Det nye templet.
Esek. 40-43. Profeten Esekiel ser nå noe nytt, et nytt tempel stige fram for hans bevisshet. Han var fremdeles i Babel, og han visste at det gamle templet var ødelagt av Nebukadnessar. Spørsmålet reiste seg i mange jøders hjerter: Er alt håp ut nå? Skal vi aldri komme tilbake, og vil det aldri mer bli offer og samling på tempelplassen?
I slike stunder er ikke svaret så opplagt. Profeten hadde fått flere antydninger og profetord om en ny framtid. Men templet har alltid stått i en særstilling for jødefolket. Esekiel var nok mye opptatt av det.
Da fikk han nye syner, og de gjaldt nettopp tempelbygget. Hva mente Gud med det?
Han vil sikkert hjelpe sitt folk, det er hovedsaken for ham. Og i den situasjon de var i da, ville han oppmuntre og gi nytt håp. Og det gjør han ved å vise at de skal få et nytt tempel, en ny gudstjeneste der og komme tilbake til sitt land. For mange av de yngre i Babel var det likt med et nytt land. De hadde aldri vært der før.
Noen tolker ordene om templet historisk og bokstavelig, and åndeliggjør alt og lar det gjelde for oss kristne. De første kan ikke finne noe historisk tempel som har vært som dette Esekiel så. Og de siste står i fare for å bli subjektive og legge noe inn i teksten som ikke hører hjemme der. Et tredje syn er profetiske ord om Israels framtid, særlig i Tusenårsriket.
Vi kan ikke ta stilling til dette her. Mange som arbeider med dette avsnittet i Bibelen, synes det er ekstra vanskelig. Derfor skal vi være forsiktige med å slå noe fast nå. Det er kanskje først i lys av oppfyllelsen vi kan forstå det. Men vi kan bruke noe av dette til åndelig oppbyggelse.
Målestang.
Vi legger merke til at Esekiel ble ledet til Israels land i et syn, og der var det en mann med en linsnor og en målestang, 40, 3. Det profeten fikk se og oppleve, skulle han senere forkynne for Israel, v. 4. Det var altså noe som var viktig for Guds folk.
Nå ser han hvorledes mannen målte de forskjellige avstander og ting de møtte. Gud er alltid nøyaktig med det han gjør. Her skal ikke være tilfeldigheter. Det minner oss om at frelsen skjer etter en guddommelig plan fra evighet av. Og den blir nøye fulgt. Det ser vi bl.a. av profetier om Jesus komme som blir oppfylt i minste detalj. Der er en bibelsk tegning for alt som skal skje i Guds rike. Og da er det så nødvendig og viktig at vi følger beskrivelsen i Guds ord. Vi må alltid følge målestangen.
Tempelbygningen.
Esekiels tempel er større enn tabernaklet som jødene hadde i ørkenen, men stemmer bedre med tempelbygningen i Jerusalem. Vi legger merke til at Gud vil ha et sted på jord der vi kan tilbe ham og tjene ham. Det skjedde i ørkenen og senere i Jerusalem. I Babel hadde folket derimot ikke noe samlingssted eller tempel. De bodde heller ikke på samme sted, men var spredt omkring i et stort land.
At Gud nå viser profeten et tempel, viser at han ville oppmuntre dem m.h.t. framtiden. Folket skulle en gang få komme tilbake til landet. Da ville Gud sørge for at de fikk et gudshus, et nytt tempel. I vår nytestamentlige tid er det på en annen måte. I den nye pakt skulle de ikke være avhengig av et bestemt sted. Hovedsaken var da at vi skulel tilbe Herren i ånd og sannhet. Joh. 4, 23-24. I vår tid behøver vi egentlig ikke store kirker og katedraler. Vi kaller dem gjerne "Guds hus", men det betyr ikke at Gud bare er der. Våre lokaler har vi bare av praktiske hensyn. Et friluftsmøte er like mye en katedral som Nidarosdomen åndelig talt.
Guds herlighet.
I kap. 43 ser vi at Guds herlig kom og fylte templet. Da Israels folk ble ført i landflyktighet og templet ble ødelagt, forsvant også Guds herlighet. Det ser vi i kap. 10, 4: Den løftet seg og flyttet seg bort fra tempelplassen. Det samme ser vi i kap. 11, 23: Den løftet seg opp fra byen til et annet fjell. Det ble som et midlertidig hvilested.
Nå kom herligheten tilbake. Det er også en profeti. Folket skal igjen få oppleve Guds nærvær og hans velsignelse. Nå står det at Guds herlighet drog inn i huset, 43, 4. Slik skal vi få regne med Guds nærhet når vi lever åpent med ham. Men synden skygger for Guds velsignelse. Mange troende ser ut til å tillate synd i sitt liv. Om de bekjenner og ber om nåde for det, vil Gud gi dem full oppreisning. Men de har mistet noe vesentlig: Guds velsignelse over hele sitt liv. Derfor skal vi leve forsiktig og være redd for synden. Det er alltid djevelens fristelse.
.
