra noe, må vi snu for å komme tilbake. Det er det Herren arbeider med.
.
”Jeg vil lokke henne,” sier han. Da mener han ikke å lure folket inn i noe skummelt. Å lokke er her et positivt uttrykk for vennlighet og kjærlighet. På engelsk (King James) er brukt et uttrykk for å tiltrekke seg eller sjarmere (allure). Et par andre oversettelser har enda sterkere ord om det. I Holmans bibel står det: Jeg vil overtale henne. I den engelske oversettelse av den syriske Peshitta er verset slik: Jeg vil trøste henne. I den nye Levende Bibel står det: Jeg vil vinne henne tilbake ennå en gang. Guds hovedhensikt med alt folket er å vinne dem og frelse dem.
.
Så vil han lede henne inn i ørkenen, slik han gjorde med Israel etter utgangen av Egypt. Der var ikke de kana’aneiske avguder med sine fristelser. En jødisk oversettelse har derimot dette: Jeg vil lede dem gjennom ørkenen. De skal få komme til et nytt og herlig land. Dommen er blitt en ny anledning ved vennlighet og kjærlighet.
.
Ja, Israel skal oppleve ”en håpets dal”, v. 15, med nye tider og en rik framtid. Ulykken er snudd til håp, som i Josva 7, 24f. Der ble Akan steinet i Akors dal på grunn av hans synd. Nå er den blitt til håp, fordi Gud er kjærlighet.
.
3. Trolovelse.
Herren vil gi Israel en ny anledning, og det viser han på en sterk måte her. Han vil trolove seg med folket, v. 19. Og nå taler han om framtida: For det skal vare for evig tid. Det skal skje i rettferdighet og rett og miskunnhet og barmhjertighet. Og Herren skal være trofast, v. 20.
.
Trolovelsen var på den tid en rettslig pakt på samme måte som en ektepakt. Men den kunne oppløses, det ser vi av forholdet mellom Josef og Maria, Mat. 1, 18-19. Herren kunne hatt god grunn til å støte Israel fra seg på grunn av hennes utroskap. Men Guds vesen er troskap. Han gir oss alltid en ny sjanse. Har vi brukt den rett?
.
Nå skal forholdet være evig. Det gjelder Israel i dag. Han vil aldri svikte sitt kjære folk om de ikke alltid lever rett.
.
- Og da skal Gud høre bønner på en ganske ny måte, v. 21f. Her er vi trolig den messianske tid da alt skal bli nytt. Det betyr også at Gud vil vedkjenne seg folket. De skal ikke lenger være et folk som Gud ikke kjennes ved, som i kap. 1, 6-10. Nå skal Gud selv si til folket: Du er mitt folk og jeg vil miskunne meg om deg, 2, 21. Folket skal svare: Min Gud! Det er en personlig bekjennelse, tiden i synden og verden og blant avgudene er slutt.
Amen
