Sprukne brønner
Jer. 2, 13.
.
Mitt folk – er jødene på den tid. Men dette er sant mange ganger senere om Guds folk.
To onde ting har de gjort – det samler alle frafall i seg. Det er egentlig det alt dreier seg om i nedgangstider for de troende med frafall og synd i handling.
.
Da forlater de noe og søker andre ting. De har gjerne strev og arbeid med å søke det nye – de graver sine egne brønner. Men motivasjonen er at da skal alt blir bedre. For det nye er bedre enn det gamle, mener mange.
.
Erfaringen blir etter hvert at det nye holder ikke det man selv trodde resultatet skulle bli. Alt ble annerledes enn den store forventningen tilsa.
.
De forlot evangeliet, Jesus, Guds enkle ord om frelse ved troen på Ham. Deretter søkte de noe annet og strevde med å få til noe nytt. Hva var det?
.
1. Lystens brønn.
Dette er kjødets krav på å få gjøre som det vil i de fleste former av seksualitet. Og noen kaster seg ut i alle tenkelige former for lyst og håper at det skal tilfredsstille hjertets innerste krav. Men lysten er slik at den stadig krever mer og nye og uprøvede former. Det er som å drikke saltvann. Tørsten slukkes ikke, den krever tvert imot mer. Til slutt fører det til død.
.
Paulus skriver til sin yngre venn Timoteus: Den som lever etter sine lyster, er levende død. 1.Tim. 5, 6. Det er en dobbelt sprukken brønn: Den tilfredsstiller ikke, og den leder folk ubønnhørlig mot elendighet her i livet og død til slutt.
.
2. Rikdommens brønn.
Mange gjør seg stor møye med å samle så mye rikdom som mulig. Det er et mål i seg selv å ha så stor bankkonto som mulig, store og flotte eiendommer, lystbåter og siste skrik av alt. med en slik hovedide for livet, vil de aldri bli fornøyd. Det er alltid noe mer å streve etter å få. Bibelen kaller denne ekstreme levemåte for ”havesyke” (NO-30).
.
Vi merker denne sykdommen hos folk, når vi besøker dem. De er straks opptatt av å vise fram sin rikdom, alt de har samlet, og det stiller de ut i ganger og kjellerstuer og hvor det er plass. Jeg var hos en slik mann for mange år siden. Han tok meg en rundtur i huset. Det var ikke bare det at han ville vise meg huset sitt, slik de fleste gjør med rette. Men det var en tydelig stolthet som preget ham. Undertonen var så klar: Alt dette har jeg – hva har du? Jeg var en vanlig lekpredikant og må vel si at jeg hadde lite – fattig i hans øyne.
.
Men var han lykkelig og tilfreds? Hadde han fått nok? – Sikkert ikke. Rikdommen har alltid et sug i seg etter noe mer. Det er en sprukken brønn.
.
3. Lærdom og visdom.
Kunnskap er makt, heter det. Og det er stor verdi i å kunne mye og ha visdom til å bruke den rett. Likevel har kunnskapen sin klare begrensning. Når en oppgave er løst, venter tusen andre. Tilfredsstillelsen er stor når man får løse problemer eller opplever innsikt i mysterier vi har grunnet på lenge. Så dette er en brønn mange drikker av, og det gjelder ikke bare de lærde og klokeste.
.
Men der er en bakside ved lærdom og kunnskap. De som er halvstuderte, tror ofte de vet mye. De som derimot kjenner kunnskapen i dybde og bredde, ser mer og mer hvor lite de egentlig vet. Da kan en føle som man stod ved grensen av et stort mørke, som en sier. Det var ikke den fullstendige tilfredshet man søkte. Kunnskapen bar en sprukken brønn.
.
4. Moral.
Det er prisverdig at folk lever rett. Noen setter sin ære i å vær så perfekt som mulig. Jeg har møtt noen slike. De er høflige, hjelpsomme og nøye med livet for seg selv og for andre. Og det er ingen tvil om at de kan drive det meget langt.
.
Bibelen kaller dette for lovgjerninger, når målet er å oppnå noe hos Gud og bli godtatt av ham. Og Skriften er helt klar på at ingen kan bli frelst på den måten. Det er en sprukken brønn av verste slag, fordi den gir inntrykk av at folk kan bli frelst ved egne gjerninger.
.
5. Makt og ære.
Mange blir sterkt fristet av denne brønnen og suger til seg så mye de kan. Disse to begrepene hører nødvendigvis ikke sammen, men de gjør det ofte. Det står som et stort gode for noen å kunne styre andre og bruke makt i samfunnet. Det gjelder politikere, forretningsverden og annet.
.
6. Lykkefilosofi.
En del filosofer har talt og skrevet at livets mål var lykke. Du hadde oppnådd alt om du bare var lykkelig. Her er det klart at mennesket selv må skape sin egen lykke. Den som jager etter lykken, finner den aldri, er et gammelt ord. Det viser seg igjen og igjen at jag etter lykke er en tørr brønn og gir ikke det folk søker.
