Velg i dag!
183) 5. Mos. 30, 14-20.
.
Det er mange ting Moses gjerne vil si til det folk han har ledet i 40 år. Dette var en ny generasjon, men noen av de eldste nå hadde vært unge ved utgangen av Egypt. Slik hadde de vært med på hele reisen. Det var de voksne som viste vantro i ørkenen som ikke skulle få komme inn.
.
Han vet at det ville bli mange fristelser og farer og nye utfordringer i det nye landet. Derfor var det om å gjøre at de hadde en fast kurs og et godt fundament når de snart skulle gå over grensen.
.
Midt i sin tale – etter ordene om velsignelse og forbannelse – stiller han dem på valg. Og det må skje nå. Tiden er kort før de skal begynne erobringen. Luther har ikke kommentert dette avssnittet i sin kommentar. Calvin har derimot harmonisert de fire siste Mosebøkene og kommenterer også disse versene.
.
1. Ordet, v. 14.
Før Moses taler om selve valget, taler han om det skriftlige grunnlaget for Israels tro og liv: Ordet. Det er budet og lovens bok som Moses fikk på Sinai, v. 10-11). Det er egentlig ikke bare skrevet i boken, det er nær dem, til og med i munnen og hjertet.
.
Det er dette Paulus bruker i Rom. 10 om den evangeliske forkynnelsen og kallet til frelse. Det viser også hvor nær beslektet den gamle pakten med Israel og den nye pakten i Kristus er. Vi finner stadig tråder mellom dem.
.
Ettersom det er skriftlig, behøver de ikke være i tvil eller undre seg over hva Guds lov og vilje egentlig er. De kan lese den og lære den. I den nye pakt har vi Bibelens ord med den fulle sannhet om frelsen vei og Guds rike.
.
2. Valget, v. 15.
Nå stiller Moses folket på valg. De har bare to muligheter: livet eller døden, det gode eller det onde. Verden består egentlig bare av disse to kategorier. Det er Guds rike og verden. Det første har himmelen og evig liv som mål, og det ander ender i død og fortapelse. Vi kommer aldri utenom at Bibelen taler om disse to veiene.
.
Et menneske må selv velge. Ingen andre gjør det for oss. Vi kommer til et punkt der vi må si ja eller nei til Guds kall. Den som skyver det fra seg og ikke vil ta et standpunkt, har også valgt. Da er du automatisk i verden, siden vi er født i denne verden. Å bli frelst kalles bl. a. derfor å bli gjenfødt. Vi må fødes inn i en ny verden.
.
Når vi taler om valget på denne måten, betyr det ikke at selve valget er å bli en kristen. Det er Guds verk alene. Han gjør det av nåde når vi tar vår tilflukt til Jesus. Utvelgelsen betyr i denne sammenheng at han valgte oss først, vi kan bare svare på hans kall.
.
3. I dag.
Det må skje i dag, sier Moses. Og det er hele Bibelens tale. Det haster med å omvende seg. Det kan bli for sent. Mange ting taler for det, og det må vi minne om nå.
.
– Døden kommer uventet. Vi vet aldri når den banker på døren. Og den gir aldri beskjed på forhånd, den bare kommer og griper sitt bytte. ”Døden kommer snart til hytten, snart til kongens borg.” Hebr. 9, 27.
– Jesu gjenkomst kan skje når som helst. Han gir heller ikke nøyaktig beskjed om dag og time. Det vet bare Gud. Og da er det for sent. ”Vi vet ikke tid, vi vet ikke stund når Herren vil komme i hast.” Åp. 22, 20.
– Nådetiden kan være slutt før levetiden. Når frelsen er av nåde, har vi ikke krav på at han skal kalle oss når det passer oss. Det er i nådens tid han ber oss vende om. Og den er slutt når kallet har lytt så lenge at du ikke lenger gir akt på det. Du stivner til i døden, åndelig talt. Da har du ikke flere anledninger. Derfor skal du benytte denne dag – når Herren kaller på din sjel. Hebr. 3, 7.
.
4. Guds veier og bud.
Han formaner også folket til å leve et verdig liv for sin Gud. Og da må de følge hans veier og bud og forskrifter. Mange jøder har nok oppfattet for lovisk i den forstand at hvis de følger Guds bud i det ytre, ville de også være på himmelvei. I sin iver etter å leve rett, er det lett å glemme at det er hjertet det kommer an på. Og da ser en at et ytre liv ikke er nok.
.
I Guds rike som kristen er det på samme måte. Vi blir frelst av nåde uten noen egen fortjeneste. Samtidig blir vi bedt om å vandre på Guds veier, og leve etter bibelske formaninger. Vi blir ikke frelst og gjenfødt ved å leve etter formaningene, men de hører med til en rett livsførsel her i denne verden.
.
Hva ville verdslige mennesker tenke om kristendom, om du som en bekjennende kristen levde som en hedning? Det ville vise at ditt gudsliv ikke var rett. Hjertet av uberørt og du var uten den nye natur som nettopp vil leve etter Guds vilje. At vi ikke klarer det fullkomment er en kjent sak. Men da må vi igjen og igjen gå til Gud med våre synder og fall og be om nye nåde.
.
– Dette er ditt liv, sier Moses, v. 20. Det er forholdet til herren selv han taler om, og å lytte til ham og følge hans ord. Hold fast ved det – ”og ås skal du havne der hjemme”.
.
