Repetisjon av loven.
186) 5. Mos. 17, 18ff.
.
Martin Luther skrev en kommentar til femte Mosebok. Den innleder han med å si at det er den andre lov og viser til kap. 17, 18ff. På norsk står der (NB): la (denne loven) skrive av for seg i en bok. På engelsk står det oftest også slik: lag en kopi av boken. Luther oversatte det derimot slik: la denne andre lov … skrive i en bok (”dies andere Gesetz”). Det gir inntrykk av at det var en annen og ny lov som kom.
.
I sin kommentar avkrefter Luther det og sier: ”Når den er kalt en ”annen” lov, er det imidlertid ikke fordi den er forskjellig fra loven på Sinai, men det er fordi den blir gjentatt for en ny slekt som ikke hørte den ved Sinai. De var døde i ørkenen.”
.
Denne Moseboken kan vi se på som en repetisjon av Guds lov til Israel. Om det kan vi nå si noe mer generelt for alle:
.
1. Guds ord er alltid likt for alle.
Det er rett og sant at Guds ord og lov gjaldt i første rekke for Israels folk. Ingen andre har fått et slikt dokument av Gud. Når vi så tenker på at Gud har skapt hele verden og alle mennesker (1. Mos. 1-2), og at han elsker hele verden (Joh. 3, 16) slik at han sendte sin sønn for å dø for alle, blir det klart at hans ord også gjelder for alle mennesker.
.
Når denne loven skal repeteres etter 40 år i ørkenen, viser det at den ikke har forandret seg. Grunndraget og hovedtanken i Guds ord er den samme til alle tider.
.
Det minner oss sterkt om at Bibelen ikke skal forandres, men at den er gyldig til alle tider og steder. Nye generasjoner tror gjerne at de vet mer enn folk før. På noen områder gjør de selvsagt det. Men det betyr ikke at det gamle alltid er gått ut på dato. Det gjelder særlig om åndelige ting.
.
Ordet om synd er f. eks. det samme nå som alltid før. Ordet om omvendelse og gjenfødelse ved troen er som det alltid har vært. Ordet om Jesu forsoning gjelder nå som på Golgata. Ordet om himmel og helvete er også like aktuelt i vår tid som før, selv om mange har sluttet å tro på det. Vår subjektive oppfatning og ”tro” i slike tilfeller betyr ingen ting. Guds ord står fast som Dovrefjell og vel så det.
.
2. Vi behøver Guds ord.
Hvis Guds vei og vilje er det eneste som teller ved død og dom, er det ganske klart at vi behøver det ordet som sier noe om dette. Guds ord i Bibelen er det eneste sted vi kan finne svar på livets viktigste spørsmål og frelse fra synd og adgang til Guds paradis.
.
Vi trenger Guds for å se hva synd er. Synden er brudd på Guds vilje og hans bud. Gud er suveren her i verden, og det er hans vilje som skal rå. Det enkleste sammendraget av Guds lov er de ti bud. Uansett hvordan vi inndeler dem, er innholdet utrolig stort og lærerikt. De første budene handler om vårt forhold til Gud, og siste del av budene om vårt liv sammen med mennesker.
.
Kristendom henger sammen med begge disse to ting. Det handler først og fremst om Gud, Der er bare en Gud. Ingen skal si om oss kristne at vi tilber flere guder. Gud er en, sier Moses, og det tror vi på. Kristus og Ånden er en åpenbaring av Gud, for det er tre personer i guddommen, ikke tre guder. Derfor tror vi på Gud når vi tror på Jesus, slik Hebreerbrevet også skriver, kap. 7, 25: de som kommer til Gud ved ham.
.
Vi behøver også Guds ord for å finne frelsen. Menneskene har til alle tider søkt etter frelse og prøvd å skape sin egen frelsesvei. Ingen av dem fører fram til målet. Det blir klart og logisk når vi tenker på at Gud har skapt alt og står bak alt. Da vet han også hvilken vei som må til for å nå målet.
.
Jesus er veien, sannheten og livet, Joh. 14, 6. Bare gjennom tro på ham kan du bli frelst.
.
3. Vi trenger å repetere Guds ord.
Moses gjør det i denne femte Mosebok. På engelsk kalles denne boken med det gresk-latinske navn ”Deuteronomy”, som nettopp betyr den andre loven. Som sagt er det ikke en ny lov, men en gjentagelse av loven på Sinai. Her gjelder det særlig kap. 5 der budene blir gjentatt. Det er både som en repetisjon for folk flest, og særlig for den nye, unge generasjon som ikke kjente den så godt.
.
Det er en kjennsgjerning av vi mennesker har lett for å glemme. Og det blir verre og verre ettersom alderen kommer. Det erfarer vi daglig. Da er det nyttig og godt å lese opp igjen noe vi leste før, då kommer det til oss på nytt. Dette er litt av grunnen til at vi har møter selv om det bare kommer troende. Vi må minne hverandre om de åndelige sannheter. De blir ikke for gamle.
.
Jesus sa at Ånden skal minne oss om sannhetene i Guds rike, Joh. 14,26 og 16,4. Men også Paulus minner folk om dette. Gud og hans Ånd kan bruke mennesker i sin gjerning. Se f. eks. 2. Tim. 1, 6 der han minner broderen om å tenne opp nådegaven igjen. Og Peter gjør dette i 2. Pet. 1, 12 osv.
.
La oss derfor ta vare på Guds ord – i vårt eget minne og liv, og ved å minne andre om det Gud har gjort og sagt.
Amen.
