En spire.
Jer. 23, 5-6.
.
Det var frafall i Juda. Tida må alltid bedømmes ut fra Guds ord og vilje. Vi må se folkets liv og gudsdyrkelse ut fra Guds ord, ellers blir det mennesketanker. Gud vil straffe synd, og han dømmer spesielt konger og lede i et land og en kirke. Det skulle alle som har ansvar tenke ekstra nøye over. Et lederskap er et ekstra ansvar og en stor betroelse,
.
Her forkynner profeten nå et håp for folket. Han vil samle Israel og gi dem en ny konge. Her tenker han på Messias og ikke på en vanlig jordisk konge.
.
Messias kalles her en rettferdig spire. Det er Jesus. Det samme ser vi i kap. 33, 15: Jeg vil la spire fram for David en rettferdig spire. Vi finner det også igjen i Sak. 6, 12 og Jes. 4, 2. Så dette bildet er kjent fra Bibelen.
.
En spire kommer opp av jorden. Den er liten og ser ubetydelig ut. Men den har liv! Det er et poeng her. Og slik kom Jesus. Han så så liten og ubetydelig ut. Men i ham var det evige liv og hele frelsesverket skjult. Det forteller oss også at om vi har liv og kraft, er vi farlige for verden! Livet behøver ikke å se stort og mektig ut. For åndelig liv er en kraft som kan bo i den minste vi kjenner.
.
Her får Messias et spesielt navn: ”Herren, vår rettferdighet.” Han skal kalles med det, dvs. han skal bli kjent slik. Å være rettferdig for Gud er en hovedsak for et menneske. Hele Skriften viser det. Skal det gå oss vel, må vi være rettferdige for Gud. Et par ting skal vi stanse for nå:
.
1. Israel var uten rettferdighet.
De hadde syndet og sveket Gud og var et frafall folk selv om de ble kalt Guds folk. Og alle mennesker er syndere etter syndefallet. Da var det ingen hjelp i at de var utvalgt av Gud. For Gud vil at hans utvalgte folk også skal leve etter hans vilje. Og her sviktet Israel gang etter gang.
.
Vi kan også stille oss i den samme køen. Bibelen er klar på at alle er syndere, Rom. 3, 10ff og 23. Salme 14, 2.
.
All synd i verden viser det. De siste tiår er det som om synden akselererer fra år til år. Den øker på i antall, omfang og alvorlig innhold. Urettferdigheten er virkelig blitt stor i verden. Og nå er det viktig å sette rett navn på synden slik at vi ikke dekker over alvoret i å leve uten Gud. Vi skal ikke bortforklare eller unnskylde synden.
.
Også såkalte gode gjerninger er besmitta av synd. De blir urene av egenvilje og onde tanker. Folk mener de er bra nok når de sammenlikner seg med andre, f. eks. de verste mennesker de kjenner. De kan også synes gode i det ytre om en nedtoner kravet og selv bestemmer hva som er rett og galt. Folk vil som regel møte noen som er verre enn de selv.
.
Nei. Speilet er Guds ord og krav til oss. Ja, Gud selv er det speil vi skal sammenlikne oss med. Hvordan står det til da? Se f. eks. Matt. 5, 48: Vi skal være like hellige, gode, oppofrende, rene i tanke og liv, ja, elske vår verste fiende – slik Gud gjør. Slik Jesus levde på jord, slik er målet for oss. 1. Joh. 2, 6.
.
Har vi denne rettferdighet? Kan vi gjøre noe for å skaffe oss den. Jeremias siterer Herrens ord i kap. 13, 23: ”Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, der som er vant til å gjøre ondt.” Så umulig er det.
.
I teksten står det slik: ”Herren (er) vår rettferdighet.” Det er egentlig noe radikalt nytt i den gamle pakt. For det er klare evangeliske toner til et syndige folk. De kjente nok Guds lov og vilje, men levde etter sin egen vilje. Da kommer Gud og sier til dem: Den enste redningen for dere er at jeg – Herren – blir deres rettferdighet.
.
Gud skal ikke omskape oss her i verden slik at vi lever prikkfritt og helt rettferdig etter hans plan. Det klarer vi aldri her i livet. Vi er og blir syndige i tanker og liv så lenge vi lever. Men det er ikke dette som gjør oss til kristne. Gud gjør noe annet for oss som tror, han gjør to ting for oss i himmelen.
.
a) I det himmelske regnskap fører han alle vår synder bort fra vår konto og inn på Jesus. I vårt regnskap står det 0 synder. Det vi har gjort, er nå ført over på Jesus.
b) Dernest fører han hele Kristi rettferdighet over på vår konto. Der står det at vi er like rettferdige som han. Det er ufattelig for tanken. Men det er sant. Pontoppidan har sagt det slik: Han anser oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet! Slik var jo Jesus. Om du vil studere noen flere bibelord om saken, kan du f. eks. slå opp disse: Salme 32, Rom. 4, 5. 2.Kor. 5, 19. Gal 2, 16. Jer. 33, 16.
.
Det betyr at en kristen har sluttet å regne med seg selv. Når det gjelder hans frelse, regner han bare med Jesus. ”Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord.”
.
