onsdag 17. februar 2010

168) Dom. 13, 1-25.


Samson
168) Dom. 13, 1-25.

(1) EN GUDS NASIREER
  Som straff for synden denne gang lar Herren filisterne  få makt over dem. I 40 år varte denne trelldommen.
  Da kommer et løfte fra Gud til folket: en Guds nasireer skulle fødes i Manoahs familie. Han skulle frelse Israel. Det er Samson som blir omtalt slik.
  I teksten får vi et nytt eksempel på hvorledes Gud bruker utradisjonelle metoder når storverk skal gjøres. Samsons foreldre Lk 1,37   var barnløse (v. 2) som døperen Johannes' var (Luk. 1, 7). Men det stanser ikke Gud. Han vet råd der menneskers står maktesløse.   Å få en himmelgjest er helgefred i hverdagen. Når noe stort skulle skje, sendte ofte Herren sin engel med bud. Denne gang skulle en frelser for Isrel bli født. Vi vet ikke hvem engelen var. Han hadde et "underfullt navn", og noen tror det var Guds Sønn som kom slik.
  En nasireer var en som hadde avlagt et løfte for Gud for å utføre en bestemt oppgave. Han skulle avholde seg fra sterk drikke, ikke klippe håret og ikke berøre lik før oppgaven var utført.
  Samsons oppgave var å befri folket fra filisterne. De kom til å bli noen av de største plager for Israel.

 (2) Dom. 14, 1-20. SAMSON

  Samson hadde to store egenskaper. Hans skjebne avhang menneskelig talt av dem. Han var legemlig sterk, men moralsk og åndelig svak. Det er det bildet vi får når vi stanser ved hans liv. Han kunne drepe en løve og bære bort byporten i Gasa. Og han kunne svikte sitt nasireerløfte i en kvinnes fang.
  Hans svakhet viser seg også i giftermålet. Han unge brud var 2.Mos.34,        av hedningeætt. Ekteskap med slike var ikke etter forskriftene   16.         i Mose lov. Faren var i sin full rett når han frarådet og nektet 5.Mos 7,3      det. Samson fulgte øynenes lyst og ikke Guds røst.
  Guds store visdom og nåde var at han brukte slike feiltrinn til å fremme sitt rike (v. 4). Ikke en gang faren forstod at Gud ville dette. Så uransakelige kan Herrens veier være noen ganger.
  Samsons svakhet viste seg i forhold til denne kvinnen. Gåten han laget om løven syntes uløselig for henne. Og hun brukte velkjente lokkemidler for å få ham til å røpe det: gråt og stadig drypp. Det er bare å vente at hun straks røper hemmeligheten for sine. Hun var først og fremst forpliktet og følte lojalitet over for sine landsmenn. Meningen med avsnittet må nettopp være å vise hvor farlig det var å søke kontakt med filisterne.
  Funnet av honningen tolker Samson som et tegn på Guds velsignelse. Trass i sin svakhet strålte "hans sol" over ham, som navnet betyr.
           

(3) Dom. 15, 1-20. SAMSONS SEIER
  Samson hadde ikke glemt sin kone, men som han ikke hadde levd med. Han vil besøke henne - en lovlig rett han hadde. Hva hadde så skjedd i mellomtida?
  Nå får hevnens tanker rom i den sterke mann. Planen er listig og virkekraftig. Om metoden var så human mot dyrene, er en annen sak. Og vi får ikke vite noe om hva som skjer med dem.
  Tanken om å hevne seg på hele folket, er vanlig på den tid. Det må også være en ytre årsak til at Herren tillot det. En annen årsak var at filistrene hadde herjet og ødelagt mye i Israel.
  Noen tror at dyrene var sjakaler som ligner rever. De lever i flokk og er lette å  fange. Kornet brenner lett i den tørre høsttiden.
  Filisternes grove hevn viser deres villskap og hvordan tiden var. Vi kan ikke alltid legge samme mål på dem som på andre tider.
  Nå stod Samson fram som folkets dommer og forsvarer i Herrens kraft. Det er ikke tale om en personlig hevn her. Han var er Guds sendebud.
 Samson lot seg binde og ble overlatt til filisterne for at folket ikke skulle bli overfalt og lide. Det viser Samsons fine tankegang på tross av hans harde framferd.
  Leki var stedets navn og samtidig betyr "leki"  et kjeveben, v. 17, 19.

 (4) Dom. 16, 1-17. I SYNDENS FANG

   Guds Ånd hadde veket fram men hans legemlige styrke var ennå der.
i bakhold på han, som lurte på han - og dalila forsøkte å lure hemmeligheten fra han som ved en lek.
16. den listige og forrederiske kvinnen hadde nådd sin hensikt nå.
ordspr. 5, 3-4. kap. 22,14.


(5) HERREN VAR VEKET FRA HAM
Dom. 16, 18-31.

Da Herrens kraft hadde veket fram, viste det seg at han ikke våknet som ellers
ved å klippe håret ble nasireerløftet brutt. Da han ikke lenger var det, hadde han ikke kraften mer.  Herren tok tilbake den store gaven som han hadde gitt, for Samson hadde ikke brukt den rett og bevart den.

Det ser ut som om Samson har omvendt seg og pånytt lovet å tilhøre Herren. Han ville fornye sitt nasareerløfte, og hans kraft kom tilbake.
Dagon var en av filistrenes fornemste guder.

Han beklaget blindheten og trodde at han ikke hadde brukt kraften rett. Han skulle ha brukt den til å berge Israels folk slik at Herrens navn kunne blitt priset. Nå ble derimot Herrens navn hånet og vanæret av hedningene. Han ba om at denne forakt måtte bli hevnet og satt en stopper for.

Bønn om hevn for vår egen del er aldri tillatt, se Rom. 12,19. Men ved Samsons bønn merker vi oss at det står ikke at Herren hørte den; men Herren lot ham utføre straffen over fienden for rettferdighetens skyld. Ikke alt som fortelles om folk i GT skal være til eksempel.

Samson vil dø som helt, v.30. Han var blitt omvendt, Hebr. 11,32-39. Nå vil han redde Guds navns ære som han har vanæret. Og han endte sitt liv med en ærefull død.
Etter dette var filistrenes makt brutt for lang tid.