PÅSKELAMMET A.
205) 2. Mos. 12,1-14.
.Dette handler om den første påske i Israel, som henger sammen med utgangen av Egypt (kalt Exodus). Det er en av de store høytidene i Israel. I 4. Mos. 9 ser vi at også de urene fikk feire påske, men det måtte skje en måned senere.
.
Dette er symbol og forbilde på frelsen. Israelittene skulle utfris fra Egypt og det slaveriet de hadde vært i der i lang tid. De måtte reise gjennom ørkenen i mange år, og det endelige mål menneskelig sett var et nytt land, Kana’an. Vi må befries fra syndens slaveri i alle former til en ny evangelisk frihet. Og vi har også et stykke land å reise gjennom her i livet, men vårt endelige mål er himmelen.
.
Paulus sier i Apg. 26, 18 at han var sendt ut for å åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel… Og i Kol. 1, 13 skriver han: Han fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede sønns rike.
.
Til korinterne skriver han flere ganger om frelsen, og gjør det klart at påsken er et forbilde på vår frelse. I 1. Kor. 5, 7 sier han: For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Der overfører han tanke og ordbruk fra utgangen av Egypt og til vårt åndelig frelse i Jesus Kristus. Det betyr at Kristus er omtalt ved forbilde i 2. Mos. 12. Det er hans gjerning vi har for oss her.
.
BAKGRUNNEN ER:
Guds dom skulle komme over de gudløse, dvs. egypterne i dette tilfelle. I kap. 11, 5 sier Herren ved Moses: Alle førstefødte i landet Egypt skal dø. Gud ville ikke ødelegge hele folket, men ville vise sin makt og alvoret i å forakte den sanne Gud.
.
Gud krevde død, fordi de hadde syndet. Og syndens lønn er døden. Esek. 18, 4; Rom. 6, 23. Dommen skulle ramme hele Egypt, uansett alder når de var den førstefødte. Et spebarn ville dø, en 18 årig ungdom og en olding på 90 år. I samme hus kunne det altså være flere førstefødte som døde.
.
I kap. 11, 6 ser vi hvordan Guds dommedag blir i Egypt: I hele landet Egypt skal det blir et stort skrik. Også det er et forvarsel om den siste store dom over hele verden. Da vil det også gå i oppfyllelse som står i v. 7: Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel. I endens tid vil det bli klart at Herren vil kjennes ved sine og dømme de ugudelige. Tenk på det: Da er det for sent å vende om til Gud.
.
GUDS FRELSE.
I kap. 12 ser vi at Gud har ordnet en frelse. Det var en bestemt måte som Israel måtte overholde til punkt og prikke. De måtte gjøre slik Gud hadde sagt. Da var det en sikker vei til redning. Jødene slapp fri morderengelen, og kom velberget ut fra Egypt.
.
Slik er det også nå: Gud har bestemt en frelsesvei, som Joh. 3, 16 sier: For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Jesus er veien fra synden til himmelens port. Det går an å nå fram. Veien er ferdig – Gud ber oss om å vende om og tro på Jesus. Våre egne gjerninger er ubrukelige til det.
.
Her ser vi flere deler av frelsen, og alle var nødvendige.
1. Et lam var nødvendig.
Det var nøkkelen til redning. Uten lammet ble ingen fri. Og i v. 5 ser vi at det måtte være av hankjønn og uten lyte. Det var altså et spesielt lam Gud ba de om å finne. Overført på Jesus blir det tydelig: Han var lyteløs og fullkommen.Luther understreker sterkt at lammet her representerer en mann, et menneske. Jesus var et fullkomment menneske, men samtidig var han Gud. Han var Guds lam.
.
De skulle ta vare på lammet i fire dager og slik prøve om det var uten feil. Det skulle ikke være til pynt, og de skulle ikke tilbe det. Den eneste hensikt med lammet i denne fasen var noe annet.
.
2. Lammet skulle slaktes.
Som et levende lam var det unyttig i denne forbindelse. Det betyr at lammet måtte dø. Slik ble det en stedfortreder for alle førstefødte i Israel. Gud hadde bestemt at alle førstefødte skulle dø. Nå fikk Israel en måte å unngå det på. Lammet tok deres plass og ble deres redningsmann.
.
