tag:blogger.com,1999:blog-71072498156751827622024-03-08T09:10:36.276-08:00PREKEN-GT 1Talar frå GT. Fleire talar frå GT finn du på bloggen http://talargt.blogspot.com/Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger238125tag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-65498318894789131242010-04-19T06:42:00.000-07:002010-04-20T06:03:17.372-07:00237) 1. Mos. 1-2.<h1 style="margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman";"><a href="http://www.blogger.com/" name="_Toc60451955"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #351c75;">Verdens begynnelse. </span></span></a></span></h1><h1 style="margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman";"><span class="Apple-style-span"><span class="Apple-style-span" style="color: #351c75; font-size: small;"></span></span></span> </h1><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><b><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #351c75;">237) 1. Mos. 1-2.</span></span><span style="letter-spacing: -0.15pt;"></span></b></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.</span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; mso-pagination: widow-orphan lines-together; page-break-after: avoid; tab-stops: -36.0pt;"><b><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">Skapelsen.</span></b></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; mso-outline-level: 1; mso-pagination: widow-orphan lines-together; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><a href="http://www.blogger.com/" name="_Toc60451954"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">Innledning:1. Mos. 1-11.</span></span></b></a><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"></span></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.</span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12pt;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12pt;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12pt;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12pt;"><strong>Fra Urhistorien.</strong></span></span></span></span><br />
<strong></strong><br />
<strong><br />
</strong><br />
<strong>Innledning:1. Mos. 1-11.</strong><br />
<br />
.<br />
<br />
Denne delen av Bibelen er kalt ”Urhistorien". Den handler om tiden før Abrahams og jødefolkets tid. Den er ikke lett å tidfeste – men det er virkelig historie. Vi må holde oss til det Bibelen sier om denne tiden.<br />
<br />
.<br />
<br />
Første Mosebok heter på gresk Genesis, som betyr opprinnelse, opphav, "alle tings begynnelse". På hebraisk heter boken Bereshit, som betyr ”i begynnelsen”. <br />
<br />
.<br />
<br />
Urhistorien forklarer også meningen med livet og setter mennesket inn i den rette sammenheng. Det er grunnleggende å forstå dette bibelavsnittet for å skjønne Bibelen generelt og kristendommen spesielt.<br />
<br />
.<br />
<br />
De første kapitlene handler om Skapelsen, som er grunnleggende for all historie. Her begynner selve universet. Mest om mennesket og dets opphav. <br />
<br />
.<br />
<br />
1) Hele universet er skapt av Gud. <br />
<br />
De to første kapitlene levner ingen tvil om at Gud står bak skapelsen av alt som eksisterer, og at han skapte det ved en bestemt handling. Det er ikke sagt hva tid det skjedde, altså hvor lenge verden har eksistert. Alle beregninger ut fra selve Bibelen vil her bli usikre. Noen har nok forsøkt å regne ut tidspunktet for skapelsen. Biskop Ussher kom til årstallet 4004 f. kr., mens andre har funnet andre årstall. Tidsperspektivet er ikke hovedsak, men opphavsretten til verden. Spørsmålet er altså ikke hva tid verden ble skapt, men hvem som skapte den.<br />
<br />
.<br />
<br />
Opphavsmannen er Gud selv. Dermed er det i forkant av historien skapt front mot alle utviklingsteorier og tilfeldigheter. Skapelsen er en guddommelig handling, og i utgangspunktet er den helt og fullt etter Guds vilje. <br />
<br />
.<br />
<br />
2) Mennesket er skapt av Gud. <br />
<br />
Når vi leser skapelsesberetningen ser vi at Gud skapte alt, inklussivt mennesket. Men vi ser også noe spesielt ved skapelsen av mennesket, og det bl. a. gjør mennesket til den ypperste skapning.<br />
<br />
.<br />
<br />
Om alt det andre står det klart og enkelt: Gud sa, Gud skapte, og Gud gjorde det. Men når mennesket skulle skapes, står det noe helt annet: "La oss gjøre mennesker...", kap. 1, 26. Mennesket er altså skapt etter et spesielt rådsmøte i himmelen. Det står ikke hvem Gud rådførte seg med. Luther og andre har sagt at dette peker mot treenigheten: Gud rådførte seg med Sønnen og Ånden. Mange vil nok benekte dette i dag og si at intet i disse versene taler om en treenighet. Det er sant nok når vi ser på bokstavene. Ser vi derimot på hele Bibelens innhold, blir det lettere å se den treenige Gud også her. Det står jo virkelig at Jesus deltok i skapelsen, Joh. 1, 1-3; Kol. 1, 16. Og allerede i v. 2 finner vi at Guds Ånd svevet over skaperverket. <br />
<br />
.<br />
<br />
Hovedsaken her er at skapelsen var nøye planlagt og skjedde ved en spesiell handling. Dermed er mennesket satt i en særstilling.<br />
<br />
.<br />
<br />
Nå sier man at det er to skapelsesberetninger her: en i kap. 1 og en helt annen i kap. 2,4b-25, og den avviker fra den første. Vi tror ikke det er rett. Den første beretningen taler om mennesket som en del av helheten, at det er skapt i en viss rekkefølge. Den andre beretningen taler om mennesket som et spesielt vesen, som en levende sjel. Den siste er et sammendrag av skapelsen om det vesentligste, nemlig mennesket. For det er mennesket som blir sentrum i historien senere, ikke dyrene og skaperverket forøvrig.<br />
<br />
.<br />
<br />
<br />
<br />
Det er også viktig å understreke at det dreier seg om virkelig historie. Hele Bibelen siterer og henviser til skapelsen som historie, at det virkelig har skjedd. Det er altså ikke myter på linje med skapelsesfortellinger i hedenske kulturer. <br />
<br />
.<br />
<br />
<br />
<br />
Mennesket er altså den ypperste skapning, kronen på Guds verk. Og han tar seg spesielt av mennesket. Kirkefedrene kalte mennesket for Mikrokosmos, dvs. en miniverden, en verden i miniatyr. Og det er sant: mennesket er et mesterverk, noe vitenskapen har bekreftet mange ganger. Den er som det beste instrument som tenkes kan. Derfor ser vi også at Bibelen vurderer mennesket meget høyt. Salme 8, 6-7; 33, 6. 9; 100, 3; 148, 5-6; Jes. 44, 24. <br />
<br />
.<br />
<br />
3) Mennesket er skapt til Gud. <br />
<br />
Gud er ikke bare opphavsmann til skaperverket. Han er også målet og hensikten med det. Mennesket er skapt for å ære, tjene og elske Gud. Augustin sier med rette: Sjelen er urolig inntil den finner tilbake til Gud som gav den. Og Bibelen sier at noe av Gud, av evigheten, er lagt i våre hjerter. Pred. 3, 11.<br />
<br />
.<br />
<br />
Dette forteller oss noe viktig: Alt burde gis tilbake til Gud. Mennesket lever egentlig for å tjene Gud og hans sak. Det er da mennesket opplever lykke, da kommer det i sitt egentlige element. Ved profeten sier Herren: jeg har skapt (ham) til min ære. Dette går som en rød tråd gjennom Guds ord: Vår liv er bestemt for Gud - og ikke for oss selv. Derfor lyder også formaningen: Gjør alt til Guds ære. 1. Kor. 10, 31. Jfr. Åp. 4, 11; Mat. 6, 33; 1. Joh. 2, 17. Et mektig ord finner vi også i Rom. 11, 36: For av ham og ved ham og til ham er alle ting.<br />
<br />
.<br />
<br />
4) Mennesket er skapt i Guds bilde og lignelse.<br />
<br />
Kap. 1, 26-27; 5, 1; 9, 6. Det står også skrevet: Gud skapte mennesket som det skulle være, Pred. 7, 29. Da mennesket forlot Guds skaperhånd, var det nøyaktig slik han hadde tenkt seg mennesket. Det skjedde ingen "fabrikkfeil" eller glipp. Calvin sier om dette: hele vår natur var perfekt. <br />
<br />
.<br />
<br />
At vi er skapt i Guds bilde betyr ikke at vi var guder, og heller ikke at Gud ser ut som et menneske. Men noe er likt, vi har noe av Gud i oss. Om ingen andre skapninger sies det at det ble til en levende sjel, kap. 2, 7, eller at Gud selv blåste livets ånde i det.<br />
<br />
.<br />
<br />
Noe av betydningen her er at vi har fått en personlighet som dyrene ikke har. Og hovedsaken er at vi er skapt til å leve i samfunn med Gud. Og før fallet var det slik. Etter fallet har vi lengselen igjen: Pred. 3, 11: også evigheten er lagt i deres hjerte. I denne sammenheng er det også viktig å merke seg at bare Jesus har dette bilde nå, Hebr. 1, 3, men at de troende får del i det, Kol. 3, 10; Ef. 4, 24. Det er altså ikke tale om at noe av selve gudsbildet er igjen i det falne, syndige mennesket, eller at noe av Gud finnes i andre religioner. Det skal vi si mer om i neste kapittel.<br />
<br />
.<br />
<br />
5) Mennesket ble skapt rent og uskyldig.<br />
<br />
Mennesket var fullkomment godt etter skapelsen. Det er en følge av å være skapt i Guds bilde, for Gud er fullkommen god. Vårt sinn og vår vilje var uten brist og mennesket elsket Gud helt og framfor alt før fristeren kom. Kap. 1, 31; 2, 25; Ef. 4, 24. De hadde ingen ond natur og gjorde aldri noe ondt. De hadde derfor ikke behov for å skjule seg eller å unnskylde seg. <br />
<br />
.<br />
<br />
6) Mennesket ble skapt med fri vilje. <br />
<br />
Gud satte mennesket på prøve. Spørsmålet var: ville mennesket følge Guds vilje og bud? <br />
<br />
I Eden kunne mennesket valgt rett. En annen sak er at Gud visste på forhånd hvordan det ville gå, og at det var best slik likevel. Vi forstår nok ikke alt dette, men slik er det framstilt i Bibvelen.<br />
<br />
.<br />
<br />
Mennesket valgte galt i det kritiske øyeblikk: de gjorde sin egen vilje, dermed var fallet er faktum. Mennesket var borte fra Gud.<br />
<br />
.<br />
<br />
<br />
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-79699522556461391132010-04-19T06:40:00.000-07:002010-04-19T06:40:22.776-07:00236) 1. Mos. 3.<h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><!--[if supportFields]><span
style='font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:field-begin'></span>PRIVATE </span><![endif]--><!--[if supportFields]><span style='font-family:"Times New Roman"'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--><!--[if supportFields]><span
style='font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:field-begin'></span>tc<span
style='mso-spacerun:yes'> </span>\l 2 ""</span><![endif]--><!--[if supportFields]><span
style='font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--><!--[if supportFields]><span
style='font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:field-begin'></span>PRIVATE </span><![endif]--><!--[if supportFields]><span style='font-family:"Times New Roman"'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--><span style="font-family: "Times New Roman";"><a href="" name="_Toc60451962"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #073763;">A. Syndefallet. <o:p></o:p></span></span></a></span></h1><h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman";"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #073763;">236) 1. Mos. 3.</span></span></span><!--[if supportFields]><span
style='font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:field-begin'></span>tc<span
style='mso-spacerun:yes'> </span>\l 2 "II. Syndens begynnelse. Kap. 3."</span><![endif]--><!--[if supportFields]><span style='font-family:
"Times New Roman"'><span style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--><span style="font-family: "Times New Roman";"><o:p></o:p></span></h1><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dette kapitlet er det tyngste i hele Bibelen. Det forteller om Syndefallet, fristelsen, psykologien ved fristelsen og om følgene av fallet. Vi skal først si litt om <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><!--[if supportFields]><span
