Profeten.
185) 5. Mos. 18,15.
.
Her møter vi en ny side ved Messias i profetien. Han er profet. Det er Moses som sier dette her i en tale om offer og prestetjeneste. Han advarer mot hedenskapet og taler om de falske og sanne profeter. Da sier han: "En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre-" (5. Mos. 18, 15). Dette har vært forstått på flere måter. Jødiske fortolkere har sagt det skal være en profet som Moses i hver generasjon, og være en av dem, dvs. jøde. Slik tolker Rashi ordet. Noen mener det gjelder profetene i GT eller den ideelle profet til alle tider.
.
Men det er bare en person som kan dekke ordet helt, Jesus Kristus. Når det står at han skal være som Moses, blir det henvist i v. 16 til noe som skjedde på Horeb. Der stod Moses i en helt spesiell stilling for Gud: han var mellommann mellom Gud og mennesker, og talte med Gud som ingen annen (4. Mos. 12, 8). Han fikk Guds lov og ble dermed opphav til en pakt med Gud for Israel. Dette kan ikke sies om noen annen profet i Israel, slik også kap. 34, 10 sier. Ordet profet (nabi) står i entall, og alle henvisninger etterpå er i entall.
.
Derfor tror vi at dette er en direkte profeti om Jesus Messias, slik de eldste fortolkere sa. NT støtter denne forståelsen, Joh. 1, 21. 25. 46; 5, 45-47. Apg. 3, 20-22. Dette er det eneste sted i Mosebøkene (jødenes "lov") som taler om profeti som Herrens institusjon. Det kan knapt være tenkt på noen annen en Messias her. En profet er "en som Gud gir en åpenbaring, og som bringer Guds ord videre" (Dächsel). Kristus er ikke bare den siste i rekken av profetene. Han er selve profeten, Guds sendebud par excellence. Men samtidig taler avsnittet om at profeter generelt må prøves (v. 20). Her er altså både en profeti om Messias og om profeter som blir forbilder på ham. Her står det videre noe om Messias:
.
1) Han skal være jøde - "av dine brødre".
Allerede på Noahs tid ble Sems ætt spesielt velsignet (1. Mos. 9, 26). Senere ble løftet gitt til en spesiell grein av Sems ætt, til Abraham som ble jødenes stamfar. Og Moses var av denne slekt.
.
2) Gud skal oppreise ham for folket.
I en forstand er vi alle av Gud, men denne skal stå i en særstilling. Senere har åpenbaringen og historien vist at han skulle være Guds sønn, ja, Gud selv. Han var et spesielt sendebud til verden. Han var Guds representant.
.
3) Han skal være profet (nabi).
Profetkallet innebar særlig to ting:
a) Han skal forkynne Guds vilje til sin samtid.
Han bar fram Guds ord til konger og menigmann. Det kunne være harde domsord til en frafallen og syndig slekt. Og det kunne være trøsteord til håp og nytt liv for de som omvendte seg. Dette har noe tidløst over seg, noe aktivt og skapende. Det gjaldt tilhørerne og utfordret dem til handling. Noen ganger talte de også til konger og statsmenn. Profetene var som vekkelsespredikanter i folket.
.
b) Videre skulle de tale om framtida.
De pekte på det som skulle skje. Noe var nær i tid mens andre ting lå langt borte. De pekte på Guds løsninger av problemene. Det var ikke deres egne uttenkte veier de forkynte. De hadde mottatt ord fra Gud med et budskap de brakte videre. De var Guds ambassadører. Om alle sanne profeter kunne det sies som det ble sagt om Johannes døperen: Det framstod en mann utsendt av Gud, Joh. 1, 6. Ordet om profeten gjaldt om ham som skulle komme.
.
Slik skulle Messias' gjerning være: han skulle forkynne frelse og dom. Han talte til sitt folk, men også om dommen og evigheten lenge etter.
.
4) Folket skulle høre på ham.
Å lytte i bibelsk forstand innebærer lydighet, sml. 1. Mos. 49, 10. Ellers blir hans komme til ingen nytte for oss. Troen er lydighet. Rom. 16, 26.
