En hyrde.
Esekiel 34, 23f.
Først taler profeten i dette kapitlet om Herren som hyrde og frelser. Deretter bruker han noen av de samme uttrykkene om Messias. Slik blir Messias knyttet nær til Herren. I Jesus ser vi oppfyllelsen: han er Gud som frelser verden, "Immanuel" - Gud med oss. Mat. 1, 23 og 22, 41ff. Jfr. Sak 12 og Mal. 3, 1.
Så kommer tanken at Israels hyrder er dårlige, og Herrens lam ligger dem ikke på hjertet. De har ikke hjulpet de som trenger det. Lederne får ansvaret for frafallet i folket.
Derfor vil Gud selv oppreise én hyrde i motsetning til de mange i Israel. Under ham skal hele Israel være ett folk og ikke delt i stammer og grupper. Hyrdebildet er brukt flere ganger om Herren. Jfr. Jer. 23 og Salme 23.
Han skal være av Davids ætt, og hyrden kalles min tjener David. Han skal være fullkomment som ham, mannen etter Guds hjerte. Derfor vil han også røkte fårene fullkomment. Han vil opprette en fredspakt, v. 25, og det onde skal utryddes. Dette er den nye pakt hos Jer. 31. Og freden er ikke den ytre, politiske fred. Guds fred er den fullkomne harmoni med Gud og en fylde av velsignelse: "velsignelsens regnstrømmer".
Den endelige oppfyllelse får tanken om hyrden i den gode hyrde Jesus Kristus. Joh. 10, 14. Peter gjentar ogås dette i 1. Pet 2, 25 der Jesus kalles deres sjelers hyrde og tilsynsmann. I 1. Pet 5, 4 kaller han Frelseren for Overhyrden, det er i forhold til alle pastorer og predikanter her på jord. Over oss alle står Jesus.
I v. 16 står et viktig ord om at Herren selv vil være hyrde og hva han vil gjøre:
1. Han vil oppsøke de fortapte.
Av natur er vi alle fortapt. Ingen skal egentlig gå fortapt, for det er menneskene etter sin natur og fødsel. Men de som ikke omvender seg, vil gå evig fortapt. Det er det store alvoret i menneskelivet. Også troende menensker kan komme bort fra troen og Guds frelse og dermed gå fortapt.
Men Gud selv vil oppsøke oss i vår fortapte stilling. Det gjorde han først og fremst ved å sende sin Sønn til jorden. Ved Guds Ånd oppsøker han nå syndere og ber dem vende om. Men noen unndrar seg til fortapelse, står det. Hebr. 10, 39. Men for oss som blir frelst, er dette et stort under. Og vi synger mange ganger: Å, jeg undres hvorfor Jesus....
2. De bortdrevne vil han føre tilbake.
Historisk sett gjelder det først de som ble ført bort til Babel. De som lever på f. eks. Nehemjas tid, skulle få komme tilbake til sitt land. - Bildet kan også være at villdyrene driver folk bort fra sitt hjem. Det kan ende med døden, for dyrene har ofte sterkere krefter og utholdenhet enn menneskene.
Det sterkeste villdyr i verden er djevelen. Han går omkring og søker etter svake mennesker som han lett kan forføre. 1. Pet. 5, 8. Profeten sier: Vi for alle vill som får, Jes. 53, 6. Gud sender ut sitt kall til alle mennesker og vil lede oss til seg, til frelse og trygghet.
3. De syke og sønderbrutte vil han forbinde.
Her får vi et nytt bilde på syndelivet borte fra Gud. Synden gjør oss åndelig syke og ødelegger oss. Her er Herren den store lege og sykepleier som tar seg av sine svake venner. Han forbinder sår og styrker oss i vår nød. "Den store lege nå er her, den milde, Herre Jesus." Han kan vi trygt går til i alle situasjoner.
4. Det sterke vil han ødelegge.
Noen mener de er gode nok og trenger ingen frelser. Det er nøden og ulykken i vår tid. Men det har også skjedd mange ganger før. Det har vel alltid vært mennesker som opphøyer seg selv og mener der er gode og bra nok. - Disse menneskene vil Gud ødelegge. Det er bilde på fortapelsen til slutt.
Det er vårt ønske og vår bønn at vårt folk og alle andre må kjenne sin besøkelsestid og ta imot frelsen mens den er å finne.
