tirsdag 24. november 2009

53) Esek. 33, 7-9.

Vekteren
Esek. 33, 7-9.

Dette avsnittet hos Esekiel har en delvis parallell i kap. 3. Men i kap. 33 taler han ennå mer om Israels gjenopprettelse. Nå er han nærmere den dagen Israel skal vender tilbake. Det er frelsesforkynnelse etter Jerusalems fall.

.

Du menneskesønn, sier Herren til profeten. Det samme navnet hadde også Guds Sønn da han var her på jorden. Og vi er alle mennesker, men noen får en spesiell oppgave her i verden. Denne gangen gjelder det Esekiel. Han skulle tale til sitt folk, og han skulle være vekter for folket, v. 2.

.

Også i vårt land er vi kjent med vektere fra gammel tid. De gikk omkring i byen med stav og lykt. De skulle rope ut hvor langt det var kommet om natten, rope ut klokkeslettet. Dernest skulle de speide og se etter om det var brann noen steder. Da måtte de varsle og vekke folket. Derfor var vekteren en særs viktig person for sikkerheten til folket. Han så også etter tyver og røvere og eventuelle fiender. Med en god vekter, var folket trygg.

.

Overført på oss er alt dette viktig. Gud setter noen til vektere på en særlig måte. Vi har alle et ansvar, men for noen er ansvaret større. Og til mer ansvar et menneske får, til verre blir det om de svikter. Slike mennesker skal på en særlig måte se etter det som er galt – i forkynnelse og lære og i folkets livsførsel om det stemmer med Bibelens ord.

.

Det de ser må de rope ut. De har plikt på seg til det, selv om det koster mye for dem personlig og kanskje for den kirke og organisasjon som de arbeider for og tilhører. Men slike hensyn kan man ikke ta. For nå gjelder det folkets sikkerhet åndelig talt.

.

I dette kapitlet får vi noen konsekvenser av både å lyde kallet og å svikte.

.

1. Hvis du ikke taler.

Den forkynner som altså hører ord fra Gud og ikke bærer det fram for folket, har ansvar for folket. De ugudelige må gå fortapt om de ikke omvender seg. Og det legger et stort alvor over oss som taler. Da er det kanskje mange som går fortapt fordi vi ikke talte sterkt nok og alvorlig nok til folk om å vende om til Gud.

.

Vi er ofte altfor redde for å tale sterkt. Mange mener nå at vi må pakke ordet inn i fine og vennlige talemåter slik at ingen blitt støtt av det og tar såkalt ”anstøt”. Da blir gjerne talen så ullen og utydelig at ingen bryr seg om den og reagerer. For da tenker noen: Er det så lite om å gjøre for taleren at han ikke vil si det rett ut, er det ikke sikkert det er så farlig. Gud er jo en god Gud som elsker alle.

.

En ulydig forkynner vil en dag også få et oppgjør med Gud. Den gudløse får ingen nytte av det, og det er ikke noen unnskyldning for ham. Men Gud skal kreve synderens blod av forkynnerens hånd. V. 8b. Han sier ikke rett ut hva det betyr. Men det er ingen tvil om at det blir en streng straff. En ulydig forkynner – prest, misjonær eller predikant – har et veldig ansvar. Hvis han er ulydig – blir da konsekvensen at han selv går fortapt? Det spørsmålet må vi stille oss.

.

2. Hvis du taler.

Her tales om forkynnere av alle slag som er lydige mot kallet og mot hele Guds ord. De går ut med et budskap fra Gud om frelse og fortapelse, himmel og helvete. De prøver å gjøre det på en vennlig og kjærlig måte, men slår aldri av på sannheten. For noen har det kostet friheten og livet. Andre fikk høre mye ondt om seg selv, sladder og baktalelse av de som ikke likte den slags forkynnelse.

.

Hvis tilhørerne ikke ville omvende seg ved en slik rett og sann preken, måtte de gå fortapt. Det var ingen vei utenom det. All synd skal dømmes og bli straffet. Og dommen over en synder er den evige fortapelse. Det er livet og dødens store ansvar.

.

Men da har forkynneren berget sin sjel. Han skal ikke stå til regnskap for noe han ikke har gjort. Han får komme inn til sin Herres glede. Men den ulydige tilhører vil gå fortapt.

.

3. Nå!

Du som leser dette, har kanskje ikke ordnet din sak med Gud. Men nå har du ”hørt” ved å lese dette. Vil du ta det siste steget inn til Gud? Omvend deg, bekjenn din synd om den er liten eller stor i dine egne øyne. Jeg vil gjerne advare deg ennå en gang. Du må selv ta ansvaret for din egen sjel.

.

det finnes en redning for hver den som kommer til Jesus. Tro på ham. Ordet forkynner at Jesus har dødd for deg og betalt for dine synder. Nå ønsker han å tilgi deg når du ber om det. Da blir du renset i Jesu blod, det betyr på grunn av hans død og offer. 1. Joh. 1, 7 og 9. Da har Jesus berget din sjel. Og du er fri!

Amen.