.
.
Mitt folk – er jødene på den tid. Men dette er sant mange ganger senere om Guds folk.
To onde ting har de gjort – det samler alle frafall i seg. Det er egentlig det alt dreier seg om i nedgangstider for de troende med frafall og synd i handling.
.
Da forlater de noe og søker andre ting. De har gjerne strev og arbeid med å søke det nye – de graver sine egne brønner. Men motivasjonen er at da skal alt blir bedre. For det nye er bedre enn det gamle, mener mange.
.
Erfaringen blir etter hvert at det nye holder ikke det man selv trodde resultatet skulle bli. Alt ble annerledes enn den store forventningen tilsa.
.
De forlot evangeliet, Jesus, Guds enkle ord om frelse ved troen på Ham. Deretter søkte de noe annet og strevde med å få til noe nytt. Hva var det?
.
1. Lystens brønn.
Dette er kjødets krav på å få gjøre som det vil i de fleste former av seksualitet. Og noen kaster seg ut i alle tenkelige former for lyst og håper at det skal tilfredsstille hjertets innerste krav. Men lysten er slik at den stadig krever mer og nye og uprøvede former. Det er som å drikke saltvann. Tørsten slukkes ikke, den krever tvert imot mer. Til slutt fører det til død.
.
Paulus skriver til sin yngre venn Timoteus: Den som lever etter sine lyster, er levende død. 1.Tim. 5, 6. Det er en dobbelt sprukken brønn: Den tilfredsstiller ikke, og den leder folk ubønnhørlig mot elendighet her i livet og død til slutt.
.
2. Rikdommens brønn.
Mange gjør seg stor møye med å samle så mye rikdom som mulig. Det er et mål i seg selv å ha så stor bankkonto som mulig, store og flotte eiendommer, lystbåter og siste skrik av alt. med en slik hovedide for livet, vil de aldri bli fornøyd. Det er alltid noe mer å streve etter å få. Bibelen kaller denne ekstreme levemåte for ”havesyke” (NO-30).
.
Vi merker denne sykdommen hos folk, når vi besøker dem. De er straks opptatt av å vise fram sin rikdom, alt de har samlet, og det stiller de ut i ganger og kjellerstuer og hvor det er plass. Jeg var hos en slik mann for mange år siden. Han tok meg en rundtur i huset. Det var ikke bare det at han ville vise meg huset sitt, slik de fleste gjør med rette. Men det var en tydelig stolthet som preget ham. Undertonen var så klar: Alt dette har jeg – hva har du? Jeg var en vanlig lekpredikant og må vel si at jeg hadde lite – fattig i hans øyne.
.
Men var han lykkelig og tilfreds? Hadde han fått nok? – Sikkert ikke. Rikdommen har alltid et sug i seg etter noe mer. Det er en sprukken brønn.
.
3. Lærdom og visdom.
Kunnskap er makt, heter det. Og det er stor verdi i å kunne mye og ha visdom til å bruke den rett. Likevel har kunnskapen sin klare begrensning. Når en oppgave er løst, venter tusen andre. Tilfredsstillelsen er stor når man får løse problemer eller opplever innsikt i mysterier vi har grunnet på lenge. Så dette er en brønn mange drikker av, og det gjelder ikke bare de lærde og klokeste.
.
Men der er en bakside ved lærdom og kunnskap. De som er halvstuderte, tror ofte de vet mye. De som derimot kjenner kunnskapen i dybde og bredde, ser mer og mer hvor lite de egentlig vet. Da kan en føle som man stod ved grensen av et stort mørke, som en sier. Det var ikke den fullstendige tilfredshet man søkte. Kunnskapen bar en sprukken brønn.
.
4. Moral.
Det er prisverdig at folk lever rett. Noen setter sin ære i å vær så perfekt som mulig. Jeg har møtt noen slike. De er høflige, hjelpsomme og nøye med livet for seg selv og for andre. Og det er ingen tvil om at de kan drive det meget langt.
.
Bibelen kaller dette for lovgjerninger, når målet er å oppnå noe hos Gud og bli godtatt av ham. Og Skriften er helt klar på at ingen kan bli frelst på den måten. Det er en sprukken brønn av verste slag, fordi den gir inntrykk av at folk kan bli frelst ved egne gjerninger.
.
5. Makt og ære.
Mange blir sterkt fristet av denne brønnen og suger til seg så mye de kan. Disse to begrepene hører nødvendigvis ikke sammen, men de gjør det ofte. Det står som et stort gode for noen å kunne styre andre og bruke makt i samfunnet. Det gjelder politikere, forretningsverden og annet.
.
6. Lykkefilosofi.
En del filosofer har talt og skrevet at livets mål var lykke. Du hadde oppnådd alt om du bare var lykkelig. Her er det klart at mennesket selv må skape sin egen lykke. Den som jager etter lykken, finner den aldri, er et gammelt ord. Det viser seg igjen og igjen at jag etter lykke er en tørr brønn og gir ikke det folk søker.
.