style='font-size:14.0pt;font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:
field-begin'></span>PRIVATE </span><![endif]--><!--[if supportFields]><span
style='font-size:14.0pt;font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:
field-end'></span></span><![endif]--><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 14.0pt;"><a href="" name="_Toc60451963">A. Syndefallets vesen. </a></span><span style="mso-bookmark: _Toc60451963;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;">1. Mos. 3, 1-6 (Rom. 5).</span></span><!--[if supportFields]><span
style='font-size:12.0pt;font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:
field-begin'></span>tc<span style='mso-spacerun:yes'> </span>\l 3 "A. Syndefallets vesen. 1. Mos. 3, 1-6 (Rom. 5)."</span><![endif]--><!--[if supportFields]><span
style='font-size:12.0pt;font-family:"Times New Roman"'><span style='mso-element:
field-end'></span></span><![endif]--><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></h1><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; mso-pagination: widow-orphan lines-together; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi skal først understreke at fallet er en historisk kjennsgjerning. Det siteres slik i Bibelen, slik også skapelsen blir sitert. Dernest sier vi at syndefallet kom gjennom slangen, som i dette tilfelle er Satan eller Djevelen personifisert. Åp. 12, 9; 20, 2. Det er ikke slik at slangen er selve Djevelen, men at han kom i en slanges skikkelse. Slangen er et dyr på linje med andre, skapt av Gud. Men Djevelen kan benytte seg av skaperverket. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; mso-pagination: widow-orphan lines-together; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi skal også nevne noe annet: Det har skjedd et englefall i evigheten. 2. Pet. 2, 4; Judas 6; (Luk. 10, 18). Mange mener - fra kirkefedrene - at Djevelen er en slik fallen engel, med henvisning til Jes. 14, 12-15. Det er en sannsynlig forklaring på Djevelens opprinnelse. Ellers er det vanskelig å forstå hvor han kom fra.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Syndefallet er en historisk kjennsgjerning. Det har skjedd et slikt grunnleggende fall i menneskeheten. Men samtidig er det bilde på alle fall bort fra Gud. Det er egentlig slik Djevelen alltid forfører menneskene til ulydighet mot Gud og frafall. Derfor er det interessant å se nøyere på hvordan det skjedde.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="" name="_Toc60451964">1) Tvil på Guds ord.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Det er Djevelens strategi til alle tider. Han begynner med å spørre: Har Gud virkelig sagt? v. 1. Han benekter ikke at Gud har sagt noe. Men han stiller spørsmålstegn ved forståelsen eller fortolkingen av Guds ord. Det er hans taktikk. Skal Eva forstå Guds tale bokstavelig og ordrett? Er det Gud har sagt gyldig til alle tider? Eller har vi lov til å lese korrektur på Guds ord? Har vi med andre ord lov til å ta noe bort og si at det passer ikke i en moderne verden. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han sår med andre ord tvil og mistillit til Ordet. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="" name="_Toc60451965">2) Djevelen forvrenger Guds ord.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Sammenligner vi det Gud sa til mennesket og det Djevelen sier han sa, ser vi en forskjell. Han forandrer Guds ord. Gud sa at de kunne ete fritt av hvert tre i hagen, "men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av", kap. 2, 16-17. Når Djevelen skal sitere dette, sier han: "Dere skal ikke ete av noe tre i hagen." Det er ikke bare slik at han siterer fritt, eller sier det samme med litt andre ord. Nei, han forandrer selve innholdet og meningen med det Gud sa. Og det ser ut til Eva oppdaget dette. Hun korrigerte ham og pekte på den nye betydningen av setningen, v. 2-3. Likevel har hun ikke helt forstått konsekvensen av det. Paulus forklarer dette slik: Slangen dåret Eva med list (2. Kor. 11, 3). Og da Djevelen så at hun oppdaget forskjellen, slår han hardt til: "Dere kommer slett ikke til å dø," v. 4. Det var en frekk løgn i lys av kap. 2, 17. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Djevelen siterer ofte Bibelen på denne måten, slik det passer hans strategi. Og da blir mange bedradd slik Eva ble her. Noen mener at bare en siterer Bibelen og nevner Jesu navn, er det rett forkynnelse. Ofte er ingen så flittige til å gjøre det som mer tvilsomme sekter. Vi må se på hvorledes Bibelen blir sitert og brukt. Vi må få tak i grunnsynet i Bibelen og sammenligne det med forkynnelsen i dag. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="" name="_Toc60451966">3) Djevelen kommer med tillegg til Guds ord.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">I v. 5 sier han: "Gud vet at den dag dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt." Dette hadde Gud aldri sagt. Gud ber oss aldri om å bli lik seg i en slik betydning. For det er begjær etter noe som er forbudt. Djevelen vakte dermed hovmodstanker i Eva. Han sår og planter det i vårt hjerte. Og det er noe av den verste synd som finnes, for det nedvurderer Gud og opphøyer hans skapning dit det ikke skal. Det var det som skjedde i engleverden, da Lucifer tenkte: "Til himmelen vil jeg stige opp... jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste" (Jes. 14, 13f). Hovmod er fiendskap mot Gud. Det ble sådd i Eva i hagen.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="" name="_Toc60451967">4) Djevelen sådde mistro til Guds ord.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Når han sier til Eva: dere skal ikke dø, v. 4, er det det samme som å si: dere trenger ikke å ta Guds tale så alvorlig. Gud vil aldri gjøre alvor av trusselen om dødsdom. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og samtidig sådde han mistro til Guds godhet. Hvorfor skulle Gud nekte dem frukten av det ene treet? Han fikk henne til å tenke slik: Gud unner oss ikke det beste. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I alle slik tale er problemet dette: man blandet litt løgn inn i mye sannhet. Dermed er det meget vanskelig å oppdage. Det er jo så mye sant og godt i det de sier, mener noen. For det var noe sant i det Djevelen sa: de døde nemlig ikke straks. Men i denne setningen var en dråpe gift. Og den kan forgifte et helt glass vann.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alt avhenger av Guds ord. Ordet er Gud i denne verden. Derfor måtte Jesus svare Djevelen med ord fra Bibelen, Mat. 4. Og det er også vår seier: tro på det ordet sier, og la det få stå slik det står.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">. <o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="" name="_Toc60451968">5) Mennesket lyttet til Djevelen.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Han henledet oppmerksomheten på det forbudte og gav mennesket lyst til det.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det fatale var at mennesket ga etter og <b>så</b>. Dette synet på det forbudte ble en kile som sprengte på hos Eva. Frukten var en lyst, den var prektig. Dernest kunne man få forstand av det. Og det var faktisk rett: Eva og Adam ville forstå noe mer etter å ha tatt av frukten. De ville oppleve synden i sitt eget liv. Djevelen fikk faktisk rett. Det var slik, og det stemte med fornuften.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var her Eva var ved det alvorligste og mest kritiske punkt: hun lyttet til Djevelen, og det skulle hun aldri ha gjort. Og hun svarte Djevelen da han fristet. Det skulle hun heller ikke gjort. For Djevelen vinner alle diskusjoner om kristendom.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="" name="_Toc60451969">6) Mennesket adlød Djevelen.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">De var kalt til å lyde Gud. Men begge åt av frukten. Først tok Eva, hun som hadde samtalen med Djevelen. Dernest forførte hun sin egen mann til synd. Og det er fortsatt slik: synden drar andre med i fallet. Det er den djevelske natur og Satans vesen: en er selv falt, og vil dra andre med i fallet. Slik er også den falne menneskenatur, kjødet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Denne lydighet mot Djevelen betyr flere ting: De overtrådte Guds bud, og de var dermed ulydige mot Gud kap. 2, 17. De var selviske ved at de elsket seg selv mer enn Gud. Og det er selve grunnsynden. De var vantro og hadde ikke lenger tillit til det Gud hadde sagt. De begjærte det som var forbudt og gjorde det som smakte best. Også det er syndens vesen. Hovmotet kommer fram ved at de ønsket å bli lik Gud, noe mer enn det de var skapt til. Og endelig var det utakknemlighet. Hadde de egentlig ikke fått nok av Gud? De var ikke tilfreds med den stilling de hadde fått og ønsket stadig mer. Det er havesyke som er lik avgudsdyrkelse. Da dyrker man det skapte og ikke skaperen.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-77896470489919565522010-04-19T06:34:00.000-07:002010-04-19T06:43:04.901-07:00235) 1. Mos. 3. 7ff.<h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman';"><a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=7107249815675182762&postID=7789647048991956552" name="_Toc60451970"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">B. Syndefallets følger.</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><o:p></o:p></span></span></h1><h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><br />
</span></span></h1><h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">235) 1. Mos. 3. 7ff.</span><o:p></o:p></span></h1><h1 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt;">.</span><span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span></h1><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; mso-pagination: widow-orphan lines-together; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Syndefallet er den alvorligste dag i historien. Den har virkninger like inn i vår tid, ja i alle evigheter. Hele Bibelens tema er egentlig dette: å befri menneskeslekta fra fallet. Og dette satte himmelen i bevegelse. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Fallet var Guds prøve eller test på mennesket. Den var ikke nødvendig fra Guds side. Men menneskelig talt var den nødvendig for å klarlegge om mennesket elsket Gud framfor alt. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Fallet var en liten sak sett med våre øyne: å ta et "eple" er ingen stor sak (det er ikke sagt at det var et eple). Og å reserve ett tre i hagen med forbud mot å høste det, er ufornuftig. Hvorfor skulle Gud skape et slikt tre som ingen nytte hadde? Hadde budet vært: du skal ikke slå ihjel, hadde kanskje mennesket forstått det bedre. Vi spør ofte: Hvorfor? Og vi vil ha fornuftige svar. Men det har alltid vært en fare å begrense seg til fornuften, det ser vi av filosofiens historie. Fornuften er ingen ufeilbarlig instans, og den kan lett gå seg vill. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Her skal vi så spørre: hvilke følger fikk fallet i synd? Hva skjedde i Eden, hva ble resultatet av at synden kom inn i verden - for menneskene?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt;"> <a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=7107249815675182762&postID=7789647048991956552" name="_Toc60451971">1) Først: samvittigheten dømte dem.