Og slik er det med Jesus. Han er unyttig for oss som frelser uten ved døden. Bare som det slaktede lam kan han frelse syndere. Noen har Jesus som en stor lærer eller et fint eksempel. Noen vil ha ham som en moralpredikant eller til og med som en politisk leder i sosialspørsmål. Andre mener det viktigste er å bli lykkelig og glad, og det skal Jesus hjelpe dem med. Mye av dette er rett os sant, men det frelser ikke.
.
Bibelen sier at Jesus ble det Guds lam som tar bort verdens synd, Joh. 1, 29. Og i evigheten ser Johannes Jesus og skriver: For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss for Gud. Åp. 5, 9. Peter har den samme erfaring og sier: Dere ble frikjøpt - - med Kristi dyre blod, som blodet av et ulastende og lyteløst lam. 1. Pet. 1, 19.
.
Så er det sant om oss alle: Jesus ble slaktet for vår skyld og har kjøpt oss fri. Det er forsonings store nåde. Nå gjenstår det for den enkelte av oss å ta imot ham. Joh. 1, 12. Løft deg sjel til Golgata, til de dype vunder. Sangboken nr. 272.
.
3. Blodet.
I v. 7 ser vi at blodet skal brukes. Ellers var det unyttig. Blodet skulle være et tegn for morderengelen, v. 13 og 23.
.
Blodet skulle strykes på hvert hus. Hver familie måtte personlig gjøre bruk av blodet. Husfaren gikk ut etter slaktingen og strøk blod på dørstolpene og det øverste dørtre. Slik var det synlig for alle som gikk forbi. Men det skulle ikke være blod på dørstokken. Det minner oss om at vi ikke må trakke på blodet.
.
Det er på hjertes dørstolper Jesu blod skal strykes. Det skjer ved at hver enkelt tar imot Jesu frelse og ber om tilgivelse for all synd. Det skjer ved å overgi seg til Gud, bekjenne synden som den er og be om nåde. Da renser hans blod fra alt det vi har gjort og gjør oss rene for Gud. 1. Joh. 1, 7. Slik blir blodet til frelse og du blir fri dommen.
.
Bare slike mennesker kommer til himmelen. Johannes ser noen av de som nådde fram og skriver: De har renset sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone. Åp. 7, 14f.
.
4. Mat.
De skulle deretter ete av lammet, v. 8. Nå skulle de ut på en lang reis, og de visste lite om hvordan den ble. Da behøvde de mat på veien. Det var naturlig og selvfølgelig.
.
Vi behøver også åndelig mat på samme måte som vi trenger det for legemet. Skal vi arbeide for Gud, må vi har ekstra næring og mat. Spørsmålet er hva din sjel lever av? Er det lover og regler eller verdslig underholdning? Svelteforer du deg selv åndelig talt?
.
Den rette mat for en kristen er ordet om Jesus. Du kan ete lammet på den måten. Vi behøver stadig å høre på nytt ordet om Jesu frelse. Derfor kan vi lese, tale og synge om lammets blod som veien til himmelen.
.
Carl Bang skrev i 1921 en sang om dette (Sangboken nr. 242):
.
Det blir sunget en sang av enfoldige små,
de forstandige vil ikke høre derpå.
Den blir sunget i dag som de sang den i går,
det er sangen som lærdommen ikke forstår.
.
Det er sangen om blodet – Guds evige pakt –
om det hellige offer han selv har fullbrakt.
Det er sangen om blodet, den kostbare pris,
som alene kan åpne et stengt Paradis.
I v. 14 leser vi: Dere skal holde den som en høytid for Herren. Det er virkelig helg og høytid når vår sjel får glede seg ved ordet om lammet. Det er noe folk i verden ikke forstår. De kan ikke se noen grunn til å fryde seg og være hjerteglad for dette. Men Åndens øyensalve har åpnet våre øyne ved troen, slik at vi ser noe av hemmeligheten i Guds råd.
.
Hedningen var utenfor. De måtte bli igjen i Egypt. Moderengelen gikk gjennom landet. I alle hus som ikke hade blod på dørstolpene, ble de førstefødte drept. Det var mange som sørget over sine førstefødte, og noen gav kanskje Israels skylden for det som hadde skjedd. Men det var Gud selv som stod bak, og deres egen synd var årsaken til deres ulykke.
Slik er det alltid.
.
