Et stort frafall
Jer. 6, 10-15.
.
Jeremia er som kjent kalt for den gråtende profet. Han levde i en stor frafallstid i sørriket Juda. Kan fikk kallet til å bli profet omkring år 626 f. Kr. Og det er klare paralleller til vår tid og åndssituasjon. Det var ikke tale om hedningenes synder her. Profeten forkynte for Israels folk som var og er Guds utvalgte folk i verden. Det er det store alvoret.
.
Vi er også Guds utvalgte og kalte folk. Av sin nåde og godhet har Gud tatt seg ut et folk fra de mange folk i verden for å gjøre oss til et nytt folk som skal prise ham og leve med ham i evighet.
.
Da ser vi frafallet. Og det var stort. Frafall er ikke bare en sorg for Gud, og at han må tukte sine barn. Frafallet er nettopp det å falle bort fra Gud. En frafallen hører ikke lenger Gud til. Og bare en som har vært et Guds barn, kan komme bort fra ham. Frafall handler aldri om hedningene. De er jo borte fra Gud fra før.
.
Frafallet hos Jeremia som har klare paralleller med den siste tid kom på flere områder, som vi også taler om andre steder. Men vi skal minne om noe også her.
.
1. Guds ord, v. 10.
Herrens ord er blitt til spott blant dem, står det. De har ingen glede i det. De har ikke sett inn i rikdommen i Guds ord og hvor nødvendig det er. Deres tanke og sinn er andre steder og ikke i det Gud har sagt og gjort i Kristus. De bryr seg ikke om det, men betrakter Ordet som mennesketanker. Da kan det skje at de til og med spotter Bibelen og mener den er for gammeldags for oss.
.
Det er sant at hele Skriften er inspirert av Gud. 2. Tim. 3, 16. Og da må vi tro alt som står det der. Men det er ikke nok å tro at Bibelen er historisk sann, og at alt har hendt slik Bibelen sier det. Spørsmålet er om Ordet har fått virke i mitt hjerte.
.
Har Guds ord fått vise meg at jeg er en synder for Gud? Alt i meg er feil etter Guds vilje. Og dernest: Har Ordet vist meg at løsningen på alle synder er i Jesus Kristus? Da han døde, var det for vår skyld. Han tok dommen og straffen for hver enkelt av oss. Når Ånden får vise oss at det gjelder også meg, blir Ordet til nytte og stor glede.
.
I tillegg er spørsmålet om Ordet får være min høyeste autoritet i alle ting? Vi forstår ikke alt her i verden, heller ikke alt som står i Skriften. Da er løsningen å bøye seg for det Ordet sier, selv om jeg ikke forstår det eller kan forklare det. Vi tror det Skriften sier, fordi det er Gud som taler der.
.
Her satt folket fast på Jeremias tid. De trodde ikke det Gud sa gjennom Jeremia. Frafallet har til alle tider vært slik: Det bunner i vantro på Guds ord.
.
2. De synder i gjerning, v. 13.
Alle mennesker synder av vanvare. Vi kan forgå oss og gjøre det som er urett. Det er Guds barns sorg og nød, og vi ber stadig om tilgivelse for det.
.
Om folk i Jerusalem står det noe mer. De søkte synden. Alle sammen søkte urettferdig vinning. Det gjaldt både små og store. De levde ikke rett med hensyn til penger og økonomi. Til og med prest og profet for med svik. Et ord var ikke lenger et fast ord. De brøt sine løfter og gjorde det som passet dem i øyeblikket.
.
I kap. 5 står det f. eks. flere uttrykk om dette. La oss se på noen av dem:
- De sverger falskt, v. 2.
- De vil ikke ta imot tukt, og vil ikke omvende seg, v. 3.
- De kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett, v. 5.
- Deres overtredelser er mange, og tallrike er deres frafall, v. 6.
- De har forlatt Herren og sverget ved avguder; de brøt ekteskapet og flokket seg i horkvinnens hus, v. 7.
- Både Israel og Juda har vært troløse mot Herren, v. 11. Det er både nord-riket og sør-riket.
- De fornektet Herren og sa at han ikke er til, v. 12. De var med andre ord gudløse.
- De aktet ikke på Herrens ord, det var ikke i dem, v. 13.
- De forlot den sanne Gud og tjente avguder, v. 19.
- Folket hadde et trassig og gjenstridig hjerte. De hadde veket fra ham og gått bort, v. 23.
- På grunn av misgjerninger og synder var alt kommer i ulage for dem, v. 25. Synden hadde holdt det gode borte fra folket. For synden ødelegger folket.
- Det fantes ugudelige blant Guds folk, v. 26.
- Deres hus var fulle av svik, v. 27. Derfor var de blitt store og rike.
- Forferdelige og avskyelige ting skjer i landet, v. 30. Det var sterke ord.
- Guds egne tjenere gjorde urett i tjenesten, v. 31. Profeter talte løgn, og prester styrte slik de selv ville uten å ta hensyn til Guds råd. – Og slik ville Guds folk ha det, det var mest behagelig for dem.
.
Er det slik i vår tid også? Her hos oss – uten at vi egentlig ser det så klart?
.
Vi frykter nok for at Jeremia treffer oss også, kanskje med andre ord. Paulus sa f. eks. at han hadde vært i fare fra falske brødre, 2. Kor. 11, 26. Vi vet det er noen gode Guds barn iblant oss. Ennå er det noen som ikke har bøyd kne for Ba’al. Men avis-debatt og f. eks. radioprekener viser svikten i troskapen.
.
3. Feilaktig hjelp, v. 14.
De åndelige leger vil nok hjelpe folk til fred. Alle vil ha det. Men faren er at de gjør det på lettferdig vis. De sier det er fred, men det blir aldri fred ved å si det. Fred må skapes. Og legedom må skje på kyndig måte.
.
Det er ikke nok å legge plaster eller salve på et betent sår. Det vonde må først renses ut. Slik må først synden bekjennes for Gud og noen ganger for mennesker, før Guds kan tilgi og rense. – Se ellers kap. 8, 11 og preken nr. 75.
.
4. De har forlatt Guds vei, v. 16.
Hovedsaken er at de ikke går på Guds veier. Slik er det i alle frafall: Menneskene velger sin egen vei og vilje. Det passer oss best. Guds ord og vilje vil alltid komme på tvers av vår vilje. Synden har ødelagt menneskene og gjort dem egenkjærlige på alle måter. Når folket kalles ”stridige opprørere”, v. 28, er det nettopp fordi de har gjort opprør mot Guds vilje. Det er kjernen i alt frafall.
.
Veien tilbake er derfor å følge Guds vilje, gå tilbake til Guds ord og sette det som vår høyeste autoritet. Det gjelder enkeltmennesker og hele folket. Se ellers kap. 6, 16, preken nr. 76.