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Deres øyne ble åpnet og de forsøkte straks å dekke seg til i den hensikt å skjule seg, v. 7-8. Og det skjedde straks etter fallet. Det hadde ikke vært nødvendig før. Samvittigheten er kanskje vårt viktigste organ. Bibelen taler om to slags samvittighet - en rett og en feil samvittighet. Når vi noen ganger sier om folk at de ikke har samvittighet, er ikke det ganske korrekt. Paulus vitnet at han "med fullgod samvittighet" hadde levd sitt liv (Apg. 23, 1), og han hadde lagt vinn på "å ha en uskadd samvittighet for Gud og menensker" (Apg. 24, 16). Til Timoteus skriver han om å ha en "god samvittighet" (1. Tim. 1, 19) og en ren samvittighet (1. Tim. 3, 9). Og det er denne gode samvittighet noen hadde kastet fra seg. Og da blir samvittigheten skadd og viser feil retning som et ødelagt kompass.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Samvittighetens røst viser seg hos Adam og Eva slik:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> De kjente frykt og redsel for Gud, og det var et resultat av ulydigheten mot Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> De flyktet fra Gud og unngikk ham, v. 8 og 10. Jfr. Kain, kap. 4, 16. De gjemte seg i hagen for å unngå hans nærhet. Den gode og rene samvittigheten søker derimot Guds nærhet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> De skjulte seg for Gud og hverandre. Skamfølelsen overfor nakenheten våknet, fordi den var et merke på synd. Begjæret var tent i dem, og det kjenner ingen grenser. Fikenbladet er dermed et bilde på egenrettferdigheten, og den kan være meget fantasifull. Forherdelsen og en uren samvitttighet fører med seg at skammen avtar og tar slutt, Fil. 3, 19. I den siste tid skal det bli mye av dette, sier Bibelen. Da blir samvittigheten avsatt. Folk forvender Guds nåde til skamløshet, Jud. 4, og de har behag i urettferdigheten, 2. Tes. 2, 12. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt;"> <a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=7107249815675182762&postID=7789647048991956552" name="_Toc60451972">2) Guds dom var over mennesket.</a> <o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Ved synden tapte de Guds velbehag og dommen er uunngåelig. Gud satte mennesket på prøve ved et enkelt forbud, kap. 2, 17. Det var også en advarsel til dem. Ville de følge Ham også når de ikke forstod budet? Det var en prøve på om de elsket Gud over alle ting. Og det var der de falt. Egoismen seiret over gudsfrykten. Egenkjærligheten er et kjennemerke på det syndige menneske. 2. Tim. 3, 2.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dommen var død. Men døde de? Adam levde videre og ble 930 år. Det kan se ut som om Gud glemte sin dom. To ting er det viktig å vite her: Døden begynte i mennesket i det øyeblikk. Rom 5, 12. Dødens sæd ble sådd i slekta. I sin tid vil frukten vise seg. Det andre er at de døde åndelige, i sitt forhold til Gud. Død er atskillelse, og i det øyeblikk døde de i denne betydning. Ef. 2, 1; Kol. 2, 13. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det betyr flere ting:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Mennesket er atskilt fra Gud og er derved fortapt og uten håp i seg selv. Alle mennesker er slik etter fallet. Det blir illustrert i slutten av kap. 3: Gud viste mennesket ut av Edens hage, som var hans nærhet, v. 23-24. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Mennesket kan ikke selv finne Gud eller søke tilbake til ham. Vi er åndelige døde og kan ikke selv omvende oss og være en sann kristen. Den frie vilje er tatt fra oss og vi er bundet som slaver. Rom. 8, 6-8. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Den evige død, eller den annen død i fortapelsen blir endemålet for den ufrelste verden. Åp. 20, 14; Rom. 5, 18. Det er forbannelsen i endelig forstand. Gal. 3, 13. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt;"> <a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=7107249815675182762&postID=7789647048991956552" name="_Toc60451973">3) Mennesket ble lagt inn under syndens lov.</a><o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Rom. 8, 2; 5, 12-19; Gal. 5, 17c. Det betyr at vi har fått en syndig natur, "kjødet", og dermed er en ny bestemmende makt kommet inn i vårt liv. Mennesket er aldri nøytralt. Vi må alltid tjene noen. Rom. 6, 18. Det betyr:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Vi kan ikke la være å synde i gjerning. Syndens lov i vår natur medfører med nødvendighet at vi må synde mot Gud. Og vi stanser ikke der, vi søker synden, vi vil synde og elsker synden. Og det er ganske logisk, for vårt hjerte er ødelagt i forhold til Gud. Det er ikke rett. Det er behersket av synden. Det må være en viktig betydning av Jesus ord: dere er onde (og han taler først og fremst til disiplene i Bergpreika), Mat. 7, 11. Rom 7, 18; Apg. 8, 21. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Vi kan heller ikke søke Gud rett, og vi er faktisk aktive mot Gud, vi er hans fiender av natur. Rom. 8, 7; Jer. 18, 11-12. Får naturen fritt rom og anledning, vil den drepe Gud, hans Sønn og hans folk. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Og som kristne er vi heller ikke i stand til å leve rett. Vi har to naturer som kjemper om herredømmet. Gal 5, 17. Rom. 7. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I alle deler blir det altså klart at alt er av nåde for et Guds barn.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 12pt;"> <a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=7107249815675182762&postID=7789647048991956552" name="_Toc60451974">4) Andre følger av syndefallet er:</a><o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Vi legger skyld på andre for vår egen synd. Vi tar ikke ansvaret for våre handlinger, men finner unnskyldninger og formildende omstendigheter. Det er egenrettferdigheten. Dette er godt illustrert i denne beretningen: Adam skylder på kvinnen, og kvinnen på Djevelen; kap. 3, 12-13. Adam legge faktisk skylden på Gud når han sier: kvinnen som du gav meg. - Men vi legger merke til at slangen hadde ikke noe forsvar, han taler i det hele tatt ikke til Gud. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Dernest er gudsbildet tapt og ødelagt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Sykdom, sorg og all elendighet i verden er også en følge av synden. Menneskene er mest opptatt av dette, men det er egentlig en av de minste følgene av fallet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> - Guds dom til slutt er den endelige følge av fallet. Åp. 20, 12.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Alt viser at vi behøver frelse. Vi behøver en som kunne gjøre alt for oss. Selv kan vi intet kan gjøre til frelse.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-78271469293911376732010-04-19T06:25:00.001-07:002010-04-19T06:25:39.334-07:00234) 1. Mos. 3, 15.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="color: red; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;">Kristi død.</span></span></b><span style="color: red; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><o:p></o:p></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="color: red; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;">234) 1. Mos. 3, 15. </span></span></b><span style="color: red; font-size: 16.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dette ordet er kalla Protevangeliet som tyder det første evangelium. Jesus er ofte nemnt i Bibelen, faktisk frå første blad mest. Me legg merke til det han sa sjølv i Luk. 24, 26f. Det var ein underleg bibeltime. Der talte Jesus om seg sjølv ut frå Bibelen. Her vil du stadig møta noko nytt, som å reise i eit framand land. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>a) Jesus er nemnt i alle skrifter i GT. Det er eit langt og inspirerande studium å lesa GT slik.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>b) Jesu død er nevnt alle stader - i forskjellige tydingar eller bilete.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>c) Lidinga er sentral, det er hovudtemaet. Det var difor han kom.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>d) Jesus må forklarar seg sjølv i Skrifta. Det er umulig å forstå for tanken. Her må brukast eit språk som folk flest ikkje er van med. Han utla for dei, dvs. han forklarte og oversette det for dei slik at dei såg kva Gud hadde meint med ordet. Det skjer framleis ved hjelp Anden.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>e) Då brann det i hjarto deira, v. 32. Det er fornyinga, når hjarta brenn for Kristus. Rom. 12, 11. Det er ikkje nok med ein gong, det er ei stadig fornying. Og den skjer ved stadig å halda seg til ordet, lesa om Kristus og hans verk for oss.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>La oss sjå på dette første ordet i Bibelen om Frelsaren. Det er serleg hans liding og død det talast om. Det er viktig for oss, sjølve livskjelda. 1. Kor, 2,2.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Me legg først merke til ein ting: det står ikkje noko om frelse og utfriing i kap. 1-2 i Genesis. Då levde menneska i uskuld og trong inga frelse. Gud hadde tenkt på frelsa frå æva av (Ef. 1), men menneska trong ikkje høyre om den før dei sjølv var falt i synd.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I kap. 3 derimot er katastrofen omtalt: syndefallet. Mennesket var som slekt komen bort frå Gud i eit redningslaust mørke utan von. Då er frelse nødvendig. Og då kjem protevangeliet - det første lys i Bibelen om ei ny tid. Fleire ting kan seiast om det:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>1. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Det er sagt til Satan.</b> Slangen var Djevelen. Åp. 12, 9. Han ber skulda for fallet. Han var freistaren. Og Han har heile tida visst korleis det vil gå til slutt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>2. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Det blei eit fiendskap ved fallet.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Det er vesentleg i Bibelen. Bortsett frå den skilnad det er mellom Israel og heidningane i Bibelen, er det fleire slike makter, fiendskapar.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>a) Det vart fiendskap mellom menneska og Gud. Synda førte med seg Guds vreide over heile slekta. Joh. 3, 36. Synda skapar motstand mot Gud i oss. Me har ikkje lyst til å fylgja Guds veg. Me har fått slangens sæd i oss. I Ef. 2 er me kalla vreidens barn. Ei slik slekt treng forlik med Gud. For dette fiendskap er av evig karakter og fører folk til sist i evig mørke i helvete.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>b) Det andre fiendskap er mellom verda og Guds folk. Dei er som eld og vatn.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Enten er du med eller mot. 1. Joh. 3,1; Joh. 16, 1-3; 15, 19-20; 16,33. Det er ikkje slik å forstå at me skal vere fiendtleg innstilt mot verda eller hata dei. Men det er eit skilje av så alvorleg karakter.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>c) Dinest kjennest denne kampen og i våre hjerto som truande. Me har fått to naturer som vil slåsst mot kvarandre. Dei to naturer fører med seg at me er "simul justus et peccator": syndar og rettferdig på same tid, som eit gamalt luthersk ord seier. Gal. 5, 17. Ef. 6, 12. Det blir faktisk eit kjennemerke på oss som Guds folk at me har kampen i oss mellom Gud og Satan.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>d) Dette skal nå eit klimaks når Anti-Krist kjem i den store trengsel. Satan sjølv står bak det vonde som skjer alt nå og i avslutninga. Me ser konturar av avslutningskampen alt nå - t.d. i kommunistiske regime med forfylgjing av truande og i islamske land.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>3. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Eit oppgjer er profetert om her.<o:p></o:p></b></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Som i alle krigar vil det bli eit siste slag der ein skal vinna siger. Her er det sagt for første gong at kampen mellom Gud og Satan skal enda i eit gigantisk oppgjer. Det er ikkje ein profeti om ein person som kjem. Men etter samanhangen med syndefallet kan det ikkje vere noko anna enn Jesus på korset det viser til. Ingen andre har gjort det eller kan gå til angrep på slangen slik.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og resultatet? På ein måte fekk begge ein siger! <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>A. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Kristus seira.</b> Han er kvinnens ætt- som knuste slangens hovud. Han ga Satan dødsstøytet på Golgata kors. Det var Jesu siger. Kol. 2, 15; Joh. 12, 31; Joh. 19, 30.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><br />
