Nahum 3, 1-4.
1. Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve.
2 Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn,
3 fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper,
4 til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster.
Her taler profeten om Ninives synd og dommen over den. Her viser han som Bibelen ellers at dommen er rettferdig. Gud må handle slik med folket. Det er også forbilde for oss alle og Guds behandling av mennesker som lever i synd. Det gjelder både i såkalte ”kristne land” og blant hedninger. Det betyr folk som ikke har hørt Guds evangelium. Gud må etter sin natur handle rettferdig med alle.
Profeten Nahum skriver om fire synder i disse versene. Vi kan godt si at de er representative for alle senere tider. Det syndige menneske er uhyggelig likt i alle kulturer og århundre.
1. Først kaller han Ninive for blodstaden, v. 1.
I første rekke er dette konkret ment. I denne byen fløt det blod, eller dråper av blod som C. F. Keil sier. Gud tar hver dråpe uskyldig blod alvorlig. Matthew Henry sier at det skjedde ved urettferdig krig, eller ved urettferdig offentlig dom, eller ved mord. Gud vil dømme alt.
Når Ninive var en stor og rik by, hadde det trolig for en del skjedd på bekostning av andre. Slik er det ofte: Andre må betale for de rikes rikdom ved utnytting og list.
Vi hører også om at Babel har gjort den samme synd: "Vé den som bygger en by med blod og grunnlegger en stad med urett," Kap. 2, 12. Og Esekiel kaller Jerusalem for blodstaden, Esek. 24, 6. Det er eksempel på at syndene ofte er de samme til alle tider.
2. Dernest er Ninive full av løgn.
Der blod blir utgytt er ofte sannheten borte. Der synden rår, er sannhet og ærlighet bannlyst. Og der sannheten er borte, overtar løgn og alle andre synder. Svik og falskhet er bare frukter av løgnen, og ingen vet hvem de kan stole på. Derfor blir samarbeid med andre vanskelig, for alle vil utnytte alle.
Løgnen fører så til vold, plyndring og tyveri. Grådigheten er ofte stor i slike miljø. Og da betyr gjerne ikke et menneskeliv noe.
3. Ninive kalles nå "den store skjøge." V. 4.
Det kan bety at hor og et fritt sexliv florerte. Uteliv i denne forstand fører ofte med seg annen utglidning også, som avgudsdyrkelse. Ved mange avgudstempler var det tempelskjøger der man dyrket gudene på denne måten.
Men ordet kan også bety at byen lignet en skjøge. Folket drev åndelig hor ved å dyrke andre guder og fornektet den ene sanne Gud. Slik blir ordet brukt i Bibelen. Frafall fra den sanne Gud er utukt og hor og blir dømt av Gud. Som en skjøge lokker til seg menn og tar betaling for sin ”tjeneste”, har Ninive lokket til seg andre folkeslag og narret dem.
Den ser fager ut, men bak fasaden skjuler det seg synd og vondskap og all den smerte som det fører med seg.
4. Hun kan sammenlignes med en trollkvinne. V. 4.
En slik kvinne hadde stor makt over folk, og mange trodde på dem. Når hun sa noe som skulle skje i framtida for eksempel, ville det forfølge dem som ei makt. Slik hersket hun over mennesker. Her kunne hun også bruke svartekunster og ble selv brukt av vonde åndsmakter. Hun kunne til og med selge mennesker, ja, hele stammer med sine kunster. Det er klart at mange levde i frykt for dette.
Straffen og dom.
Ingen synd skjer ustraffet. Dommen vil en dag komme. Gjengjeldelsen vil nå alle syndere. Profeten ser inn i framtida, og merker fienden som kommer. Gud bruker mennesker til å utføre sin dom i vår tid som da. Han ser og hører ”svøper som smeller og vognhjul som larmer; hestene jager i vilt trav og stridsvognene hopper larmende avsted. Ryttere stormer fram; det luer i sverd og lyner i spyd. Drepte styrter om i mengder. Det er ikke tall på de falne.” (Fr. Wisløff).
Heller ikke vår tid går fri dommen. Vi må lære å se at mye av det vonde som skjer, kan være Guds måte å vekke oss og straffe synden på. Det er sikkert ikke alltid tilfelle, for naturen er underlagt synden, Rom. 8, 19-22. Men vi gjør vel i å tenke at Gud kan tale til oss på en ytre måte også i dag.
Men en dag kommer den endelige dom. Det vil dette ordet minne oss om også. Men Gud drøyer i sin nåde og langmodighet – han vil gi alle en sjanse til å vende om.
Har du gjort det? Nå er det tid! Kom i dag mens kallet og Gud er nær.
