Kallet.
Jer. 1, 1-10.
.
Jeremia fikk kall til å bli profet i år 627 f. kr. og virket i tjenesten i ca, 50 år. Det er med andre ord en enestående profet vi skal stanse for nå. Av v. 10 ser vi at han fikk en dobbel tjeneste: Det var først en negativ tjeneste og deretter en positiv. Han skulle rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte ned. Deretter kom den positive: Jeremia skulle bygge og plante.
.
Slik har det alltid vært i Guds rike og i kirkene når forkynnelsen var rett. Men han ville ikke få det lett i arbeidet. Det ser vi av resten av kapitlet og videre. Han skulle være en fast borg og en jernstøtte og kobbermur mot hele landet – mot konger og prester og folket, v. 18.
.
Prestene i Jerusalem spurte ikke etter Herren, og hyrdene var falt fra ham, kap. 2, 8. De profeterte ved avguden Ba’al og fulgte dem som ikke kunne hjelpe. Derfor måtte Gud kalle en ny profet, en som i sannhet ville følge hans vei.
.
Oppgaven ville nok bli hard og tung. Og folk kunne lett misforstå ham. Når folket ikke kjenner Guds ord og vilje, har de lett for å mistro en som forkynner Ordet rett. De er så å si ikke på bølgelengde med hverandre.
.
Av dette kan vi nå lære at før evangeliet kan spire og gro, må vi pløye. Det gjelder både et helt folk, f. eks. i Haugevekkelsen, og hver enkelt person som skal motta frelsen. Det betyr at synden må fram i lyset, fordi den er en hindring for Guds rikes vekst. Gud tar den alvorlig og handler deretter. Det bør vi også gjøre. Da er folk mottagelig for evangeliet, ellers blir det bare en teori.
.
Nå behøvde Gud et redskap, og derfor kom kallet til Jeremia. Gud er allmektig og kan dermed gjøre alt. Likevel ønsker han å bruke mennesker i sin tjeneste. Det viser også kirkehistorien oss. Her ser vi litt på kallet han fikk:
.
1. Kallet var av Gud., v. 2 og 4.
Herrens ord kom, står det. Han hadde ikke tenkt det ut og bestemt seg selv for å bli profet. Det var heller ikke på grunn av utdannelse og kunnskap om Gud han gjorde dette. Det er noe mistenkelig ved dette at folk har bestemt seg til å bli prest og misjonær osv. Vi kan ikke bestemme oss til det eller bli opplært til det.
.
Her var det nødvendig med et ord fra Gud. Et annet eksempel på dette er kallet til Amos. Han sier til presten Amasja som anklaget Amos: ”Jeg er ikke noen profet, heller ikke disippel av noen profet. Jeg er bare en gjeter … Men Herren tok meg fra buskapen og Herren sa til meg: Gå og vær profet…” Amos 17, 14-15. Og det var over 100 år tidligere.
.
Den som har fått et slikt kall, har også fått et budskap å gå med. Dette budskapet er vår frimodighet, og ikke noen tanker om egen dyktighet i tjenesten.
.
Legg også merke til at kallet kom igjen flere ganger. Vers 2 handler om det første kallet, i året 627 f. Kr. Vers 3ff er trolig 30 år senere, i 587 f. Kr. Det siste var der en fornyelse av kallet. Slike tjenere behøver vi også.
.
2. Kallet var forberedt, v. 5.
I v. 5 sier Herren: ”Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.” Gud gjør aldri noe på slump, og han vet om alt før det skjer. Han hadde forutsett at frafallet ville komme i Jeremias tid, og bestemte at han skulle være profet for folket.
.
Noe av det samme ser vi hos Paulus. Han skriver til galaterne at Gud utvalgte ham fra mors liv (Gal. 1, 15). Gud ser altså langsiktig og planlegger både frelsesverket og sine tjenere på langt sikt.
.
- Jeremia var kjent av Gud, v. 5, og visste om hans sterke og svake sider. ”Du visste alt om meg før du meg kalla,” skriver en sanger. Vi kan gå frimodig på et slikt kall.
- Gud helliget profeten. Han renset ham og innviet ham til tjeneste. Helliget betyr å vær utskilt fra noe og innviet til noe annet. Etter Jes. 6 er det nødvendig. Herren renset ham før han kunne gå ut til folket.
- Gud satte ham til profet. Han tok seg ikke til rette selv, men fikk tjenesten. Når Gud har satt ham til dette arbeidet, må oppgaven utførers. For det er Guds gjerning. På tross av motstand og kamp og menneskelig slitasje, må han gå. Både utrustning, plassering og oppgave er av Gud. Det gir trygghet i arbeidet.
.
3. Han vegret seg, v. 6.
Selv om kallet var så sterkt – at Gud hadde bestemt ham til å være profet før han var født, kom han likevel med motsigelser. ”Jeg er ung,” sa han. Men det var ingen unnskyldning, sier Herren. Han skulle ikke være redd, for Herren selv gikk med ham og legger sine ord i hans munn. Også Jesus ga sine disipler løfte om sitt nærvær når de gikk ut i misjonstjenesten. Mat. 28, 20.
.
Noen er uvillige til å gå Guds ærend av ulike årsaker. Det kan være lathet, egoisme eller lysten til å gjøre en verdslig karriere.
.
For Jeremia var tanken mer ydmykhet og hjelpeløshet. Jeg er ikke verdig og kan ikke noe, kan han ha tenkt. Menneskene har ofte nok med seg selv, vi ser vår synd og svikt og svakhet. Men det er ofte de som straks er villige å gå, som ikke er sendt av Gud. Det er betenkelig når folk er så trygge på seg selv at de ikke har noen motforestillinger. Moses er en av dem som først gikk i kjødelig hovmod, og ble mislykket. Etter 40 år i ensomhet, kom Gud igjen med kallet.
.
Vi vet ikke når Jeremia var født, og derfor vet vi heller ikke hvor gammel han var da han ble profet. Det står det ikke noe om. Ordet ”ung” har en meget vid betydning. Vi kan ikke anta at han var 20 år og deretter dra den konklusjon at han ikke hadde lov til å tale, som noen dessverre gjør. Vi kan ikke trekke sikre konklusjoner ut av en antagelse.
.
Prof. R. K. Harrison sier i sin Tyndale-kommentar at han antagelig fikk kallet omkring år 627 (s. 48), og at han kanskje er født omkring år 640 f. Kr. Levittene skulle begynne sitt arbeid når de var 30 år gamle, og prestene måtte være levitter. 4. Mos. 4, 3. Men senere er alderen satt til 25 år, 4. Mos. 8, 24. men på Davids tid ble alderen senket til 20 år når templet kom i funksjon. 1. Krøn. 23, 24.
.
4. Gud grep inn, v. 7-8.
Gud vil alltid hjelpe sine redskaper, selv om de er i tvil om kallet. Her legger vi merke til hvor konkret Gud er.
- Han skal plassere Jeremias på rett sted – til alle dem jeg sender deg til.
- Han gir ham budskapet – alt det jeg befaler deg, skal du tale. Se, jeg legger mine ord i din munn, v. 9.
- Gud rørte ved hans munn. Det er en renselse og nærhet med kraft og hjelp. Dette behøver vi.
.
For oss betyr det også dette: Når vi skal få et ord å dele med andre, i tale eller vitnesbyrd, må vi være alene med Gud. I en slik stillhet når Gud inn i vårt hjerte med sitt budskap.
.
Jeremia er aktuell i vår tid. Hans budskap er for oss og ikke bare en fjern historie. Da bør vi lytte.
.
