Guds hellige folk.
188) 5. Mos. 7, 1-11.
.
Vi kan lære mye av Guds behandling av Israel og slik som de levde. Her gjelder det Israel blant hedningfolkene. I v. 6 sier Herren: Du er et hellig folk. Og det er de fordi Gud har utvalgt folket og gjort det til noe helt annet enn alle andre folk i verden.
.
Med dette vil Gud bl. a. vise at alt er av ham. Utvelgelsen og kallet og frelsen er Guds verk uten noen medvirkning av oss. Og derfor er det naturlig at vi skulle leve for Gud. Det samme gjelder for oss kristne som for Israel. Det ser av at Peter bruker nettopp dette ordet til å tale om helliggjørelse. 1. Pet. 2, 9.
.
Se litt på hva Moses sier til og om folket – han er Guds talerør nå:
.
1. Guds eiendomsfolk.
Det betyr at menneskene tilhører Gud og kan bestemme over dem – enten de tror på ham eller ikke. Det er i grunnen stort. Gud eier oss med alt vi er og har både nå og i all evighet.
.
Det får konsekvenser for oss. Han har rett til å bestemme over menneskene, men det er samtidig trygt. Vi vet at han er allmektig, og alt han gjør er rett og sant. Han ville aldri gjøre noe med oss som var til skade. Det er andre krefter i verden som gjør det.
.
2. Utvalgt av Gud.
Utvelgelsen er et stort problem for mange. Det er flere meninger om det, men vi skal stanse kort for det her – mest ut fra situasjonen i Israels folk i ørkenen og i det nye landet. Det vil klargjøre noe.
.
Det Gud gjorde med Israel, var å ta folket ut fra de andre folk og gjøre det til et nytt og spesielt folk. Det begynte med Abraham som Herren kalte ut av Kaldea og viste ham et annet land der hans ætt skulle bo.
.
Deretter hentet han folket ut fra Egypt, dit de hadde reist under hungersnøden i Kana’an. I begynnelsen av reisen ga Gud dem loven og forordninger om gudstjenestelivet både under ørkenvandringen og senere i landet. Intet andre folk har fått en slik behandling av Gud. De er i sannhet et utvalgt folk.
.
Grunnen til denne utvelgelse er ren nåde. De var ikke større og bedre enn andre, v. 7. De var tvert om det minste av alle folk. Den store grunnen til Guds særbehandling var hans kjærlighet, v. 8. Det var også med tanke på fedrene. Han hadde gitt Abraham, Isak og Jakob løfte om et nytt land. I tillegg gjorde Gud en ed og oppretttet en pakt med folket. Dette vil han holde og være trofast mot sitt eget løfte.
.
Dette sier også noe om oss. Av kjærlighet valgte han oss og frelste oss fra synden. Det hadde ingen ting med oss selv å gjøre. Ingen av oss kan rose oss av å være bedre enn andre. Det viser at frelsen er av nåde, vi har ingen rett til noe her. Vår pakt med Gud ble opprettet på korset. Den omfatter hele verden, og nå kan alle som kommer med sine synder til Jesus, bli frelst og få del i det evige liv. Det er derfor utvelgelsen er i Jesus, Ef. 1, 4.
.
3. Vi er et hellig folk.
Ordet hellig har en dobbel betydning, det er å vær utskilt fra noe og innviet til noe annet. Som kristne er vi ikke bare valgt ut, men også kalt ut. Gud vil vi skal være et annerledes folk, og det er vi ved troen på Jesus. Her gjelder det ikke bare i teorien, men i hverdagen og i dagliglivet. Slik var det med Israels folk.
.
Her gir Moses folket noen praktiske retningslinjer for hvordan de skal leve som et hellig folk. Det er nyttig for oss alle å tenke igjennom hva det betyr for oss i dag. Bakgrunnen for Israel var at levde blant hedningfolk både under ørkenvandringen og når de kom inn i landet. Det førte med seg store utfordringer. Noe liknende har vi i vår verdsliggjorte tid og samfunn. La oss se på hva Gud sa til dem:
.
a) Ingen pakt med folket, v. 2.
De skulle ikke gjøre noen pakt med dem og slik inngå allianser med hedningene. De skulle være atskilt fra dem, som et hellig folk. Morene omkring byene kan symbolisere det. De hadde vaktmenn til å passe på.
.
Vi har et nyttig vers i Jak. 4, 4: ”Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.” Det verset skulle vi lære. Å være hellig i denne sammenheng er å si nei til verden og synden.
.
b) Ikke inngå svogerskap, v. 3.
Dette skjedde flere ganger i stor skala i Israel, og det førte til store synder og frafall. Derfor var det i seg selv en synd. Hele Bibelen sier at Guds folk ikke skal blande seg med verden, og slett ikke i ekteskap.
.
Mange kristne forstår ikke alvoret i dette. De setter ofte sine egne følelser og ønske om lykke foran alt annet, og ser ikke at at de er på feil vei. Det kan også være vanskelig å overbevise slike mennesker om at det er feil og fører ikke til velsignelse.
.
Verden vil alltid lede mennesker bort fra Gud. Kong salomo var et eksempel på det, selv om det var nokså ekstremt. Det førte ham til frafall, 1. Kong. 11. Og Johannes er sterk på dette området. Han sier i 1. Joh. 2, 15-17:
.
”Elsk ikke verden,
heller ikke de ting som er i verden!
Om noen elsker verden,
da er ikke Faderens kjærlighet i ham.
For alt som er i verden,
kjødets lyst og øynenes lyst,
og hovmodig skryt av det en er og har,
er ikke av Faderen, men av verden.
Og verden forgår og dens lyst,
men den som gjør Guds vilje,
blir til evig tid.”
.
Den som gjør Guds vilje, blir ett med Guds vilje og vil gjøre Guds vilje.
.
c) Riv ned! v. 5.
Folket får en sterk oppfordring til å fjerne det gudløse i landet. De skulle rive ned avgudsalterne. De var både en skam for folket som Guds folk og en fristelse til å gi etter for gudløse krefter. Alt som minner om avgudsdyrkelse måtte bort. I dag hadde mange sagt at det var kultur, og den må vi bevare. Her ser vi at kultur etter noens definisjon kan være til skade for gudslivet. Og da må det bort.
.
De første kristne er gode eksempler på mange måter. Også i dette var de klare og tydelige i sin tro og tok avstand fra det vedrslige. I Apg. 19, 18-20. I vekkelsen i Efesus fortalte de troende hva de hadde gjort som hedninger, og de kom med bøker om trolldomskunster og brente dem opp så alle så det. Det var store pengeverdier som gikk opp i røyk da. Men dermed viste de også at de tok offentlig avstand fra det verdslige. Syndsbekjennelse skjer ikke bare ved ord, men også i praksis.
.
Kanskje du har noe hjemme som skulle vært på bålet? La Guds rike være det første og eenste i livet, åndelig talt. Merk ogsså disse skriftsdene: 2. Kor. 6, 14-7, 1; Rom. 12, 2.
- I samfunnet med Gud får du nkraft til å gå Guds vei.
Amen.
.
