Korsets tegn
Esek. 9, 1-10.
.
Jeg så – jeg hørte, står det. Og vi skal se på noe av det han oppdaget.
.
1. Israels synd.
Israel hadde syndet. Jerusalem var full av urenhet. Folkets misgjerning er over alle måte stor, v. 9. Det var ofte slik i Israel, og det varte over lang tid. Og det var blant Guds folk syndet hersket på den måten. De regnet ikke med Gud og så ikke sin synd.
.
Derfor kommer Gud med sin trussel og dom i v. 10: Jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode, sier han. Det er alltid Guds reaksjon. Men det er særlig alvorlig når Guds folk som kaller seg med hans navn, begår slike store og alvorlige synder.
.
Det ligner på Noahs tid, 1. Mos. 6. Guds reaksjon den gangen var en stor flom. Dommen gjaldt hver enkelt person, hvert land og hele verden. Det hadde ikke folket tenkt verken på Noahs tid eller da folket ble sendt til Babel.
.
Kjære deg! Vi må regne med Guds dom! Gud vil gripe inn i et folk og land der synden frå fritt rom som vi ser i dag. Vår tid er full av synd. Og det er synder som ikke hadde fri adgang i gamle dager. Det gjelder abortsaken der små menneskelig blir tatt av dage. Det gjelde homofilisaken der mennesker lever i strid både med naturen og med Guds lov og ordninger. Og det skjer med godkjenning av landets ledere og lovverket i Norge. Og verst av alt: Kirkens lederskap godkjenner det i praksis, noen biskoper og prester aksepterer synden og velsigner synderen.
.
Vi har også et pengejag som aldri før så langt vi vet, verdsligheten brer om seg med mye urett og selvopptatthet. Banning er tillatt i TV og ellers offentlig. Ingen ser ut til åreagere på det heller, mens folk ler og synes det er som det skal være. Til og med små barn banner og bruker ord som de slett ikke forstår den egentlige betydning av. De har nok lært det hjemme og blant venner.
.
Gud vil ikke glemme dette. Han vil komme igjen til vårt land med sin reaksjon. Hvordan vil det da gå med deg og meg?
.
2. En viktig person.
Seks menn ble kalt fram, v. 2. De skulle utføre dommen. Men da kom det en spesiell mann fram. Han hadde linklær på seg, v. 4. Han hadde skriveredskap med seg. Han skulle gå gjennom byen for å se om det var noen som sukket og jamret seg over synden. Det var slike som så alvorlig på uretten og forstod at det var folkets ulykke. De led i sin sjel og gråt over folket. De var ikke likegyldige til det som hendte. Og han så mange motbydelige ting som skjedde der.
.
De var slik som i Mat. 5, 4 der Jesus sier: Salige er de som sørger. Og det betyr ikke bare sorg over døde og over sykdom og nød i landet. Men det er sorg over synden. Og en slik sorg fører stadig til bønn og arbeid i Guds rike.
.
Mannens oppgave var å gå gjennom byen. Alle skulle få besøk. Og når han møtte en slik sørgende person, skulle han sette et merke i pannen på ham. Dette tegnet skulle skille ham ut fra de andre. Og det var den eneste redning. Derfor er dette et sterkt bilde. Det var livsviktig for folket å få dette tegnet. Men ikke alle kunne få det. Bare de som sørget…
.
Hvilket tegn var det?
Det ordet som står for tegn i grunnteksten, er ordet for den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet. Det er Taw, og det betyr tegn. Men det er også en bokstav, og det var den som ble skrevet på pannen til disse menneskene. Denne bokstaven ligner ikke på noen av våre.
.
Men omtrent i det 9. århundre før Kristus – altså lenge før Esekiels tid – var denne bokstaven som et kryss og noen ganger var den skrevet som et kors-tegn!
.
Tenk på det. For lenge, lenge siden kjente jødene korstegnet. Og det ble tegnet på frihet fra dommen. Mannen med skriveredkapene gikk rundt i landet og tegnet et kors på de troende. Og dette korset reddet dem fra dødsdommen.
.
I dag er det også slik. Alle som omvender seg og tror på Jesus og det han gjorde på korsets tre, blir frelst. I dypeste forstand er det korsets merk som skiller oss fra alle andre mennesker. Paulus sier det i 1. Kor. 1, 18: Ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det en Guds kraft.
.
Jesus talte om sin død i Joh. 6, 53 og sa: ”Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. ”Det var troen på korsmerket han tenkte på da. Forsoningen ved Jesu blod er tegnet.
.
Det ser vi også ved utgangen av Egypt og den første påske. Bare jødene ble reddet fra dødsengelen og dommen. 2. Mos. 12, 13. Og tegnet var blodet. Det hadde skjedd et offer, og det var sikker redning.
.
I Åp. 7 tales om noen som kom til himmelen. De hadde renset seg i lammets blod, og bare av den grunn kom de innenfor porten. Det er frelsens grunn også i dag. Rom. 3, 25.
.
3. De andre?
Det var altså noen som ikke hadde tegnet. Hvordan gikk det med dem? De seks mennene gikk ut i landet etter den første. Og de hadde fått dette budet: Slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! Det var ikke lenger noen nåde for folket. Nådens tid var slutt. Nå var det bare dommen og Guds reaksjon som stod igjen.
.
Slik blir det på den siste dag, på dommens dag. Åp. 20, 12. Til og med de små barn skal stå for Gud og bli dømt. Det står slik, og vi kan ikke gjøre noe med det.
.
Men så lenge – vil vi fortelle folket om tegnet. Det er ennå rom. Du kan komme.
.
Kom før døden får leggja si isande hand
Over hjarta sitt trøytande slag.
Kom før foten stig inn i det ukjende land,
Å, stå opp medan enn det er dag.
.
