Gud er hyrde-
86) Jes. 63, 14.
Om Guds forhold til Israel - og dermed til alle mennesker i utvidet forstand.
Gud som hyrde.
Han skal være hyrde, står det. Og da er det viktig å se på hyrdens oppgave. For slik er Gud for oss som er hans barn.
En av disse oppgavene er nevnt her: Han skal lede dem til beitemarkene, dvs. til steder der det er mat. Og det var ofte nede i dalen - og ikke på høydene og fjellet.
Det Nye Testamentet sier at Jesus er vår hyrde, Joh. 10, 11. Han er den gode hyrde, og han har denne oppgaven for oss. Og vi ser i NT at han førte noen ganger sine disipler ned i dalen, dvs. bort fra folkemengden og inn i stillheten. Det er nødvendig for oss kristne. For der får vi et annet møte med Gud, et sted der ingen ting i den ytre verden vil forstyrre oss. Mon ikke Jesus mente det da han sa: Gå inn i ditt lønnkammer.
I Guds verden kan det være mange daler for et menneske. Vi vil spasere ned i noen få nå.
1. Sorgens dal.
Det er når sykdom og skuffelser og sorg, motgang og trengsel møter oss. Noen mennesker må møte mye av dette. Det er kanskje ulikt fordelt. Noen av oss synes vi slipper ganske lett fra denne dalen. Og det takker vi Gud for og vet at han gir oss ikke mer enn det vi kan makte. Og han ser nok at noen er for svake til å ta imot de store prøvelsene.
For deg som kanskje er inne i en skikkelig depresjon og vanskelighet, vil vi gjerne hilse fra Gud og si: Han går med deg der nede nå. Han vil ingenlunde slsippe deg og ikek forlate deg, står det i Ordet. Hebr. 13, 5. Det er ikke sikkert at du merker det så godt - men Jesus er hos deg likevel. Det kan du være trygg for.
Jesus var i Getsemane i påsken. Der kjempet han og stred for oss. Rent menneskelig talt var det en slik dal han var i. Han skulle jo bli prøvd i alle ting i likhet emd oss - dog uten synd. Hebr. 4, 15. Han vet hvordan det er.
2. Ydmykelsens dal.
Det er ikke lett å bli ydmyket. Noen av oss har blitt det av andre mennesker, og det er en bitter drikk å få. Det kan skje ved nederlag og der du kommer til kort. Det hender i arbeidet livet, og det kan skje i Guds rike, midt i de helliges forsamling. Du føler deg kanskje urettferdig behandlet og blir misforstått når du mente godt.
Eller du blir ydmyket av Gud. Du får se at du er en større synder enn det du trodde. Ånden peker på ting i livet ditt som ikke er rett. Noe har du glemt, og så dukker det plutselig opp. I Guds lys får du se at synden var verre enn du hadde tenkt. Til og med tale og vitnesbyrd kan bli syndig i lyset fra Guds nåde.
Det er ydmykende å bli ydmyket. Du synker ned i kne og føler deg som ingen ting verd. - Men det er også nyttig å gå inn i denne dalen: Du lærerb å bli avhengig av Gud. Du får mistillit til deg selv og ser at alt må være av Gud. Alle sanne Ordets tjenere må gjennom det flere ganger i livet. Det er da du ser nådens rikdom og hvor ufattelig frelsen er.
3. Stillheten og ensomhetens dal.
Vi lærer visst sent å være stille for Gud. Vi er så opptatt og strever med så mange ting. Noen av det er visst ikke helt nødvendig. Da må vi prioritere bort noe og slik få mer tid til stillhet. For den tiden du bruker her nede i dalen, er ikke bortkastet. Den er meget nyttig for ditt gudsliv og din tjeneste for Herren.
For her møter du Gud på en annen måte enn i midt i menigheten og salmesangen og arbeidet for Gud. Alt dette er nødvendig. Men stillheten har noe mer med seg. Der får du et mer inderlig samfunn med Gud, og da får han anledning til å tale til deg på en annen måte. Derfor kan det bli en vidunderlig dal.
Det gjelder også for deg som ufrivillig lever i ensomhet på en eller annen måte. Herren er hos deg også og vil gi deg en rikdom som mange ikke kjenner. Slik er det i sangen: "Når eg og Jesus åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her."
Han ledere meg til hvilens vann, sier David. Salm 23, 4. Stillheten kan være hvile, og da kan du suge til deg kraft fra Gud selv.
4. Syndens dal.
Gud leder oss aldri til denne dalen - i i den mening at han frister oss til å synde. Det gjør djevelen. Men av natur er vi i syndens dal. Peter så det: Gå fra meg, sa han, for jeg er en syndig mann.
Men der i synden møter vi kallet fra Gud. han sier: Kom til meg. I erkjennelse av at vi er syndere og i bønn om nåde, får vi oppleve tilgivelsen. Syndenes forlatelse er komplett og fullstendig. Han stryker det ut alt sammen. Da kan vi synge med sangeren slik: "Å, hvor vi to passer sammen."
Er du inne i syndens dal i dag? Du ser noen synd som ikke er oppgjort med Gud og som derfor hindrer gleden og lovsangen i ditt sinn. Da kan du komme i denne stund. Bøy deg i ydmykhet for Jesus og si det som det er. Hvor nær han er da! Hele frelsesverket er for deg. Og han vil så gjerne gi deg all frelse og fred. For han elsker syndere. Amen.