</div><div align="center" class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: center;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Opp på Golgatas dunkle høyde,<o:p></o:p></span></i></div><div align="center" class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: center;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">mørkhetens fyrste til fektning drog...<o:p></o:p></span></i></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Merk at at han skulle knusa slangen sitt hovud. Då er han uskadeleggjort, for der sit gifta. Men ein slange kan framleis slå med halen og gjera skade. Det viser at me kjempar mot ein beseira fiende.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den endelege siger skal skje i domen. Åp. 20.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>B. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Satans "siger".</b> Han skulle knusa Jesu hæl. Det vart altså ingen lettkjøpt siger for Jesus. Han måtte sjølv lida. Jesu lekam skulle døy. Difor kom han for å ofra sin kropp. Hebr. 10, 5-10. Men Jesu lekam er ein liten del av Kristus. Det var hælen hans. Det vart eit offer for synd. Hebr. 9, 26. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Då trudde Djevelen at han hadde vunne sigeren, og kunne drepe Guds Son. Det må ha kome som eit sjokk, menneskeleg tala, det som hende på påskedag: oppstoda. Men ein knust hæl er ikkje dødeleg. Det er motsett med slangen sitt hovud: det veks aldri ut att slik t.d. halen kan. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men dette største offer vart redning for verda.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jesus vant siger i døden slik han gjorde tre dagar seinare i oppstoda. 1. Joh. 3, 8. Hebr. 2,14. Rom. 16, 20. Ingen annan makta det. Han vart verdens frelsar og tok vår dom, 1. Mos. 2, 17. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Har du teke mot det?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-63893673225690088762010-04-19T03:40:00.001-07:002010-04-19T03:40:40.002-07:00233) 1. Mos. 3, 21.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Harlow Solid Italic'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #741b47;">Nye klær.<o:p></o:p></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Harlow Solid Italic'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #741b47;"><br />
</span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Harlow Solid Italic'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #741b47;">233) 1. Mos. 3, 21.<o:p></o:p></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Her har me eit førebilete på Jesus, sjølv om me ikkje treng sjå på det som ein direkte profeti. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>a) Det hende etter syndefallet og domen. I domen fekk alle ein dom.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>b) Mennesket såg dei var nakne, at dei har noko å skamme seg over og vil skjule seg, v. 7.8.10. Slik har det alltid vore sidan: folk er på flukt bort frå Gud. Kain vart ein av dei.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>c) Gud oppdaga det! Dei kunne ikkje skjula seg nok, avdi me alle er syndarar. Es. 1,6; 64,5; 28,20. Det er bilete på oss, difor vart dei redde. 3, 10. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>d) Grunnen var synd. Es. 59, 2: synda har gjort skilsmisse. Me maktar ikkje å løysa det problemet, trass i alle våre gode gjerningar skjelv me for Guds dom.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>e) Då kom Gud sjølv - med klær, v. 21. Det er eit vakkert bilete på frelsa. Her lærer me noko om frelsen:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>1) Gud tek initiativet, han tek til med frelsesverket. Årsaka ligg i himlen ikkje hjå oss på jord.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>2) Det viser Guds kjærleik og omsut for sin skapning. Han laga klær til dei ulydige. Joh. 3, 16 og 36.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>3) Ein måtte døy og slaktast for å gi klær. Gud kom med skinnkjolar, og det førutsette at eit dyr måtte slaktast og lata livet. Luther seier om dette ordet: det skal minna oss om døden. Det var det motsette av Eva som tyder livgjevande.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>4) Det er også eit bilete på Kristus og hans frelse.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han måtte døy for å gi oss frelse. Åp. 5, 9. 1.Pet. 1, 18-19. Frelse er umogeleg utan død.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>5) Dyret var uskuldig! Her ved porten til Eden flaut det uskuldig blod. Dyret hadde ikkje gjort noko galt som fortente død. Og dette måtte truleg minna Adam om hans eigen død, slik Gud hadde sagt 1. Mos. 2, 17. Gud meinte alvor med dette ordet. Syndaren skulle døy. Kanskje tenkte han då på dyret som sin stedfortredar?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Kvifor hende dette? For å skjula dei, ta bort skamma. Slik kom Jesus utan synd som den fullkomne, Hebr. 4, 15. Men han ga sitt liv for å ta bort vår skam og synd.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var altså frelse ved blod og død for dei første menneske - og for alle andre sidan. 1. Joh. 1, 7. Hebr. 9, 12. 22.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>6) Dyret vart ikkje drepen for å gi mat, men som offer, som M. Henry seier det. Det er første gong det er tale om offer og død i Bibelen - sjølv om det her berre er underforstått. Seinare kom det mange offer - alt i neste kap. Det siste offer i denne tydinga var Golgata.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>7) Gud kledde dei. Slik gir Gud oss frelsens kappe, Es. 61, 10. Vår rettferd er som ureine klær, Es. 64, 5. Frelsa er Guds rettferd. Rom. 3, 21-22 (19). Og den kan syndaren få ved å venda om og tru på Jesus.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Er dette mitt? Har du fått det ved trua på Kristus? Joh. 14,6.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-33178661031054161552010-04-19T03:34:00.000-07:002010-04-19T03:34:19.726-07:00232) 1. Mos. 4, 1-11.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Arial Black'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #990000;">Ofringa tek til.<o:p></o:p></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Arial Black'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #990000;"><br />
</span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Arial Black'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #990000;">232) 1. Mos. 4, 1-11. <o:p></o:p></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Arial Black'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #990000;"><br />
</span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: 'Arial Black'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #990000;">Kain og Abels offer.</span></span></span></b><span style="font-family: 'Arial Black'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #990000;"><o:p></o:p></span></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dette er frå byrjinga av Bibelen, kort etter skaping og fall og løfte om frelse. Det handlar om Adams to søner - og dei står som bilete på to slags menneske. Dei var heilt forskjellige.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dette skilje finn gjennom heile Bibelen: du er for eller mot, det er eit uunngåeleg val. Salme 1, Mat. 7, 13f. 1. Kor. 1, 18 om dei frelste og fortapte. Me <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">er</b> ein av desse, enten me vil eller ikkje eller veit om det eller ei. Heilt frå fallet har det vore slik. Verda er delt i to. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">1. Abel</b> er den eine. Han er her bilete på dei truande, på Guds folk. Soga om han fortel om oss, korleis kristne er.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>a) Han ofra eit dyr. Eit uskuldig liv måtte lata livet og døy. Og fettet vart ofra - det beste som var. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kvifor måtte han gjera det? Kvifor skulle eit dyr døy, verta slakta? Svaret var i kap. 2. 17. Gud hadde sagt til Adam: han skulle døy om han synda. Og han hadde gjort synd. Adam må ha fortalt om denne stunda, om alvoret ved å bli jaga ut or hagen. Abel visste nok at han var ein syndar og hadde dødsdomen over seg. Faren hadde sikkert fortalt om korleis jorda var forbanna av Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Skal tru om ikkje han såg på dette førstefødde lammet som eit sonoffer for seg sjølv? Som ein stedfortredar for sitt liv.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han kom slik audmjuk og bad om nåde for sitt liv. Han gjorde det i tru til at Gud skulle ta imot han. Difor var det eit betre offer, Hebr. 11, 4. Han bad om nåde pga offeret. Det er tru.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>b) Det var altså i tru, seier hebreerbrevet. Han visste han ikkje var god nok i seg sjølv og måtte rekna med Guds hjelp. Tru er å ta sin tilflukt til Gud, og her til eit offer. Difor er trua det sterkaste i verda.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Trua kan flytta fjell, Mat. 17, 20 og sigra over verda, 1. Joh. 5,4. Den kan sløkkja den vonde sin <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">brennenade piler, Ef. 6, 16.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Som truande er du overvinneleg! For Gud er på di sida. Abel si tru var at han rekna med Gud, og kanskje skjøna han litt av stedfortredartanken utan at det er nemnt her. Det var nok ei svak aning om kva Gud gjorde for han.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>c) Abel var rettferdig, Hebr. 11,4. Å vere rettferdig er å ha det rett med Gud trass i at han var ein syndar. Også det må ha skjedd ved tru. Og slik er det med oss alle som trur. Me har ingen ting i oss sjølve. Me må ta imot av Han. Trua er den opne handa som tek mot Guds gåve. Då blir ein syndar rettferdig og får del i Guds rettferd. Rom. 5,1. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>d) Abel vart ein martyr - den første martyr i soga. Han måtte lida for si tru, og det av sin eigen bror. Difor seg me her det første brodermord i soga. Liding høyrer ofte med i ein kristen sin lodd. Og det kjem mange gonger frå våre næraste. Det er den såraste liding. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">2. Kain.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">Her ser me det andre slag menneskje i teksten og i slekta. Kain fekk ein trist skjebne der alt var forgjeves.