Jeremia og vår tid.
Bibeltimer og taler.
.
82) Bakgrunn.
Profeten Jeremia. 2. Krøn. 33-34.
.
Hvordan var stillingen i Juda rike før Jeremia ble profet? Den viser også hvilke krefter han måtte kjempe mot gjennom hele livet. Derfor siterer vi nå historien fra 2. Krøn.bok etter Norsk oversettelse fra 1930, lett revidert:
.
2 Krøn 33,1-17 Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem. 2 Han gjorde hva ondt var i Herrens øyne, etter de vederstyggelige skikker hos de hedningfolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn. 3 Han bygget opp igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde revet ned, og reiste alter for Ba'alene og gjorde Astarte-billeder, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den. 4 Og han bygget alter i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid. 5 For hele himmelens hær bygget han alter i begge forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal og gav seg av med å spå av skyene og tyde varsler og drive trolldom, og han skaffet seg dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme. 7 Og han satte det utskårne billede han hadde gjort, i Guds hus, hvorom Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid, 8 og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg bestemte for deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, etter hele den lov, de bud og de forskrifter de fikk ved Moses.
9 Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere, så de gjorde ennå mer ondt enn de hedningfolk Herren hadde utryddet for Israels barn. 10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de aktet ikke på det. 11 Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme over dem, og de fanget Manasse med kroker og bandt ham med to kobberlenker og førte ham til Babel. 12 Men da han var stedt i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Guds åsyn. 13 Og da han bad til Herren, bønnhørte han ham; han hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud. 14 Siden bygget han en ytre mur for Davids stad vestenfor Gihon i dalen og til inngangen gjennom Fiskeporten og lot den gå rundt omkring Ofel, og han gjorde den meget høy. Og i alle de faste byer i Juda innsatte han krigshøvedsmenn. 15 Han tok bort de fremmede guder og avgudsbilledet fra Herrens hus og alle de alter han hadde bygget på det berg hvor Herrens hus stod, og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen. 16 Så satte han Herrens alter i stand og ofret takkoffer og lovoffer på det; og han bad Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Dog ofret folket ennå på haugene, men bare til Herren sin Gud.
2 Krøn 33,18-25 Hva som ellers er å fortelle om Manasse og om hans bønn til sin Gud og om de ord som seerne talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, det er oppskrevet i Israels kongers krønike. 19 Og hans bønn og bønnhørelse og all hans synd og troløshet og de steder hvor han bygget offerhauger og satte opp Astarte-billedene og de utskårne billeder, før han ydmyket seg, derom er det skrevet i Hosais krønike. 20 Og Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus; og hans sønn Amon blev konge i hans sted.
21 Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom hans far Manasse hadde gjort; alle de utskårne billeder som hans far Manasse hadde gjort, dem ofret Amon til og dyrket dem. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herrens åsyn, som hans far Manasse hadde gjort; han - Amon - dynget skyld på skyld. 24 Hans tjenere sammensvor seg mot ham og drepte ham i hans hus. 25 Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret seg mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.
2 Krøn 34,1-12 Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller til venstre. 3 I det åttende år av sin regjering, da han ennå var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder. 4 De rev ned Ba'alenes alter, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem, 5 og prestenes ben brente han på deres alter. Således renset han Juda og Jerusalem.
6 Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennomsøkte han husene, 7 og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utskårne billeder sønderslo han og knuste dem, og alle solstøttene i hele Israels land hogg han i stykker; så vendte han tilbake til Jerusalem. 8 Og i det attende år av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas sønn, og byens høvedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' sønn, avsted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus. 9 Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra seg de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved dørtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere - 10 de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utførte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulle utbedre huset og sette det i stand, 11 til tømmermennene og bygningsmennene til innkjøp av hogne stener og tre til bindingsbjelkene og til å tømre opp igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle. 12 Mennene arbeidet med troskap på verket. Noen av levittene var satt til å ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod seg på musikkinstrumenter.
2 Krøn 34,13-33 De hadde også rådighet over bærerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Noen av levittene var også skrivere og oppsynsmenn og dørvoktere. 14 Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses. 15 Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan. 16 Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gjør alt som er dem pålagt; 17 de har tømt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forestår arbeidet. 18 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste opp av den for kongen.
19 Da kongen hørte lovens ord, sønderrev han sine klær. 20 Og kongen bød Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja: 21 Gå og spør Herren for meg og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nå er funnet! For stor er Herrens vrede, som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok. 22 Så gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til kleskammer-vokteren Sallum, sønn av Tokhat, Kasras sønn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne således som det var dem pålagt. 23 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge, 25 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslukkes. 26 Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, til ham skal dere si således: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har hørt: 27 Fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket deg for Guds åsyn da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket deg for mitt åsyn og sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. 28 Så vil jeg da samle deg til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
29 Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste. 30 Og kongen gikk opp til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, både store og små; og han leste opp for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus. 31 Og kongen stod på sin plass og gjorde den pakt for Herrens åsyn at han ville følge Herren og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han ville gjøre etter paktens ord, som var skrevet i denne bok. 32 Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, gå inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde etter den pakt de hadde inngått med Gud, sine fedres Gud. 33 Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som hørte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.
.