Gud som hyrde.
Han skal være hyrde, står det. Og da er det viktig å se på hyrdens oppgave. For slik er Gud for oss som er hans barn.
En av disse oppgavene er nevnt her: Han skal lede dem til beitemarkene, dvs. til steder der det er mat. Og det var ofte nede i dalen - og ikke på høydene og fjellet.
Det Nye Testamentet sier at Jesus er vår hyrde, Joh. 10, 11. Han er den gode hyrde, og han har denne oppgaven for oss. Og vi ser i NT at han førte noen ganger sine disipler ned i dalen, dvs. bort fra folkemengden og inn i stillheten. Det er nødvendig for oss kristne. For der får vi et annet møte med Gud, et sted der ingen ting i den ytre verden vil forstyrre oss. Mon ikke Jesus mente det da han sa: Gå inn i ditt lønnkammer.
I Guds verden kan det være mange daler for et menneske. Vi vil spasere ned i noen få nå.
1. Sorgens dal.
Det er når sykdom og skuffelser og sorg, motgang og trengsel møter oss. Noen mennesker må møte mye av dette. Det er kanskje ulikt fordelt. Noen av oss synes vi slipper ganske lett fra denne dalen. Og det takker vi Gud for og vet at han gir oss ikke mer enn det vi kan makte. Og han ser nok at noen er for svake til å ta imot de store prøvelsene.
For deg som kanskje er inne i en skikkelig depresjon og vanskelighet, vil vi gjerne hilse fra Gud og si: Han går med deg der nede nå. Han vil ingenlunde slsippe deg og ikek forlate deg, står det i Ordet. Hebr. 13, 5. Det er ikke sikkert at du merker det så godt - men Jesus er hos deg likevel. Det kan du være trygg for.
Jesus var i Getsemane i påsken. Der kjempet han og stred for oss. Rent menneskelig talt var det en slik dal han var i. Han skulle jo bli prøvd i alle ting i likhet emd oss - dog uten synd. Hebr. 4, 15. Han vet hvordan det er.
2. Ydmykelsens dal.
Det er ikke lett å bli ydmyket. Noen av oss har blitt det av andre mennesker, og det er en bitter drikk å få. Det kan skje ved nederlag og der du kommer til kort. Det hender i arbeidet livet, og det kan skje i Guds rike, midt i de helliges forsamling. Du føler deg kanskje urettferdig behandlet og blir misforstått når du mente godt.
Eller du blir ydmyket av Gud. Du får se at du er en større synder enn det du trodde. Ånden peker på ting i livet ditt som ikke er rett. Noe har du glemt, og så dukker det plutselig opp. I Guds lys får du se at synden var verre enn du hadde tenkt. Til og med tale og vitnesbyrd kan bli syndig i lyset fra Guds nåde.
Det er ydmykende å bli ydmyket. Du synker ned i kne og føler deg som ingen ting verd. - Men det er også nyttig å gå inn i denne dalen: Du lærerb å bli avhengig av Gud. Du får mistillit til deg selv og ser at alt må være av Gud. Alle sanne Ordets tjenere må gjennom det flere ganger i livet. Det er da du ser nådens rikdom og hvor ufattelig frelsen er.
3. Stillheten og ensomhetens dal.
Vi lærer visst sent å være stille for Gud. Vi er så opptatt og strever med så mange ting. Noen av det er visst ikke helt nødvendig. Da må vi prioritere bort noe og slik få mer tid til stillhet. For den tiden du bruker her nede i dalen, er ikke bortkastet. Den er meget nyttig for ditt gudsliv og din tjeneste for Herren.
For her møter du Gud på en annen måte enn i midt i menigheten og salmesangen og arbeidet for Gud. Alt dette er nødvendig. Men stillheten har noe mer med seg. Der får du et mer inderlig samfunn med Gud, og da får han anledning til å tale til deg på en annen måte. Derfor kan det bli en vidunderlig dal.
Det gjelder også for deg som ufrivillig lever i ensomhet på en eller annen måte. Herren er hos deg også og vil gi deg en rikdom som mange ikke kjenner. Slik er det i sangen: "Når eg og Jesus åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her."
Han ledere meg til hvilens vann, sier David. Salm 23, 4. Stillheten kan være hvile, og da kan du suge til deg kraft fra Gud selv.
4. Syndens dal.
Gud leder oss aldri til denne dalen - i i den mening at han frister oss til å synde. Det gjør djevelen. Men av natur er vi i syndens dal. Peter så det: Gå fra meg, sa han, for jeg er en syndig mann.
Men der i synden møter vi kallet fra Gud. han sier: Kom til meg. I erkjennelse av at vi er syndere og i bønn om nåde, får vi oppleve tilgivelsen. Syndenes forlatelse er komplett og fullstendig. Han stryker det ut alt sammen. Da kan vi synge med sangeren slik: "Å, hvor vi to passer sammen."
Er du inne i syndens dal i dag? Du ser noen synd som ikke er oppgjort med Gud og som derfor hindrer gleden og lovsangen i ditt sinn. Da kan du komme i denne stund. Bøy deg i ydmykhet for Jesus og si det som det er. Hvor nær han er da! Hele frelsesverket er for deg. Og han vil så gjerne gi deg all frelse og fred. For han elsker syndere. Amen.