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kain er bilete på to grupper eigentleg: både den vonde og verdslege og på den religiøse som ikkje har livet i Gud. Han trudde på Gud, han ofre til Gud av noko av det beste han hadde. Men motivet var ikkje rett: han ville oppnå noko hjå Gud. Han åtte ein ytre fromhet og gudsdyrking. Men korleis var hjarta hans? Det er alltid spørsmålet. Lat oss sjå korleis han var:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>a) Han ofra - av si eiga grøde. Det var på ein måte resultatet av strevet hans, v. 5a. Gud såg ikkje til det offeret, godtok det ikkje. Og kvifor det? Kva var galt? Når me ser det i høve til Abel sitt ser me skilnaden: det var utan blod. Kain hadde ikkje sett at han trong ein stedfortredar. Han hadde ikkje sett alvoret i synda at den kravde død. Sjølv om det ikkje er sagt med klåre ord her, må dette etter samanhangen likevel tala om syndoffer eller mangelen på det.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>b) Kain var vreid, v. 5b. Han såg at Abel sitt offer vart akseptert og vart misunneleg. Og det viser at hjarta hans ikkje var rett for Gud. Han let synda få rom i livet. Og det er fårleg for eit menneske. For me kan ikkje rå med synda når den slepp laus. Den vert ei makt i vårt liv. - Korleis han såg at Gud ikkje godtok offeret, er ikkje sagt. Ein kunstnar har malt det som at røyken ikkje steig opp til himmelen men la seg langs jorda. Ved Abel sitt offer steig røyken opp til Gud som teikn. Det kan godt vere at det hende slik.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>c) Kain vart åtvara av Gud, v. 7: synda ligg på lur og vil ha makt over oss. Guds meining var at me skulle rå over den. Det har vore slik i slekta sidan.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>d) Han fall og vart ein syndar. Han myrda bror sin. Hjartesynda vart til handling. Det me gir rom i vår tanke og hjarteliv, vil lett bryta ut i opa synd. Men: det var like stor synd før han gjorde sjølve handlinga. Fordi synda tek til i tanken.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>e) Gud tala til han på nytt, v. 9. Nå krev han Kain til rekneskap. Blodet ropar: du er skuldig. Kain vreid seg unna: skal eg vakta bror min? Det er så likt oss. Ansvaret for livet vårt vil me ikkje ta. Nå lyder domsordet: du er bannlyst, v. 11. Og så gjekk Kain bort frå Herrens åsyn, v. 16.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>f) Kain kom likevel med ei vedkjenning, v. 13: Mi misgjerning er større enn eg kan bera, eller straffa er så stor (NO 78). Då meinte han: fylgjene var synda var store. Og dei kunne han ikkje bera. Det var konsekvensen av sitt liv han ikkje likte.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men han angra ikkje sjølve synda, at han hadde gjort galt både mot Gud og broren. Han var truleg glad for at Abel var borte. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kva skulle Kain ha gjort? Han skulle erkjent - at han var skuldig til å døy og bede om nåde for sitt liv. Det er vegen til frelse. 1. Joh. 1, 9. Sml. Juda v. 11 og 1. Joh. 3, 12. – Har du gått den? Eller er du ein slektning av Kain? Det er ennå rom hjå Jesus!<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-49931977018512615842010-04-19T03:22:00.000-07:002010-04-19T03:23:20.661-07:00231) 1. Mos. 4, 26.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: center;"><b><span style="font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #38761d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d9ead3;">Bøna byrjar.</span></span></span></span></b><span style="font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #38761d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d9ead3;"><o:p></o:p></span></span></span></span><br />
<b><span style="font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #38761d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d9ead3;"><br />
</span></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: center;"><b><span style="font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #38761d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d9ead3;">231) 1. Mos. 4, 26. <o:p></o:p></span></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: center;"><b><span style="font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #38761d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d9ead3;">--------------------</span></span></span></span></b><span style="font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #38761d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d9ead3;"><o:p></o:p></span></span></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette hende etter syndefallet. Då var det behov for å ropa til Gud. Seinare ser me at andre og gjorde det, t.d. Abraham 12,8; 13,4.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men dette er første gong at bøna er nemnd i Bibelen. Seinare har Guds folk vore eit bedande folk. Ja, kvar menneske på jord er eit bønemenneske. Spørsmålet er kven dei ber <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">til</b>.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Nå kan det vere trong til fornying nett av bønelivet vårt. Som i Israel er det fråfall frå den levande Gud. Dei gløymde Gud. Jeremias sa: Forny våre dagar så dei blir som før.. Klag. 5, 21. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Korleis er vårt bøneliv nå? Treng det fornying? Begynte du ein gong som eit bønemenneske? Men - korleis gjekk det? vart det rituale utan verkeleg trong og liv. Er bøna vår glede, forventning - eller berre plikt? Du veit me ser ikkje på klokka når me er hjå koselege vener der me likar oss. Det skjer derimot i ein kjedeleg skuletime eller foredrag o.a. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Me høyrer ofte når det er tale om bøn: Eg har prøvd, men det vart mislukka. Det nyttar ikkje for meg å be. Eg har gått trøytt. Det skjer ikkje noko, me får ikkje svar.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Med det er ein av dei viktigaste skansar tapt i kampen mot Djevelen. Den vonde kan då lett innta deg.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Me ser t.d. ved talen om rustningen i Ef.6, 18 at bøna er nemnd. Me skal kle oss i heile rustningen, og heile tida vere i bøn: idet de ber - alltid. Så legg han til: og for meg. Me skal be med all bøn og påkalling og vere årvakne i bøna med all trott og bøn for alle...<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Er det vårt bøneliv? Kjære kristne ven: lat oss stilla spørsmålet inn i samvitet vårt: korleis er eigentleg vårt bøneliv når me samanliknar det med Guds ord? Me treng ikkje bli loviske om me stiller slike spørsmål. Det er ein del av ransakinga og dermed fornyinga.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Me finn fleire slag bøn i Guds ord. Lat oss vere stille for dei ei stund.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">1. Naudrop. <o:p></o:p></b></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Det er den bøna der det er om å gjera. Du må ha svar. Snart. Det er viktig. Sjå Luk. 18, 1-8. Det må vere dette David meiner i Salme 50, 15: kalla på meg den dag du er i naud. Når me får ein slik nødens dag, blir det også nødrop i hjarta.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Dette gjeld bøn og frelse - frå eit brennande helvete og den evige dom. Og så bli berga inn i den salige himmel der Guds kjærleik rår. Som når du er på eit skipsvrak ved forlis. Då diskuterar du ikkje med menneske om korleis det best kan skje eller kven du vil blir berga av. Det er berre ein ting som er viktig då: du må til lands. Og når det blir naud i di sjel og du ser di synd kor ho stenger for Gud, kjem ropet i sjela: Herre, frels, eg går under. Salme 107. Salme 42,1.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Slik er det og i all den naud me kan møta. Det kan vere sjukdom, sorg eller anfekting. Hvis det verkeleg er om å gjera for deg, går du inn til Gud og seier: skje din vilje. Men mange søkjer først og fremst og berre menneskeleg hjelp. Bøna blir berre ein klage til Gud eller diskusjon om kor urettvist alt er for deg. Den rette bøna aksepterar Guds veg og plan. Hvis me stansar her, blir ikkje bøna det den var tenkt til.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">2. Forbøn.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Dette er bøn for andre - både dei som aldri kan be rett avdi dei er ufrelste og heidningar, og for Guds folk. Her er ingen som Jesus sjølv som endå bad for sine fiendar i dødsstunda. Gud tilgje dei, for dei veit ikkje kva dei gjer, sa han. Og me ser at den kristne Stefanus hadde lært den same bøn (Apg. 7). Slike bønemenneske grip tak i Guds lovnadar for dei som har vraka dei. Det er arbeidet i bønelivet. Stefanus viser oss at me kristne bør kome dit at me liknar og elskar folket. Det er urett av oss å kasta frå oss eit menneske som ser forherda ut. Kva veit me om det?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Me kan be for våre kjære, slekt og vener og naboar. Dei ligg oss nærast på hjarta. Kanskje er det vanskelegast å tala med desse om Gud. Då har me vegen opp til Gud med dei. Her er vår daglege misjonsmark i andaktsstunda vår og elles om dagen. Nemn dei ved namn og tigga Gud og forlenga nådetid.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Me kan be for misjonen - for forkynnerar og leiarar. Her kan me leggja bygd og by fram for nådetruna og be om gjestingstid over landet. Her er mange trøytte kristne og. Kan me ikkje nemna dei for Gud. For alle dei heilage, sa Paulus. Ef. 6, 19.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> c) Misjonærar og nasjonale evangelistar ute på felta er og bøneemne. Me som ikkje kan reisa ut kan vera misjonær på kne. Dei er vårt ansvar på den måten. Her er verkeleg oppgåver nok for einkvar bønekristen. Kor mykje me har svikta på dette feltet?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> d) Nokre gonger får me "minningar" utanom det vanlege. Me skal ikkje vere overspente her. Men den som lever nær sin Frelsar vil utvilsamt merka når nokon er i serleg naud og me må inn i ei bønestund. Far min skreiv til meg om det ein gong. Han var sers nøktørn i all si ferd og let seg sjeldan rive med av stemning. Men ein gong var eg i ei spesiell naud der eg ikkje visste kva eg skulle gjera. Det var strid med andre kristne, og eg såg ingen utveg. Då fekk eg brev ein dag frå far. Han skreiv han vart slik minna om meg ei natt han ikkje fekk sova. Han måtte be for meg slik at eg vart utløyst. Han visste ingen ting om det eg streid med. Men Gud hadde minna han om det. Då eg seinare kom heim, kom dette opp og han fekk svar på kvifor han kjende slik naud den natta.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Lat oss lage bønelister over dei me skal be for, for ikkje å gløyme dei. Det er ei god påminning om ei slik teneste.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">3. Takk</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">er ein del av bøna. Den, sa dei gamle, held døra open. Paulus seier slik: Ver trottuge i bøna, så de vaker i henne med takkseiing, Kol. 4,1. Har du ikkje noko å takke for? Ta til og noter ned dei ting du kjem på som Gud har gjeve deg. Lag liste over alle velgjerningane Gud har synt deg. Lista blir kanskje lenger enn du hadde tenkt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">4. Lovprising og tilbeding</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">er me lite vane med i vår samanhang. Men det står ofte om det i samband med bøn. Etterat det er tale om å be i nauda, seier David: og du skal prise meg. Salme. 50, 15. Då takkar me ikkje berre Gud for det me får, men for kva Han er. Me har lov til å prisa Jesus for all hans nåde mot oss. Gud er god mot sine, ja mot heile verda. Det treng ikkje bli overåndeleg og ekstatisk av den grunn. Det har med bøn i Anden å gjera (Jud. 20) og eit takksamt sinn for den store, store frelsa frå Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-46365985208951289712010-04-17T03:40:00.000-07:002010-04-17T03:41:19.461-07:00230) 1. Mos. 5, 21-24.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #20124d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d5a6bd;">Enok.</span></span></span></span></b><span style="font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #20124d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d5a6bd;"><o:p></o:p></span></span></span></span><br />
