En hersker over Israel.
Mika 5, 1
.
Mika var profet samtidig med Jesaja. Det ser ut til at denne tida var rikt benådet av Gud. Han viste seg for folket og gav dem rike løfter om framtida. Det er kort tid før folket i Israel (Nord-riket) skal føres bort til Assyria. Disse to profetene i Sør-riket får da flere profetier om en ny og bedre tid for hele folket.
At denne profeti er om Jesus, er vel så klart som det kan bli. Da de vise menn fra Østerland kom for å besøke og tilbe den nye kongen i Israel, ble yppersteprestene og de skriftlærde bedt om hjelp. Og spørsmålet var: hvor skal Messias bli født? Kunne Skriftene gi beskjed om det?
Ja, de kunne det. Straks ble Mikas bokrull tatt fram og kap. 5, 1-2 sitert. Her står det at Messias skal bli født i Betlehem, Davids by. Mat. 2, 4-6. At de tok Bibelens ord alvorlig, ser vi tydelig av v. 8. Der ber kongen dem å dra til Betlehem for å se det som er skjedd.
Disse ordene viser med all ønskelig klarhet at jødefolket trodde at disse versene handlet om den kommende fyrste, Messias. Det var de ikke i tvil om.
Men også vanlige mennesker regnet ordene for messianske. Det ser vi av Joh. 7, 41-42. Her diskuterte man hvem Jesus kunne være. Noen sa det ene, noen det andre. Noen hevdet da: Han må være Messias. Og da kommer denne interessante bemerkningen: "Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var?" Her må de ha tenkt på Mika 5.
Ser vi litt nærmere på ordene hos profeten, får vi flere opplysninger om Messias, som altså er Jesus fra Nasaret.
a) Først: han skal bli født i Betlehem, Efrata. Det var en by i Sørriket, i Juda ikke langt fra Jerusalem. Dette er en liten detalj og synes ikke å ha så stor betydning. Men det viser at Herren er nøye med sitt ord og lar det skje slik det står skrevet. Det skaper tillit til at den Allmektige står bak sitt ord. Da de vise menn kom, viste det seg at denne detaljen fikk betydning. - Vi kan også legge til at det var en annen by ved navn Betlehem som lå i Galilea, i Sebulons område. Gud har i profetien sørget for at folket skulle finne den rette byen, den som lå i Juda.
b) Videre ser vi at Messias var et menneske i og med at han skulle fødes av en kvinne. Han var ikke et overnaturlig vesen eller en mystisk gudeskikkelse som samtidige religioner talte om i Middelhavsområdet. Messias skal lokaliseres til en bestemt by i et bestemt land. Det må være en av grunnene til at denne detaljen er kommet med i profetordet.
c) Videre beskriver profeten Messias som Gud. "Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager," v. 1. Vi vet ikke hvor mye profeten har forstått av dette, men det er uvesentlig. Saken var at Messias skulle være både Gud og menneske for å bli noe fullstendig nytt for oss. "Her tales slik ikke bare om hans menneskelige, men også om hans guddommelige fødsel, som Guds enbårne sønn, født av Faderen fra evighet" (P. Fjellstedt). Fra NT faller det klart lys over dette. Og forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, Jonas Myhre, skrev i Lutherstiftelsens Bibelværk 1917: "Hans opprinnelse og framtreden begynner altså ikke med hans fattige fødsel i Betlehem. Det er dunkle ord, som lar oss ane, om det ikke uttrykkelig sies, at denne konge er noe annet og mer enn et menneske. I dem er gjemt hans fødsel fra evighet av og Guds åpenbaring ved ham i skapelsen og i menneskeslektens og særlig Israels historie."
Han skulle være både Gud og mann. Som menneske skulle han stige ned til oss i vår synd og elendighet og gå inn i våre kår. Det var nødvendig for å forstå oss og kunne ta på seg vår synd. Som Gud var han i stand til å frelse, med guddommelig makt og myndighet. Dette ble oppfylt. Det ser vi bl. a. av Fil. 2, 6-8: Jesus gav avkall på Guds skikkelse og tok en tjeners skikkelse på seg. Men hele tiden var han Gud av natur.
Her stod striden i den første kristne tid. Mange viktige sider ved Jesus ble det nødvendig å forsvare. Men ingen ting var så viktig som dette overfor hedenske religioner og filosofi. Et høydepunkt var kirkemøtet i Nikea år 325 mot Arius. De kirkelige "symboler" (trosbekjennelser) vitner sterkt om denne kampen. I den Nikenske bekjennelsen står det slik: "...født av Faderen, av samme vesen som Faderen...og som ble menneske" (fra år 325 og revidert senere). Særlig tydelig er det i den Athanasiske bekjennelse, punkt 28-30: "(Jesus) er både Gud og likeledes menneske...fullkommen Gud, fullkomment menneske." Den er fra ca. 600 e. Kr. Vi kjenner den samme striden igjen i vår tid i den liberale teologi og om "den historiske Jesus".
d) Messias skal ha kongemakt, han skal være en hersker i Israel. Og når Jesus kom, ble han kalt konge - i åndelig forstand.
e) Han skal være hyrde og ikke en ond hersker, v. 3. Han skal vokte sin hjord. Denne tanken er utbredt i Bibelen, og henger nok sammen med at jødene var et hyrdefolk. Det ble direkte oppfylt i Jesus, Joh. 10, 11: Jeg er den gode hyrde. Dette viser tryggheten for Guds folk. Kristus skal styrke og herske over oss, men også vokte oss. Han har overtatt ansvaret for sine. Sml. Salme 23.
f) Denne profetien er verdensomspennende, v. 3. Messias skal være stor "til jordens ender". Det må bety at budskapet om ham og dermed om hans rike skal nå ut til alle jordens folk. Det skal bli et universalt rike der alle folkeslag er representert. Dette står i kontrast til Israels folk i GT (og senere) som et mer isolert folk. Men vi finner tanken igjen i misjonsbefalingen, Mat. 28, 18-20. Evangeliet skal nå ut til alle folk før Kristi gjenkomst. Mat. 24, 14.
g) Noen hevder at vi finner antydning om jomfrufødselen i v. 2: "da hun som skal føde, har født". Hvis ikke noe ekstraordinert var ment, ville en slik setning her være noe unødvendig. Jes. 7, 14..
h) Messias kommer i ringhet. Han skal fødes i en av de små byer i Israel og ikke i et kongelig palass i Jerusalem. Men han skal være av Davids hus og ætt ved å fødes i Davids by. Luk. 2, 4. Mat. 1, 1.
