søndag 3. januar 2010

66) Jer. 29, 11-14.


Herrens tanker.
Jer. 29, 11-14.
 .


Tre brev.
Dette kapitlet inneholder egentlig tre brev. Dette første brevet er skrevet av profeten Jeremia, og det har vi nå referert litt fra. Det er sendt til de bortførte jøder i Babel, v. 1-23.
.
Da skrev Semaja et brev til presten Sefanja i Jerusalem, v. 24-29. Han er en falsk profet i Babel som sier at Gud har utnevnt presten Sefanja i Jerusalem til yppersteprest i stedet for Jojada, v. 25f. Han skulle også fengsle alle som profeterer. Og han ber Sefanja refse Jeremia fordi han hadde sagt at fangenskapet ville vare lenge. Det var derfor de måtte bygge hus og plante for å kunne leve i landet.
.
Det tredje brevet er et nytt brev fra Jeremia, v. 30-32. Han sender det fra Jerusalem til jødene i Babel om at Gud vil dømme Semaja og hans familie for løgn og vondskap.
.
Legg merke til at den falske profet sådde lykke og glede snart. Fangenskapet ville ikke vare lenge. Jeremia derimot holdt fast på det Gud hadde sagt: i sytti år skulle de være i Babel. Kap. 25. 10f. Han pekte også på at folket måtte omvende seg til Gud før de kunne komme hjem. Det sa aldri lykkeprofetene. – Dette blir et kjennetegn på falsk forkynnelse til alle tider.

Jeremias stiger nå frem og taler til folket. Men det er ord fra Herren. Se hva han sier til dem:

1. Framtida.
I v. 10 gir han folket et løfte om framtida. Etter sytti år i fangenskap i Babel, skal herren komme til dem og oppfylle sitt løfte til folket. De skal ikke være i utlendighet for alltid. Etter nesten to generasjoner i det fremmede land, skal de oppleve utfrielse og frelse. ”Jeg vil oppfylle for dere mitt gode ord,” sier han.

Han minner dem om at de skal få komme tilbake til Israels land. Han skal lede dem dit. Og da vil de nå fram.


2. Guds plan.
Da Israel ble sendt i fangenskap til Babel, kunne mange tenke at Gud bare ville straffe dem og bli ferdig med folket. Men Herren ønsket ikke å plage folket eller gjøre dem ondt. Han hadde en plan med Israel.

Gud ønsket å skape fred for Israel og dermed et godt liv. Han åpnet opp en dør for dem med nytt håp og en ny framtid. Han ville befri dem fra trengselen og føre dem tilbake til deres eget land. De hadde virkelig en framtid.

Slik er det godt for oss å vite at Gud har en plan med hele verden, men særlig med sitt troende folk. Han vil oss vel, selv om vi noen ganger møter trengsel, motgang og vanskeligheter. Peter taler noe om det i 1. Pet.

3. Bønnhørelse.
Et ledd i hans plan var at deres bønner skulle bli hørt. De skulle ikke søke Herren forgjeves. Bønnen vil alltid få et svar. Det er Guds løfte.

Han sier at de skal få påkalle ham. Det er alltid nåde. Vers 12 er ikke et nytt bud eller et krav. Det er en anledning for oss til å komme i kontakt med vår skaper og frelser. Vi kan påkalle ham i all vår nød, be om alt etter Guds vilje. Løftet er klart: Gud vil høre. Det minner om Mat. 7, 7-8: Be og dere skal få. Hver den som ber han får. Hva vi får står det ikke noe om. Men det er alltid etter Guds plan og til vårt eget beste. Det vil også tjene Guds rike på jord.

I v. 13 kommer det igjen: Vi kan søke Gud med et tydelig løfte om å finne ham. Bønnens dør har nok mange ment var lukket i det fremmede land. Det ligger nær også for oss når mørket siger inn over sjel og liv. Hvor er Gud? Slik spør vi. Dere skal finne meg, er svaret. – Når dere søker meg av hele deres hjerte. Dette uttrykker nettopp det nye sinn som de frelste har. Da vil vi be slik Gud vil det skal skje. Det er å be i Jesu navn. Et delt hjerte mellom verden og Gud er ikke et rett forhold til ham. Det delte hjerte vil gjerne be om framgang her i verden, lyse og lette tider for en selv.

Å be med hele vårt hjerte er å la Guds vilje komme først. Da bøyer vi oss også for den, selv om det synes tungt og umulig i øyeblikket.

4. Løfte om befrielse.
I v. 14 har vi et nytt, stort løfte om befrielse. Når tiden er inne vil det skje. ”Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap.” De har et stort mål der framme. Selv om de nå er spredt over flere steder og områder i Babel, vil Herren samle dem en gang. ”Og jeg vil føre dere tilbake.” De skal en gang komme hjem til Israels land. Selv om løftene tar lang tid, vil de oppfylles.

Det er bilde på vår samling en dag i himmelen. Bibelen har både beretninger om hvordan det er i himmelen (Åp. 21-22) og løfter om at vi som trår skal få komme dit (Joh. 14, 6; Fil. 3, 20).

Nå ber Gud Herren oss om å vende om til ham og vandre på hans veier. Amen.