<b><span style="font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #20124d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d5a6bd;"><br />
</span></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #20124d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d5a6bd;">230) 1. Mos. 5, 21-24. <o:p></o:p></span></span></span></span></b><br />
<b><span style="font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #20124d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d5a6bd;"><br />
</span></span></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #20124d;"><span class="Apple-style-span" style="background-color: #d5a6bd;">-----------------------</span></span></span><o:p></o:p></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det står fortalt om mange personar i Bibelen, også i Mosebøkene. Dei gir oss korte glimt om folk - og viser kven og korleis eit Guds barn skal vera. Kain drog bort frå Herrens åsyn, 4, 16. Hjå han seira synda. Jabal 4, 20 vart ættefar til dei som bur i telt. Det er beduinerane. Jubal er ættefar til dei som spelar på harpe (lyre) og fløyte - altså musikarar. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Og i v. 26 ser me at dei tok til å be. Det er den første bøna i Bibelen. Det var etter fallet, og då var det behov for å be til Gud. Slik var det med Abraham 12,8: han bygde eit alter og kalla på Herrens namn. Bøna er naudsynleg for oss. Den er vårt åndelege pust. Det vart fråfall då Israel slutta å be hjartebøna. Treng me og ei fornying her?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ein person trer nå fram i lyset:<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> Enok</b> eller Hanok. Det er litt mystikk over han - den 7. frå Adam. Namnet tyder den innvigde eller lærdom. Fire ting skal nemnast om han her:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">1. Jesu stamfar.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han var Jesu stamfar til Jesus på morssida. Luk. 3, 37.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">2. Vandra med Gud.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Som Noah vandra han (gjekk) med Gud. Det tyder eit intimt fellesskap med himmelens Gud og Herre. Dette er den første som det er sagt om i Bibelen. Han levde midt i ei syndig verd og var det eine lyset i mørke. Han levde i lyset med eit rett liv for Gud. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Skal me vandra med Gud, må me sjølv vere rett omvendt til Gud, fødd på ny ved Guds ord og Ande. Ein sann kristen let Gud få førsteplassen i livet sitt. Det er å leva i Guds velbehag og til Guds æra. Og det tyder at me lever etter Guds ord der Guds vilje fins. Me må tenkja og handla bibelsk i alt. La Bibelen styra tanken og med det ord og vilje. Vandringa med Gud er ikkje ei kjenslesak. Det gjeld livsførsla.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Enok visste ikkje så mykje - dei var utan Bibel då. Men han levde etter det lyset han hadde. Meir skal ikkje krevast av oss i dette. Det er viktig i vårt liv, slik Fil. 3, 16 seier: lat oss berre så langt me er komne, halda fram i same sporet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men me har heile Guds råd i Bibelen. Spørsmålet er om me tek det på alvor? <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I 300 år levde han slik. Han heldt ut om det ikkje alltid var lett. Hyklarane er berre med i solskinn og fint vær.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">3. Tektes Gud.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Enok var til hugnad for Gud, Hebr. 11,5. Gud var nøgd med han. Det var faktisk Guds vitnemål om denne mannen! Tenk å få ein slik attest.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Er det mogeleg? Fins det nokon som tekkes Gud?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er ikkje mogeleg av oss sjølve. Gud vil aldri bli nøgd med våre liv eller noko av det me sjølv gjer. Orda i Jes. 43, 24 står fast slik: Du har berre plaga meg med dine synder.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kvifor står det då slik om Enok?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han levde i tru.Hebr. 11,6. Utan tru er det umogeleg å tekkjast Gud. Våre beste prestasjonar er ikkje gode nok. Men ved tru kan me ta imot alt det Gud har gjort og er. Hans rettferd vert vår. Og den er fullkomen. Då tekkjes med Gud. Rom. 3, 22. 24.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette skal og visa att i vårt daglege liv - både privat og i vår ferd mellom menneske og på arbeid. 1. Tes. 4, 1.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">4. Bortrykt.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Enok vart bortrykt og borte frå jorda. Gud tok han opp til sin himmel. Han døydde ikkje ein vanleg død, men gjekk rett heim til himmelen. Og dette skjedde før syndfloda. Slik gjekk det og med Elias.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette er eit bilete på Guds folk: i den siste tida skal dei takast heim til Gud, bort frå trengsel og naud på jord. 1. Tes. 4, 16-17. 1. Kor. 15, 52. Judas skriv at Enok spådde: Herren kjem med sine heilage englar i tusental. Altså har soga om Enok noko med den siste tid å gjera. Han såg fram til opprykkinga, og vart sjølv eit døme på det.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då er Guds folk heime, evig trygge i hans himmel.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Er du rede til det?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-63122052184636118362010-04-17T02:57:00.000-07:002010-04-17T02:59:50.210-07:00229) 1. Mos. 6, 1-15.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="color: green; font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">Noah.<o:p></o:p></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="color: green; font-family: Algerian; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">229) 1. Mos. 6, 1-15. <o:p></o:p></span></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="color: green; font-family: 'Britannic Bold'; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">----------------------</span></span></b><span style="color: green; font-family: 'Britannic Bold'; font-size: 16pt; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Soga om Noah er interessant. Me finn den i kap. 6-10. Mykje av det som hende då er likt nå. Og i NT er den brukt som bilde på den siste tid. I Hebr. 11 er han opprekna som ein av trusheltane i Guds rike. Kva var spesielt med Noah og som høver for oss?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">A. Tida han levde i.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Sterke ord er sagt om folket på Noahs tid. Og det er alltid folket som skaper tida. Me har alle eit ansvar for vår eiga tid, men ofte er det leiarane og fleirtalet av folk som skaper tidsånda. Før Noahs tid finn me m.a. Enok som vandra med Gud. Nå har fleirtalet forlete Han. v. 11. 5. 12.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik vert det når folket vender seg frå Gud. Dei var vonde i hjarta, av natur. Dei synda i handling, med store og grove synder såvel som materialisme og verdslegdom. Då angra Gud at han hadde skapt verda. Det er den sterkaste reaksjon frå Gud si sida. Det såg mørkt ut i verda då, og folk flest skjøna det ikkje. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">B. Eitt unnatak.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det var eitt lyspunkt i verda, Noah. Ein liten flokk av rettferdige skilde seg ut. Idag er det dei kristne. Og dei er ein sterk kontrast til verda.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 1) Han fann <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">nåde</b>. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Difor vart han berga. Nåde er ikkje eit uttrykk frå NT eller kristen tid. Det var kjend for Noah.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> For oss tyder det å verta frelst av nåde (Ef. 2, 8) det same som å verta Guds barn utan forteneste og utan å gjera noko for det.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kven er det som har bruk for nåden og søkjer nåden? Det er berre dei dømde, dei som er skuldige, syndarar og forbrytarar. Dei kan frikjennast og benådast. Og Gud vil frelsa syndarar som erkjenner si synd. Ingen gjerning gjeld i Guds rike. Det er eit nåderike.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik Noah var eit lyspunkt i si verd, er frelste syndarar nå.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 2) Noah var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">rettferdig</b>, v. 9. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han var ulasteleg, men ikkje i seg sjølv. I Hebr. 11, 7 er det sagt han var det ved tru. Gud tilrekna han rettferd då han trudde.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Og det høver godt med orda i Rom. 4, 5: den derimot som ikkje har gjerningar, men trur på han som rettferdiggjer den ugudeleg, han vert trua hans rekna til rettferd. Og det tyder at han får heile Guds rettferd som fri gåve. Han blir som Gud sjølv. Dei vert rettferdige ufortent av hans nåde. Det er klår evangelisk tale. Då kan du møta din Gud og har noko å vitna om for menneske.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 3) Han <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">vandra med Gud</b>, v. 9. Hebr. 11, 7. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han er kalla den gudfryktige. Og det tyder at han levde med sin Gud kvar dag, som Enok før han, 5, 24.To ting må seiast om det her:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Me må pleia vår sjel slik me steller lekamen vår med mat, næring og anna stell. Og Guds folk skal ta det til seg i bøna, ordet og samværet med Guds folk. Slurvar me med dette, vil sjelslivet ta skade og døy. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Me må leva rett, ta Guds ord på alvor i dagleglivet vårt. Her er diverre mange slurvne kristne som lever på grensa til verda. Dei held ikkje alltid ord, er frynsete i pengesaker og pleier eit ureint tankeliv. Det ser ein av vitsar dei fortel og ler åt, bøker dei les og filmar dei ser. Det er ei skam for Guds rike. Å vandra med Gud er å vandra heilagt og rett sjølv om det kostar.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 4) Han var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">lydig mot Gud</b>. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">I v. 13 er det sagt at Gud talte til han - det viser han var lydhør og stille nok til å høyra det Gud sa. Mange er ikkje det nå. Gud behøvde Noah i si teneste. v. 14. 22.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Salme 25, 14 seier at Herren har fortruleg samfunn med dei som ottast han. Difor vart han til hjelp for si samtid og fekk frelse nokre. Ja, han fekk hjelpa sin eigne til Gud. det gjeld ikkje alle av oss.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Arken var Guds frelsesmåte. Berre der var han trygg. Og det er alltid slik: berre det Gud seier er frelse er nok. Noah tala og om domen som skulle koma. 2. Pet. 2,5.