Påskebudskap.
94) Jes. 53, 7-10. A.
.
Dette er et avsnitt som er mindre talt om f. eks. v. 5 i dette kapitlet. Det er så langt jeg selv kan bedømme det etter det jeg har hørt. Men hele kapitlet er om Jesus Kristus og det meste henger sammen med påskebudskapet.
.
Og her ser vi litt mer av Jesu lidelse og hvorledes han ble behandlet. Jesus ble ikke bare forkastet og forlatt. Det skjedde noe mer med Jesus i påsken. Og det meste er av åndelig art. Hva skjedde så med ham?
.
1. Først: han ble mishandlet.
Og det skjedde både legemlig og psykisk og åndelig. Vi forstår ikke hans lidelse uten at vi tar med alle deler. Og de henger sammen, særlig når det gjelder Jesus. Han var ikke bare et menneske, han var både Gud og menneske. Derfor er det så vanskelig å sette seg helt inn i hvordan hans lidelse var.
.
Gjennom nesten hele hans voksne liv opplevde han forakt og motstand. Noe av det verste i slike tilfelle, tror jeg er å møte det fra sine egne og nærmeste. Det svir ganske sterkt. Og Jesus måtte også oppleve det.
.
Vi tenker likevel mest på den siste påsken han levde. Han ble tatt til fange i Getsemane og bundet som en fange. Og en av hans nærmeste var en ytre årsak til det, nemlig Judas.
Jesus ble tatt til fange i Getsemane og bundet. Det var et overgrep mot Guds Sønn og Messias. Han ble hudstrøket, som var en utsøkt og fryktelig pine. Han ble spent med ryggen over en krakk og ble så slått med 39 slag til ryggen var et åpent sår av bare kjøtt og blod. Før korsfestelsen ble en krone eller krans av torner presset ned på hodet hans. Også det medførte pine og smerte, og i en slik tilstand måtte han bære sitt eget kors gjennom gatene i Jerusalem til stedet Golgata der korset ble reist. Det v ar utenfor den daværende bymuren.
.
Under alt dette står det: Han opplot ikke sin munn. Han tidde som et lam, 1. Pet. 2, 23. Under anklagen svarte han ikke, Mat. 26, 63. Selve anklagen var også en lidelse da han ble beskyldt for noe han ikke hadde gjort.
.
2. Jesus ble dømt, v. 8.
Det skjedde etter både jødisk og romersk rettergang. Men den var ikke korrekt etter gjeldende lov. Man har funnet at det var minst 7 ulovlige punkt i denne retten.
Rett og dom skjedde i løpet av en dag, etter jødisk lov skulle det gå to dager. Noe av retten foregikk om natta, mens jødisk lov sa det skulle skje om dagen, m.m.
.
Dermed var dommen juridisk ulovlig og ugyldig. I Mat. 26, 45 sa Jesus til disiplene: Timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Og syndere tar det ikke så nøye med lovligheten. De gjør ofte det som passer deres egen henskit best.
.
3. Jesus ble drept.
Han gikk i døden. Fra Guds synspunkt gjorde han det frivillig og oppgav selv sin ånd. Men menneskelig talt var det mennesker som myrdet ham.
.
Han ble slaktet som et lam, v. 7. Han ble rykket bort ved dom, v. 8. Han ble utryddet av de levendes land, v. 8. I slutten av v. 8 kommer så grunnen til at dette skjedde – og måtte skje. Det var for syndens skyld. Han ble stedfortreder for alle mennesker i den stunden. Han var ikke en vanlig martyr.
.
I døden ble han båret fram som et skyldoffer, v. 10. Han var offerlammet som skulle gjøre soning for våre synder. Dermed tok han ansvaret for synden i vårt sted. Han gjorde det vi ikke kunne gjøre. Det har vi mange bibelsteder for i NT.
.
Døperen Johannes så det og ropte til folket: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1, 29. Peter forstod det og skrev: Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, 1. Pet. 2, 24. Og evangelisten Johannes skriver så fint: Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. 1. Joh. 2, 2. Og han føyer til i samme brev at leserne også kjenner til dette: Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder … Guds Sønn ble åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. 1. Joh. 3, 5 og 8.
Intet menneske kunne gjøre noe slik. Den eneste måten var å la Sønnen – som var Gud – gå inn i vårt sted og bære syndens dom.
.
Derfor heter det i v. 10: Det behaget Herren å knuse ham, eller: Det var Herrens vilje (NO78). Slik var den eneste mulige frelsesvei. Slik kunne både jøder og hedninger bli frelst. Uten dette offer var vi alle fortapt og uten noe håp for evigheten. Da hadde vi vært som passasjer i en sunket ubåt midt i Atlanterhavet.
”Er det underlig at jeg er glad?”
.
4. Jesus ble begravet, v. 9.
Hos en rik var han i sin død. Han ble korsfestet blant røvere og regnet som en av dem. Men etter begravelsen gikk en rik mann til Pilatus og bad om å få hans legeme. Det var Josef av Arimatea, Mat. 27, 57f. Slik gikk det også i oppfyllelse.
.
5. Jesus skulle likevel leve, v. 10.
Jesus ble knust og dømt og døde som en forbryter. Likevel står det: han skulle se etterkommere og leve lenge. Den døde skulle leve. Det må være en skjult hentydning til Jesu underfulle oppstandelse. Da seiret han ikke bare over synden, men over syndens lønn som er døden. Det kunne han gjøre fordi han var Gud. Peter forkynte det sterkt på pinsedag: Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. Apg. 2, 24.
.
Paulus skriver mye om det i 1. Kor. 15. troen på oppstandelsen kritiseres nå, for det passer ikke med den jordiske tankegang som preger mye folk i dag. Men Jesus lever. Og han kan frelse og hjelpe oss.
Amen.
