Fredsfyrsten Shilo.
212) 1. Mos. 49, 10.
.
Da Jakob ble gammel, samlet han sine sønner omkring seg og velsignet dem. Samtidig profeterte han om det som skulle skje i de siste dager (1. Mos. 49, 1). Sml. 5. Mos. 33. Dermed er det sagt at utsagnene er framtidsrettet. For en vesentlig del gjelder de Israels bibelske historie ettersom profetiene er rettet til hans tolv sønner. De ble som kjent stamfedre for Israel.
.
Men en av profetiene går på en spesiell måte utover denne ramme og sikter mot Messias. Det er ordene til Judas stamme, v. 10-11. Den gjelder selvsagt også Israel, men strekker sine armer utover til alle jordens folk, slik velsigneslen til Abraham også gjør. 1. Mos. 12.
.
Dette er det første sted i Bibelen som tydelig omtaler en person som skal herske over alt folket. Her tales om kongespir i Juda lenge før kongedømmet oppstod, og om herskerstav som ikke skal vike fra Juda før han kommer.
.
Han kalles "Fredsfyrsten", på hebraisk "Shilo". Flere oversettelser er mulig, og noen bibler oversetter ikke ordet. En ny norsk oversettelse i 1966 har: han som skal ha den. Og den gamle syriske Peshitta (ved Lamsa) oversetter: han som eier den. Ordet Shilo kommer av det hebraiske ordet Shalah, som betyr å hvile, å være trygg (jfr. Shalom = fred). Noen oppfatter altså ordet som egennavn og oversetter Shilo. De aller fleste jødiske og eldre kristne kommentarer er enige om at dette er en Messiasprofeti. Nyere fortolkere mener nok at ordet omtaler Davids rike, og en norsk kommentar nevner over hode ikke Messias.
.
Her bygger vi på den forståelsen at det gjelder Messias, oppfylt i Jesus fra Nasaret. Om ham finner vi denne forkynnelsen her:
.
1. Messias kalles fredsfyrste, iflg. norsk oversettelse.
Om Jesus kan det i sannhet sies at han er fred, gir fred og skaper fred. I en annen Messiasprofeti kalles han også Fredsfyrste (Jes. 9, 6). Her står et annet uttrykk på grunnteksten: Sar Shalom. Og Jesus sa om seg selv: Min fred gir jeg dere (Joh. 14, 27). Paulus sier Jesus er vår fred, at han gjorde fred og forkynte fred (Ef. 2, 14-17). Dette skjedde på korset. Den store forutsetningen for fred mellom Gud og mennesker, mellom jøder og hedninger, og fred i vårt hjerte er Golgata kors. Først når vi får hvile der, opplever vi freden.
.
2. Messias skal komme.
Han er framtidig på dette tidspunkt. Mange mener nok at det sikter til Davids kongedømme. Men han var bare en mellomstasjon eller et forbilde på Kristus. Intet av det som sies om Shilo passer helt og fullt på David. Han var bl. a. en krigens konge mens Messias kom med fred.
.
3. Folkene skal bli ham lydig.
Det forutsetter at de ikke alltid har vært det. Folkene er ikke Israels stammer, men heller uttrykk for hele verden. De lyder ham fordi han er en god konge og bor trygt i landet. Luther hevder med styrke at dette er menigheten som er blitt lydig mot Kristus, ikke ved tvang eller makt, men ved forkynnelsen. Derfor er lydigheten frivillig.
.
4. Shilo har et asen og en fole som han binder til vintreet.
Det minner sterkt om Sak. 9, 9 og ble oppfylt palmesøndag (Mat. 21, 5; Joh. 12, 12-16). Mange tar dette som uttrykk for at han er ferdig med sitt virke, han binder sitt ridedyr og slik avslutter sin reise.
.
5. Han tvetter sine klær i vin og sin kjortel i druers blod.
Dette er bilde på den rikeste og største glede, sier Lange. Folkene skal ha overflod av alt slik at de endog kan vaske seg i vin. Ingen skal lide nød av noe slag i Messias' rike.
.
Det går fram av dette verset at Shilo skal komme fra Juda stamme, siden ordene står i hans profeti. Og vi vet at Jesus ble født i Juda stamme etter kjøtet, det var også Davids stamme (Luk. 3, 31. 33). Mange steder er hans slekt omtalt, og små detaljer i profetien ble oppfylt.
Nå kan vi spørre om disse ting virkelig har gått i oppfyllelse på Guds folk i dag. I sin hele fylde vil nok verken overfloden, freden eller lydigheten oppfylles før Jesus kommer tilbake til jorden.
.