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Nå har me ansvaret. Misjonsbefalinga i Mat. 28, 19 seier: gå ut i heile verda.. Er me på plass slik Noah var? Me skal som han åtvara mot domen som kjem - og visa folk den rette vegen - det er Jesus. Er du med der?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-31729247453259893232010-04-17T02:54:00.000-07:002010-04-17T02:54:54.974-07:00228) 1. Mos. 6, 9-22.<div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: Elephant; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #0c343d;">Arken.</span></span></span></b><span style="font-family: Elephant; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;"><span class="Apple-style-span" style="color: #0c343d;"><o:p></o:p></span></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><b><span style="font-family: Elephant; letter-spacing: -0.15pt;"><span class="Apple-style-span"><span class="Apple-style-span" style="color: #0c343d;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-large;">228) 1. Mos. 6, 9-22. </span></span></span></span></b><span style="font-family: Elephant; font-size: 16pt; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Arken er bilde på frelse, på Jesus som vår redning. 1. Pet, 3,20; 2. Pet. 2,5; Hebr. 11, 7. Det gir oss mange tankar om kva kristendom er.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 1) <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Folket var i naud. 1. Mos. 6, 13.11.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Det var synda som var den store nauda. Difor vart arken bygd. Elles hadde det vore den visse undergang for alt folket.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Her er parallellen med oss klår. Det ligg ein evig dom over heile verda på grunn av synda, heilt frå fallets dag, 1. Mos. 3. Rom. 5, 12-18. Domen er evig fortaping borte frå Guds åsyn. Ingen er i stand til å berga seg sjølv.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 2) Det var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">ei lang førebuing før alt var klart.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">I heile 120 år arbeidde dei på arken, 6, 3. Det viser Guds langmod 1. Pet. 3, 20. Han venta på at folket skulle venda om. Difor var denne lange tida ei nådetid. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Frelsessoga var og lang. Gjennom heile GT førebudde Gud frelse for alle og kom med profetiar om det som skulle henda. Han heldt på å bygga vår frelsesark. Den siste spiker vart slått i på korset på Golgata då Jesus ropte: Det er fullbragt, Joh. 19, 30. Då vart døra opna. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 3) Dinest ser me at <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">arken var den einaste redning</b>, og den fekk ein avgjerande betydning for menneskeslekta. Det var den einaste utvegen. Utan arken hadde ikkje slekta overlevd. Vatnet stod 15 alen (15 m) over den høgaste fjelltoppen (kap. 7, 20). Då vart alt liv utsletta. Berre dei som sat trygt inne i arken berga livet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er alvoret ved evangeliet og. Det er berre denne eine vegen, slik Peter sa: Det er ikkje gjeve noko anna namn under himmelen som me kan verta frelste ved (Apg. 4, 12). Og Jesus sa det klårt: Eg er vegen... Ingen kjem til Faderen utan gjennom meg (Joh. 14, 6). Hvis du vrakar han, vrakar du sjølve livet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 4) Men <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">folket måtte gå ombord</b> i arken for å bli berga. Ein for ein måtte dei kome innafor (7, 7). Det var altså ei personleg redning der kvar einskild måtte ta imot den utstrakte handa frå Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik er frelsa. Me kan ikkje leva på andre sin kristendom, eller tru at me er gode nok. Me må ta imot evangeliet. Joh. 1, 12: alle dei som tok imot han, gav han rett til å verta Guds born. Med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar me så me vert frelste, Rom. 10, 10.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 5) Dette var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">ei sikker redning</b>. Dei som var innafor var trygge. Dei vart berga. Og det hadde ikkje noko med kor gode dei var eller kor sterkt dei trudde. Dei berga livet avdi Gud hadde sagt det, og dei tok imot det. Det er Guds nåde.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 6) Men det var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">den siste anledning til frelse</b>. Alle dei andre drukna i havet. Dei stod utafor og bad: lukk opp for oss, Herre. Men dette bønemøtet var forgjeves. Dette viser at ein dag er håpet forbi. Døra vert stengt av Herren sjølv, 7, 16. Slik hender det i den siste tid og, Mat. 25, 10. Då er det forseint. Er du innafort den dagen det skjer?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 7) Arken var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">skjul mot domen</b>, 7, 14. Det var arken si oppgåve. Han skulle berga dei. Han var tjærebreidd både innvendig og utapå.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er interessant å sjå at ordet for "bek" eller tjære er <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">kafar</b> på grunnteksta. Det er same ordet som er nytta om soning i GT og t.d. i 1. Joh. 2, 2 på nyhebraisk. Slik arken var stroken og tetta på utsida og innvendes, er soninga fullstendig og sikker for oss. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 8) Til slutt nemner me at <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">det var god plass i arken</b>, 7, 14-16. Alle slags dyr kom inn og plassert i tre etasjer. Ingen vart sette utafor. Det er eit flott bilde på frelsa i Kristus. Her kan alle koma: jødar, heidningar, nordmenn og afrikanarar. Her er plass for namnkristne og muslimar. Jesus tok imot alle og hjelpte dei som var i naud. Han helbreda sjuke, tok seg av borna og tilgav synd. Det viser at evangeliet er for alle. Difor må alle få høyra ordet om Jesus. Budskapen skal ut til kvar krok av jorda. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Misjon er å fortelja om arken. Me skal peika på den opne døra og be folk gå inn. Dei må skjøna at det er det viktigaste på jord. Er du med i denne tenesta?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -.15pt; tab-stops: -36.0pt 10.0cm; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-5114856457431433672010-04-16T02:57:00.003-07:002010-04-16T02:57:06.382-07:00227) 1. Mos. 8, 1-12.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Abadi MT Condensed Extra Bold";
panose-1:2 11 10 6 3 1 1 1 1 3;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:swiss;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="color: #274e13; margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: "Abadi MT Condensed Extra Bold"; letter-spacing: -0.15pt;">På Ararats berg.</span></b><span style="font-family: "Abadi MT Condensed Extra Bold"; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><b><span style="font-family: "Abadi MT Condensed Extra Bold"; font-size: 16pt; letter-spacing: -0.15pt;"><span style="color: #274e13; font-size: x-large;">227) 1. Mos. 8, 1-12. </span><o:p></o:p></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I dette kapitlet les me om arken som stansar på Ararat, og korleis det gjekk til at folket kom ut på tort land igjen.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I v. 1 står det at Gud kom i hug Noah. Han visste om han heile tida, men nå openberra han seg. Trua hans vart prøvd. I arken må han ha kjent seg åleine, overleten til seg sjølv. I 5 månader var det slik. Heile verda var som ei einaste våt grav.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Korleis kunne dei tru at dei skulle bli berga? Var det ikkje mest rimeleg at dei nå såg enden i møte og at all von var slutt. Kva kunne dei bygga si tru om ei berging på?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det Gud hadde sagt. Guds ord var grunnen. Dei hadde berre Guds lovnadar å leva på. Men kvifor hadde Gud vore taus så lenge?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han ville læra det tålmod, læra dei å bia på Herren. Noah skulle læra å tru der han ingen utveg såg. Og det kan vere vanskeleg. David sine ord skulle bli hans røynsle: Einast i von til Gud er mi sjel stille. Salme. 62,2. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men så skjedde noko. Gud let ein vind blåsa over jorda og vatnet turka opp. Arken stansa på fjellet Ararat - ein trur det var i Armenia der Ararat ligg nå. Det har vore mange leiteaksjonar i områda der for å finna arken.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då ville Noah sjå - om alt var i orden, om landet var turt og dei kunne gå ut. Kva hende då?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 1) Først sende han ut <b>ein ramn</b>. Det er ein åtseletande fugl som ikkje ser etter det reine og fine. Han flaug over vatnet til han fann ein stad å setje seg. - Dette kan stå som bilde på det verdslege sinn, som nøyer seg med det syndige og ureine. Ramnen kom ikkje attende til arken. Mange menneske har det slik. Dei har eit kjødeleg hjarta som ikkje finn kvile i verda men likevel er i verda. Dei finn ikkje fred midt i all overflod og verdslegdom. Men dei kjenner på sakn og tomhet avdi livet utan Gud er ulukkeleg i røynda. Dei gudlause har ingen fred, seier Ordet (Es. 48, 22).<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 2) Dinest sende han ut <b>ei due</b>. Men ho fann ikkje ro og kom att til arken. Noah rakte handa ut og tok imot henne. Dua er den reine og sarte fugl som aldri kan bli tilfreds i denne vonde verda. Slik er ho eit vakkert bilde på den søkjande sjel og dei kristne. Som kompassnåla alltid vender attende mot nord, må Guds folk til Han med si naud. Den fortapte sonen vende heim att til far, Luk. 15. Det er vegen. "Kom som Noahs due, kom igjen til arkens trygge bo."<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 3) Så sende han <b>dua ut for andre gong</b>. Men også nå kom ho att om kvelden. Men denne gong kom ho med ei friskt oljeblad i nebbet. Og det fortalde Noah at Gud var trufast mot sin lovnad. han heldt ord. Landet hadde turka ut, og oljetreet vaks i dalen. Han visset nå at det snart var tid å gå ut av arken.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 4) Endå ein gong <b>sende han dua ut</b>. Sikkert stod han med spaning og venta ettersom dagen gjekk mot slutten. Men inga due kom. Nå hadde ho funne sin kvilestad. Det var turt og reint i dalen og ho kunne leve der.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik er Guds born. Dei finn ikkje kvile i det verdslege og ureine. Dei må til Gud. Men ein dag er tida i arken og reise over havet slutt. Då er dei framme i den grøne himmel. Då er me evig trygge og lukkelege.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Noah opna glaset. Han gjekk ikkje ut med ein gong. Han hadde tid å venta på signal frå Herren. Han venta i to månader (8,14). Då sa Gud: gå ut!<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Tenk ingen var døde i arken. Alle var trygge og alle vart berga heilt fram. Slik tek Gud seg av sine i trengselstider og naud. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Så gjekk dei ut - til fridom og nytt liv. I heile 7 månader hadde dei budd i arken. Nå fekk dei landet attende etter straffedomen frå Herren Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det første Noah gjorde var å bygga <b>eit altar</b>. Gud befalte det ikkje. Han gjorde det friviljug. Det syner Noah sitt gudelege sinn. Der ofra han til sin Gud av dei dyra som var att i arken. Det var takk for hjelpa og som soning for synda. Begge deler høyrer med i vårt gudsliv. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då fekk han ein lovnad: aldri meir skal dette henda, v. 21. Han fekk <b>regnbogen</b> som teikn på Guds pakt og truskap, 9, 16. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Likevel: <b>domen</b> er ikkje teken bort. Den kviler over verda. Men den er utsett til enden, då skal alt samlast opp til eit siste oppgjer med heile verda.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Er du mellom dei som er med då?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-79024860643818632472010-04-15T07:10:00.003-07:002010-04-15T07:10:01.011-07:00226) 1. Mos. 11, 1-9.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Broadway;
