KOBBERSLANGEN
191) 4. Mos. 21, 4-9.
.
Slangene i ødemarken – kobberslangen.
I 4. Mos. 21 finner vi et av de vakreste bildene på frelsen i Det Gamle Testamentet. Den lærer oss flere sider ved frelsesverket.
.
Israels folk er på vandring i ørkenen. De kom nå fra fjellet Hor, ved grensen til Edom. Her døde Aron og ble begravd på fjellet. Sønnen Eleasar overtok tjenesten som yppersteprest. Kap. 20, 22-29.
.
Deretter reiste folket sørover til Rødehavet. Her var det at de opplevde straffedommen med slanger og det veldige forbilde med kobberslangen.
.
Vi vet også at Jesus har tolket dette om seg selv og sagt det er forbilde på ham. I den sene nattetimen med Nikodemus forklarte han det. Joh. 3, 14-15. La oss nå se på noen hovedtrekk i det som skjedde her i ørkenen.
.
1. Folket syndet.
Vi er alle syndere og feiler i mange ting hver dag. Denne gangen var det ikke store og grove synder Israel gjorde. Det var ikke mord og hor og tyveri. Da hadde vi kanskje lettere forstått Guds handlemåte.
.
Her ble folket utålmodige. De talte mot Gud og mot Moses. De stilte spørsmål ved Guds måte å lede dem på. Vi hadde det bedre i Egypt, sa de. Det hadde de også sagt før, f. eks. kort etter utgangen av Egypt. 2. Mos. 16, 2. Men nå hadde de fulgt hans ordre i så mange år at de burde kjenne ham. Men det gjorde de ikke.
.
Synden er alltid alvorlig. Også vi som kristne må lære å behandle den alvorlig. Alle har syndet og fattes Guds ære, skriver Paulus. Rom. 3, 23. Spørsmålet er hva vi gjør med synden?
.
2. Gud straffer synd.
Gud reagerer på synden. Det er en ”naturlov” eller ”Åndens lov” i Guds rike. Israels historie viser det tydelig. Det gjeld land og folk og den enkelte. Han drøyer lenge i sin nåde og godhet. Han tier i sin kjærlighet, står det. Sef. 3, 17. Han vil at alle mennsker skal komme til omvendelse og kjenne sannheten. 2. Pet. 3, 9.
.
Men reaksjonen kommer. Syndens lønn er døden, Rom. 6, 23, og hver den som synder skal dø. Esek. 18, 4. Det viser Gud til overmål her i Israels leir.
.
Da Herren så og hørte folkets reaksjon og tanker, grep han inn på en synlig og sterk måte. Han sendte serafslanger inn blant folket, v. 6. Det var giftige, brennende slanger som førte offeret til død når de bet noen. Det må ha gått fort, for ”mye folk av Israel døde”. Det var syndens lønn som ble åpenbart for dem.
.
Da måtte også folket forstå at Gud ikke ville overse synden i det lange løp. Det er en nyttig lærdom for et folk og for hver enkelt av oss.
.
Vender vi oss til vår egen tid, ser vi serafslagene i blant oss. De vrimler i verden vår nå. Det er synder av alle slag som griper fatt i barn og gamle, kvinner og menn. Noen ganger føler vi at samfunnet vårt er kjørt fullstendig i grøfta. Synden er blitt så vanlig at mange ikke lenger reagerer på den. Når mange gjør noe, blir det lett akseptert. Mange klager i dag og krever mye for seg selv og gir Gud skylden for ulykker og vanskeligheter.
.
Her kan vi lære noe for vår egen del:
- Gud unnskylder ikke vår synd selv om det tar lang tid før han reagerer. Det er her folk lett blir lurt til å tro det motsatte.
- Vantro, tvil og ulydighet er stor synd i Guds øyne. Det ser vi også i 1. Sam. 15, 22-23 og 1. Kor. 10, 5 og 14. Menneskene ser ofte bare på store, moralske synder som synd, mens Gud ser til hjertet.
.
3. Israel våknet og angret, v. 7.
Det ble deres redning. De begynte å be om hjelp og erkjente dermed at de hadde syndet. Vi har syndet, sa de. Og da viser de nettopp til det at de hadde talt mot Gud og Moses. De så altså sin egentlige synd og bortforklarte den ikke. Det var vekkelse i Israel.
.
Men her ser vi noe underlig: De ber ikke til Gud om hjelp. De var Guds folk, men kunne ikke be til Gud. De måtte ha en mellommann. Be til Herren, sa de til Moses. De var vant med at han styrte alt. Dette hadde med folkets framtid og velferd å gjøre like mye som deres åndelige tilstand. Folket var nå i ferd med å utslettes. Vi vet ikke hvor mange som døde og slik reduserte antallet mennesker i ørkenen. Det står bare: mye folk.
.
Også Moses så situasjonen, og han gikk til sin Gud i bønn. Noen ganger opplever vi at en kristen ikke klarer å be. Han må gå til en annen og be om hjelp. Jeg satt hos en bedehusformann etter et møte der jeg var. Ved dette måletidet brast han i gråt og sa til den unge predikanten: Vil du be for meg? Det er sjelden jeg har følt meg så fattig og liten som den kvelden. Jeg hadde stor tillit til denne mannen, som nå er hjemme hos Gud. Og han ba meg, en ungdom, om hjelp til å be! Men i Guds rike er det slik. Vi trenger noen ganger en ”Moses”.
