onsdag 13. januar 2010

68) Jer. 23, 28-29.



68) Tale i sannhet.


Jer. 23, 28-29.
.
Den profet som har en drøm – det er de falske profeter som taler om sine egne tanker og ideer. Den som har Guds ord, taler i sannhet det Gud vil ha fram. Det var falske profeter på Jeremias tid, og vi har dem iblant oss også nå. De forfalsker Guds ord og vilje. Oftest gjør de det ved å gjøre alt lett slik at det ikke koster noe for kjødet. Og de lar alltid vår egen gjerning komme i forgrunnen. Gud skal bare hjelpe oss til å leve som kristne.
.
Det er en drøm, altså en uvirkelig religion som ikke gagner noen. Drømmen er en fantasiverden der ingen ting skjer i virkeligheten. Alt blir som et luftslott som kan se og tenkes vakkert og herlig, men som ikke eksisterer.
.
Den som har Guds ord – det er Guds tjener som er kalt og utrustet av Ham. Han skal gå med Guds tanker og budskap til folket. Han har ikke noe selv. Hans bagasje er Bibelens budskap. Det er det eneste budskap han har lov til å forkynne.
.
Den som har Guds ord. Hvem er det? Det er de som er gjenfødt ved Guds Ånd og ord. Bare da har du fått innsikt i Guds frelse og er utrustet med Gud egen kraft. Alt annet er menneskeverk og ubrukbart i Guds rike.
.
Guds ord er altså sentrum i det kristne arbeidet. Det stemmer godt med Luthers reformasjon der forkynnelsen av Guds ord ble sentral. Og i de vekkelser vi kjenner noe til, var det forkynnelsen av Guds ord som skapte både nød og frigjørelse ved Ånden. Slik må det også bli i framtida og Guds rike virkelig skal vokse.
.
Det betyr at vi tror at hele Bibelen er Guds tale til oss. Det er ikke bare deler av den som er sann, eller at Bibelen inneholder noe Guds ord, men også en rekke menneskeord som dermed ikke er pålitelige. De menneskelige ord er blitt renset av Gud slik at sannheten kom fram. Også de Guds ord som vi ikke liker eller som dømmer oss personlig, er sanne og gyldige. Hele Bibelens hovedinnhold er forpliktende for alle mennesker.
.
Vi skal også tro at Guds ord er nødvendig til frelse. Ingen finner fram til Guds rike og blir frelst, uten ved Ordet fra Gud. På samme måte er Guds ord nødvendig for å kunne leve rett og sant som en kristen i denne verden. Det finner vi ikke ut av oss selv. Det må Bibelen lære oss. Dårlig kristendom kommer av ukyndighet i bibelsk lære eller uvillighet til å følge den. Det står også et alvorlig ord i Åp. 22, 18f om at den som forandrer Guds ord, vil gå fortapt. Det må vi ha i tanke når noen ønsker å omtolke deler av Guds tale slik at den stemmer med tidens tale.
.
Dernest sier ordet her at vi skal tale Guds ord i sannhet (NO-30). Norsk Bibel har forandret det til: la ham trofast tale mitt ord, men NO 78 har beholdt det. Grunntekstordet betyr begge deler. Og den som er trofast mot Guds ord, vil nok tale det i sannhet. Slik henger dette sammen. Det betyr at han både må stå fast på ordet gjennom hele livet og ikke gi etter tidens krav og liberalisme, og at han skal tale hele registeret av sannheter i Ordet. Det kan han ikke klare alle steder han er, men vi skal tilstrebe å tale om alle hovedsannheter i Bibelen.
.
Her er to ord brukt som bilder på Guds ord: Det er en ild og en hammer, v. 29. Og det er redskaper både til å ødelegge og å bygge. Guds ord og gjerning har alltid denne dobbelte oppgaven. Jfr. Kap. 1, 10.
.
La oss stanse for noe av det Guds ord sier til oss.
.
1. Frelse.
Guds ord taler om frelse – for alle og for de verste. 1. Kor. 15, 1-2. Frelsen innebærer flere ting, her nevner vi bare: Det dømmer oss. I Hebr. 4, 12f. tales om Guds ord som dømmer hjertets tanker og råd. Det forteller oss at vi er syndere og dermed på feil vei bort fra Gud. Det er ilden som vil brenne opp alt vårt eget og dermed rense oss fra synden. Det er hammeren som knuser alle egne håp og frelse. Vi står ribbet igjen for Guds åsyn.
.
Da Peter talte pinsedag, opplevde han at ordet stakk folket i hjertet og de spurte: Hva skal vi gjøre? Apg. 2, 37f. Det er uttrykk for syndenød og bevissthet om at de ikke er rede til å dø. Det samme finner vi i kap. 3, 19. Også der er Peter taler, og han sier. Fatt da et annet sinn og vend om. Alle steder der Ordet blir forkynt rett, skjer det samme. Noen er uenige med Guds ord og går til angrep på forkynneren. Men der det er åpne sinn, vil de spørre om veien til Gud.
.
En mann sa til meg en gang: ”Det er noe tull å gråte over synden og omvende seg. Gud har gjort alt for oss.” Han hadde nok ikke forstått frelsens vei og kjernen i kristendommen. – Vi skal altså la Guds ord om hans vilje lyde klart iblant oss. Det er lovens tale. Rom. 3, 19f. Den må få gjøre sin gjerning iblant oss.
.
Når så evangeliet får slippe til i hjertet, blir en synder frigjort. Joh. 8, 32. Sannheten er både ordet om oss selv og om Jesus. Den som er tynget av sin synd og nød, vil nok gripe ordet om Jesus som døde nettopp for syndere. Han bar dommen og straffen for oss. Det skal noen ganger lite til for å løse en synder når han er kommet på rett plass. ”Ordet forkynner, at mine synder, kommer han aldri mer i hu.”
.
Det lysner i bange sinn, og gledestårer tennes i sjelen.
.
2. Guds ord er leveregel.
Som kristne kan vi ikke leve som vi vil, dvs. slik kjødet vil. Nå er Guds ord blir regel og rettesnor. Gud vil gjerne ha lydige barn her i verden. De skal skinne som lys blant de som ikke kjenner Jesus. Hvorledes kan vi det, om vi lever i strid med Guds ord? Det er en selvmotsigelse. Ordet skal være virksom i oss, 1. Tes. 2, 13. Jesus sa: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. Joh. 8, 51. I ”Amplified Bible” står det slik: ”Hvis han lever i overensstemmelse med mitt budskap.”
.
I Salme 119, 105 leser vi at Guds ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Da sier det seg selv at vi bare kommer fram til målet når vi følger det lyset. Bibelen har mange oppfordringer og formaninger til de kristne om å leve etter hans vilje. La oss gjøre det, og forkynne også det flittig.
.
3. Dommen.
I Joh. 12, 49 sier Jesus dette: ”Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har dem som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.” Vi er med andre ord ikke ferdig med Guds ord når vi dør. Det skal møte den uomvendte igjen på evighetens dag. Dette ordet skal vise at frelsen var ferdig, og at det er den uomvendtes skyld at han går fortapt. Gud har gjort alt.
.
Også dette ordet må forkynnes. Det er Jesu eget bud, Apg. 10, 42: ”Han bød oss å forkynne for folket og vitne om at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde.” Er du rede om den dagen kom nå? Kom nå, mens det ennå er tid.
.