Hananja.
Jer. 28, 16.
.
Hananja var en falsk profet som forkynte frafall fra Gud. Derfor ble han dømt til døden av Gud, og det skjedde, v. 17.
.
Juda folk hadde syndet mot Gud ved frafall av avgudsdyrkelse. Det kunne Herren ikke se rolig på. Han følger alltid med sitt folk. Når folket synder, må de ta imot dommen og straffen fra ham som er allmektig og eier himmel ord jord. Dommen for Israels folk var 70 år i Babel. Det stod fast og kunne ikke forandres.
.
Hananja profeterte nå at Juda skulle bli fri fra Babel, og de hellige kar fra templet skulle komme tilbake til Jerusalem innen to år. Kong Nebukadnesar hadde gjort urett og en stor synd da han tok templets kar bort fra byen til sitt eget land. Gud er nidkjær med sin eiendom og sitt folk og vil aldri tåle det.
.
Men denne profeten var i utakt med Guds vilje. Han profeterte til og med når hele folket var samlet i templet, v. 1. Og taler som om han hadde et budskap direkte fra Gud, v. 2. Både kongen og hele folket som var i Babel skulle komme tilbake, v. 4. Dette talte han direkte til profeten Jeremia.
.
Jeremia var enig i at de hellige kar skulle komme tilbake til Jerusalem sammen med hele folket. Det var ingen uenighet mellom dem i det. Her gjaldt det tidsrommet, og dermed om Herren mente alvor med de 70 år, kap. 25. 11f. Gud hadde bedt Jeremia legge et åk om sin nakke, kap. 27, 2. Et åk er et bilde på å ”underordne seg en annens ledelse og ta imot hans tukt” (Bibelsk Oppslagsbok). Jeremias skulle la seg lede og tukte av Gud.
.
Hananja sier fra Herren at han vil bryte Babel-kongens åk og tok åket av Jeremia, v. 2 og 4 og 10. Det var en symbolhandling om at Gud allerede om to år skulle knuse Babels konge og befri folket. Jeremia hadde nå fått nok. Han ville ikke diskutere med den falske profeten. Det var nytteløst. Han gikk sin vei. V. 11.
.
Folket trodde på forkynnelsen og ble frafalne. Det er alvoret i å være predikant og ”profet”. Frafallet kommet altså av falsk forkynnelse, for folk tror det som blir talt i lengden, og når forkynnelsen er lett og enkel og passer for det naturlige menneske.
Slik var det i Israel, og slik er det nå.
.
Det har med hjertelivet. Det som skjer der, preger tanker, ord og handlemåte i livet. Og hjertelivet påvirkes av det vi hører. Dermed blir forkynnelsen viktig. Troen på Gud kommer av den, når den følger og bygger på Kristi ord. Rom 10, 17.
.
Da er det viktig å bekjempe falsk forkynnelse slik at den ikke får gjøre mer skade. Ingen periode har trolig vært fri vranglære og falske forkynnere. Det er ikke et moderne fenomen. Da kunne vi lære mer av fortiden og se på hvordan de behandlet vranglærere. I første rekke gjelder det Jesus og hans samtaler med fariseerne, og apostelen som møtte den første vranglæren og måtte gå mot f. eks. judaismen og gnostisismen. Kirkefedrene, Luther og mange andre har gjort det samme. Her kunne vi hente mer praktisk lærdom for vår egen tid.
.
Denne ”motstandskampen” må skje på bibelsk vis og ikke etter kjødet. Kjemper vi i egen kraft her, vil vi få mer motstand enn nødvendig ettersom menneskene normalt vil forsvare sin egen gjerning og tanke. Men veien er ikke å slå av på sannheten, men å vise og forkynne sannheten direkte ut fra Bibelen. Det er ikke våre tanker og meninger om Bibelordet som er viktig, men selve Ordet fra Gud. Det har absolutt autoritet i alle lærespørsmål.
.