.
Og da talte Herren.
.
4. Gud grep inn, v. 8.
Ennå en gang gjorde Gud et under for Israel som også er ei stråle av Messias og hans gjerning. For nå skulle han frelse dei ulydige. Men vi ser at det ikke var en lettvindt og enkel løsning, som Gud godt kunne gjort. Han ville lære folket noe og vise dem at dette var den eneste redning for Israel. Han ville prøve deres hjerte og alvoret i deres bønn. Var det ekte?
.
Guds budskap til Moses var:
.
a) Lag en slange, v. 9.
Den skulle være lik de giftige slangene, som en serafslange. Dermed ville de kjenne den igjen. – Dette er et godt bilde på Kristus. Han ble et menneske slik som alle andre og levde her på jorden. Han kom i syndig kjøds liknelse, Rom. 8, 3.
.
Men det var en viktig forskjell mellom kobberslangen og de andre slangene. Denne ene slangen hadde ikke gift i seg. Den skulle ikke ødelegge noen. Og om Kristus står det: Han ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Hebr. 4, 15. Og det står om Jesus: Han som ikke visste av synd, 2. Kor. 5, 21. Det er den fullkomne og hellige Guds Sønn.
.
b) På en stang.
NB oversetter ordet med en ”merkestang”, og det betyr noe som blir løftet høyt opp og kan f. eks. brukes om et flagg eller et hærmerke. Poenget er at det skal være godt synlig. Det var ikke noe mystisk eller magisk ved denne stangen og slangen som hang der. Men det var knyttet et løfte til det, v. 8: ”Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.” Dette ordet fra Gud var grunnen til at de ble friske og berget.
.
Er ikke det et fint bilde på troen? Det eneste vi kan, er å høre om Jesus og tro på ham. Da har vi Guds ord og løfte på at vi skal bli frelst. ”Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus,” Gal 3, 26. Og i Rom. 3, 28 sier Paulus: ”For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.” Og det er bare denne ene måte å bli frelst på, slik ved var med kobberslangen. Ap. 4, 12; 13, 32.
.
c) For alle.
Moses delte ikke folket opp i grupper. Alle ble behandlet likt. Her var ingen forskjell på rik og fattig, høy aller låg i samfunnet. Alle måtte gå den samme veien. Derfor står det også: Hver den som ser… Og akkurat slik skjedde det.
.
Som kristne synger vi med rette og med stor frimodighet: ”Hvem som helst kan bli frelst, som til Gud seg vender.” Det må vi aldri forandre på.
.
d) Personlig.
Men det var en ”betingelse” (om vi kan kalle det det) for å bli frisk. Det var at hver og en måtte selv vende seg mot kobberslangen og personlig se på den. Ellers var det ingen hjelp å få. Men når de gjorde det, skjedde underet! De merket det i sitt eget liv: Nå er jeg frisk. Og de så det på andre som ble friske.
.
Slik er kristendommen. Vi kunne ikke gjøre noen ting selv. Vi var dødssyke og maktløse. Det er litt av syndens gjerning i våre liv.
.
Da hørte vi om Guds lam som bærer verdens synd, Joh. 1, 29. Det ble vår eneste mulighet. Vi vendte oss til Jesus og ba om nåde og syndenes forlatelse. Og underet skjedde: Vi ble frelst. Ikke alle kjenner det like sterkt i begynnelsen. Men det er i alle tilfelle en vidunderlig opplevelse å vite at alle synder er sonet og tilgitt hos den Allvitende Gud. Jeg er fri!
.
Jesus brukte dette da han talte han talte med Nikodemus en sen nattetime, Joh. 3. Troen er tillit til Guds verk i Kristus. ”Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mere i hu.”
Og sangen lyder så fint til deg nå: ”Se, se, se og lev. Det er liv i å se på det Golgata kors, ja, just nu er det liv og for deg.”
.
Mange døde nok også etter at slangen var hengt opp på stangen. De brydde seg ikke om det, de hadde ikke tro for at noe så enkelt kunne berge dem. De ville ha medisiner. Men korset er den eneste medisin mot synden.
.
e) Moses behøvde tjenere.
Ikke alle hørte når Moses ropte ut over folkemassen: Se på slangen! Han ba nok noen fra hver stamme om å gå rundt i leiren og fortelle folket om den nye redningen. Og det tok tid å gå rundt til omkring 2 millioner mennesker. Jeg tror han sa til dem: Gå ut til alle, dere må ikke glemme eller gå forbi et eneste telt. Alle må få høre.
.
Noe av det siste Jesus sa her på jord var nettopp det: Gå ut i all verden, ja til jordens ende. Apg. 1, 8. På nynorsk i 1938-Bibelen står det verset slik: Gå til ytste enden av jorda. Og i den danske oversettelsen av Seidelin står det slik: til de ytterste grenser. Vi må ikke glemme å gå til det ytterste telt her i verden.
.
Vi vil gjerne peke på korset og han som hang der. Og nå sier vi til alle som vi høre: Se, der er Guds lam! Han kan frelse. Vil du bøye deg for ham nå!
.
