Synder og frafall.
Jer. 3, 22.
.
Frafall handler alltid om synd. Vi kommer aldri til bunns i frafallet før vi taler konkret om synd. Den er liket i lasten og døden i gryten. Der folk er uvillige til å tale og høre om synd, kan du være sikker på at noe er galt. Det kan være en enkelt person eller ”ånden” i en menighet.
.
For det er ubehagelig for oss mennesker å høre om synd, særlig hvis vi skjuler noe i vårt indre eller ikke er villige til å bekjenne alt. Djevelen er en tusenkunstner på den måten at han sier det er best å ikke bekjenne alt. Det kan skade noen, sier han.
.
Israel var et frafalle folk flere ganger, og profeten Jeremia sier det gjentatte ganger, f. eks. kap. 2, 13; 3, 12-13 + 24; 5, 23.31; 8, 5-11. Denne gangen er det i år 627 f. Kr. på grunn av frafallet forkynner han dom over folket. Det betyr at sør-riket Juda skal bortføres til Babel slik nordriket var bortført til Assyria før. Og de skulle være i Babel i 70 år, kap. 29, 10.
.
Frafallet viste seg i avgudsdyrkelse, moralsk forfall og forakt for Guds ord og hans sanne profeter. Guds folk er i stor fare for dette til alle tider. Og nå er vi redd for at tiden er kommet både i kirken og i mange bedehus. Det er sant at det ytre på mange måter er rett og godt. Vi er flinke til å male utsiden. Men er det åndelig liv inne i menigheten? La oss være ærlige på det nå.
.
Ved uoppgjort synd faller du ut av nåden og kan komme bort fra Gud. Noen ganger ser det ut til å gå fort når det først er begynt. Vi må være klare i tanken på at den frafalne taper Guds rike og går fortapt. Ellers hadde ikke frafallet vært så farlig. Men det er bruddet med Gud som utgjør faren, ikke at vi selv føler det vanskelig eller kjenner oss utenfor andre troende. Derfor sier Hebr. 3, 12 så alvorlig: Se til – at det ikke i noen av dere er…
.
La oss se litt på forholdet mellom synd og frafall her:
1. Åpenbar og grov synd.
Noen ganger blir en kristen overrumplet av djevelen. Fristelsen til synd blir stor og sterk. Du ble ulydig og sviktet på et felt. Gud blir vanæret på en særlig måte ved åpenbar synd, og han rike på jord tar skade.
.
Da har vi en vei å gå: Jes. 1, 18 sier: Kom, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Det er rom for omvendelse for alle syndere. Kom til ham med det, uten fusk og fanteri og bortforklaringer. Etter oppgjøret med Gud, gå til mennesker du har syndet mot. Betal det du skylder og gjør godt igjen det var galt så langt det er mulig.
.
2. Hemmelige synder.
De fleste frafall begynner med hemmelige synder. I Høys. 2, 15 er det tale om de små rever som gnager og ødelegger vingården. Og i Fork. 10, 1 tales om døde fluer som får salven til å lukte ille. ”Et lite grann dårskap veier mer enn visdom og ære.”
.
Da skjer frafallet gradvis i det små. Få andre merker at noe er galt. Andre tror kanskje at du er en kristen, og du kan til og med lure deg selv. Du bevarer det ytre, fasaden er fin og du snakker åndelig.
.
Men du har en skade. Det er de små og skjulte synder. Det er bare du som vet om dem. Men de gnager i ditt hjerte og tanke. Det var kanskje et skattesvik for mange år siden, du stjal litt som ingen merket. Du bruker små løgner for å berge deg i vanskelige saker. Du driver med sladder, urene tanker og uvilje mot andre.
.
Det er mørkets gjerninger. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike, sier Gal. 5, 21 etter en liste over synder. Gud har ingen barmhjertighet med hemmelige synder som du ikke bekjenner og gjør slutt på.
.
Judas var en slik disippel. Han var en tyv, sier Joh. 12, 6. En kristen kan ikke være en tyv. Da ender du som Judas. Slike synder begynner i det små – kanskje med 50 øre. Det er faren. Men det øker på, som med en snøball.
.
Demas var en annen. Han fikk kjærlighet til denne verden. 2. Tim. 4, 10. Hvorledes skjer det ofte? Du får det travelt, du er opptatt med dette livet, for å skaffe deg mest mulig både av penger, ære og makt. Dermed blir mange forblindet og trollbundet av verden.
.
I Luk. 14-18-20 sier Jesus noe om dette. De som ikke kom til festen, var opptatt med å se på åkeren, prøve oksen og være sammen med hustruen. Det betyr: arbeid, fritid og hjem. Alt er gode ting og slett ikke synd i seg selv. Men hjertet hang fast ved det, og da tømmes hjertet for Guds nåde. Denne verdens ting blir en snare som fanger folk og leder dem i fortapelsen. 2. Tim. 2, 26. Det skal vi være oppmerksomme på.
.
3. Hva gjør Gud?
Han kaller på alle mennesker, selv de største syndere. Veien tilbake til Gud er slik den var første gang du kom. Kap. 3, 13 sier: Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren. Han elsker deg og kaller og ber deg komme. Men du må vende om og bekjenne. Såret må renses.
.
Han vil lege ditt frafall. Det gjelder deg som vender om til gud. Da står Jesus og tar imot deg. Han tilgir og renser og skaper nytt liv i deg. Evangeliet er en kraft til frelse.
Herren så på Peter da han hadde falt i synd. Luk. 22, 61. Nå ser han deg.
.