panose-1:4 4 9 5 8 11 2 2 5 2;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:decorative;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="color: purple; margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: Broadway; letter-spacing: -0.15pt;">Babels tårn.</span></b><span style="font-family: Broadway; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="color: purple; font-size: x-large;"><b><span style="font-family: Broadway; letter-spacing: -0.15pt;">226) 1. Mos. 11, 1-9. </span></b></span><span style="font-family: Broadway; font-size: 16pt; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Denne soga er velkjend - om Babels tårn i Sinearlandet. Det er det moderne Irak, og soga er sann. Bibelen talar om den slik. Det hende på denne måten. Og den har noko å lære oss i vår tid. For soga gjentar seg sjølv. Vår tid er Babels tårn - den får same utgang og ende som den.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik er Bibelen ei profetisk soge, ikkje berre forbilde. Gud har skapt alt og veit alt. Denne Gud er og i stand til å tillata alt. Dermed er ikkje soga urimeleg. Guds ord si soge avspeglar alle tider sjølv om mange detaljar er ulike.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Lat oss stansa ved Babels tårn og sjå om me finn likskap med vår tid. Finn me dei same trekk nå som då?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>1) Storhetstankar</b>, v. 3-4.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Me ser straks at folket var opptekne av seg sjølve, og tenkte stort om seg og sitt. Kom lat oss byggja, sa dei. Lat oss gå saman i oppgåva. Alle som ein. Dei skulle gjera noko, laga noko som gjorde dei sjølve namngjetne. Nå ville dei bygga eit tårn som rakk heilt inn i himmelen. Det er ynskje om å bli stor. Og slike tankar har alltid vore Djevelens freisting som i Paradis: de skal verta som Gud, sa han då (1. Mos. 3, 5). <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> For vår falne natur ligg dette så nær. Som borna vil me alle verta store på eitt eller fleire område. Me <b>er</b> slik. Du vil og det. Me vart fødde inn i denne verda med storhetstankar. Difor seier Guds ord fleire gonger: audmjuk deg. 1. Pet. 5, 5. Og Jesus byrja si bergpreik med slike ord: sæle er dei fatige i ånda. Mat. 5, 3.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Gud må bøya oss. Me må bli omvendt i hjarta. Pontoppidan seier: omvending er av hjarta å kjenna, føla, angra og hata sine tidlegare synder. Ja, det er å hata heile si tidlegare syndige natur si elende, og å lengta inderleg etter Guds nåde i Kristus og fatta eit alvorleg forsett om å betra sitt liv (sp. 675). <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Den store må altså bøya seg for Gud og erkjenna si synd, og tru Guds nåde og tilgjeving i Kristus for å bli frelst. Ingen kan byggja eit tårn av gode gjerningar for å nå fram til Gud. Det er lova sin veg som bygger på gjerningar. Og den er stengt. Ingen blir frelst slik. Det er ikkje me som kan eller skal stige opp til Gud. Det er Jesus som steig ned til oss. Det er evangeliet. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>2) Folket avsette Gud.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dei ville til himlen, få eit stort namn for seg sjølv og vere dei fremste. Det er i praksis å avsetje Gud. Dei tenkte ikkje på Gud og sa ikkje eitt ord om Gud. Alt var om dei sjølve. Det er egoisme.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik er vår tid. Mange er flinke - både i teknisk arbeid og humanitert. Me kan laga mykje fint, og sume arbeider for fred på jorda og hjelper andre menneske.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men - kor er Gud i dette?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Mange lever nå utan Gud, som om han ikkje var tid eller er død. Dei tenkjer ugudeleg, og tar han ikkje med i sine planar. Dei seier ikkje: om Gud vil (Jak. 4, 13-16). Dei tenkjer: om eg vil og får det til.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Er ikkje dette eit varsko? Syner det ikkje at Noreg er ny-heidensk! <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Høyr Guds ord nå: Gud lever. Han er her. Me kan ikkje avsetja Gud - like lite som me kan utrydda døden.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Gud steig ned i dette. Kva så?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>3) Gud spredde dei utover verda.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han forvirra språka deira. Kva språk dei hadde først og korleis dette hende i detalj, veit me ikkje. Men resultatet var klårt: ingen forstod einannan. Dei vart alle forvirra. Ordet babel tyder forvirring, v. 9. Og det er eit godt ord for situasjonen der folk er utan Gud. Gud skapte menneske som det skal vere, men dei søkjer mange kunster, Pred. 7, 29. I NO-78 heiter det: dei finn på mangt og mykje.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er den falne natur som ikkje forstår Guds veg og er forvirra med omsyn til Guds vilje, frelsesvegen og eit rett gudsliv. Difor har me så mange meiningar. Ingen er samde, dei gjekk til kvar sin kant. Det visste Gud. Difor heiter det i 2. Kor. 10,5: Me tek kvar tanke til fange i lydnad mot Kristus. Det tyder at me bøyer oss for Guds tankar, og dei finn me i Bibelen. Der finn me orden, Guds vilje og frelsesvegen. Det kan koste for oss, men det fins ingen annan veg.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>4) Guds dom kom.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Gud greip inn i folket. Han steig ned. Det skjer alltid før eller seinare der folket reiser seg mot Gud. Han tilbyr oss frelse og syner oss vegen. Men vil me fylgja han? Det er friviljug.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Gjer me ikkje det, må me ta fylgjene. Det kan me ikkje unngå. Fylgjen av å vraka evangeliet er evig pine i fortapinga.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kva vil du gjera?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>5) Babel - ein Guds port.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ordet Babel tyder forvirring. Men det kan kanskje kome av ordet <i>bab-ili</i>. Og det tyder Guds port. Bakgrunnen er truleg at dei trudde dei kunne laga ein Guds port sjølve. Dei ville stiga opp til Gud på sin eigen veg. Og det er feilen med all menneskeleg religion, anten det er islam, buddhisme eller moderne humanetikarar.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ein annan himmelstige finn me omtala i 1. Mos. 28, 12-17. Det er Jakobsstigen. Den rakk like inn i himmelen. Men den var ikkje laga av menneske! Den vart send ned frå Guds truna. Om den vart det sagt: Her er Guds hus og himmelens port. Jfr. Es. 64, 1.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Jesus er den porten. Han steig ned. Stigen vart reist ved krybba og korset. Her kan arme syndarar kome til Gud. Her er berging for alle som kjem.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.15pt; text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-41566359769970973422010-04-15T05:37:00.001-07:002010-04-15T05:37:46.330-07:00225) 1. Mos. 12, 1-5.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Georgia;
panose-1:2 4 5 2 5 4 5 2 3 3;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:647 0 0 0 159 0;}
@font-face
{font-family:"Arial Rounded MT Bold";
panose-1:2 15 7 4 3 5 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:swiss;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
h3
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:widow-orphan;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:3;
font-size:11.0pt;
mso-bidi-font-size:10.0pt;
font-family:"Arial Rounded MT Bold";
mso-bidi-font-weight:normal;
font-style:italic;
mso-bidi-font-style:normal;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="background-color: #d5a6bd; color: #741b47;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: Georgia; letter-spacing: -0.15pt;">Med Abrahams på troens veg.<o:p></o:p></span></b></span></div><div class="MsoNormal" style="background-color: #d5a6bd; color: #741b47;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: Georgia; letter-spacing: -0.15pt;">1. </span></b><b><span style="font-family: Georgia;">Abrahams kall.<o:p></o:p></span></b></span></div><h3 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="background-color: #d5a6bd; color: #741b47; font-size: x-large;"><span style="font-family: Georgia; letter-spacing: -0.15pt;">225)</span><span style="font-family: Georgia; font-weight: normal; letter-spacing: -0.15pt;"> </span></span><span style="font-family: Georgia; font-size: 16pt;"><span style="background-color: #d5a6bd; color: #741b47; font-size: x-large;">1. Mos. 12, 1-5.</span><o:p></o:p></span></h3><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><span style="font-size: 10pt; letter-spacing: -0.15pt;">Av Nils Dybdal-Holthe.</span></i><span style="font-size: 14pt; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><span style="font-size: 10pt; letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></i></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham er kalla dei truande sin far, og soga om han står mellom Urhistoria (1. Mos. 1-11) og Israels historie. Ettersom Abraham også er jødane sin far, er dette også byrjinga på det utvalgte folk si historie.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han blei først kalla Abram, som tyder "opphøgd far". Seinere fekk han namnet endra til Abraham (1. Mos. 17, 5), med tydinga "far til mange folk". Historia seinere vil visa denne skilnaden. Men her vil me heile tida kalla han med namnet Abraham - det er også NT sitt namn på han. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">1. Slektsoge og kall.</h2><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Første gang me finn Abraham nemnd i GT er i slektsoversynet etter historia om forvirringa i Babel, 1. Mos. 11, 26. Han hadde brørne Nakor og Haran. Haran var far til Lot som me møter i Abrahams historie. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Far deira far var Tarah som vart 205 år gamal. Far til Tarah var Nakor, og me ser altså at Tarah kalla den eine sonen sin opp etter far sin - ein ikkje ukjend praksis både i vårt land og andre stader. Far til denne eldste Nakor var Serug, og fylgjer me hans historie bakover, kjem me til Noahs son Sem. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik viser Bibelen her at Abraham var semitt. Og Gud hadde lagt ei spesiell velsigning over Sem si ætt. Noah talte profetisk etterat han hadde vakna av rusen sin og sa: Lova vere Herren, Sems Gud (1. Mos. 9, 26). <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Herren var altså Sems Gud, men ikkje Kam og Jafets. Dermed står Sems ætt i ei serstilling. Og det er nettopp Sems ætt som me nå kan fylgja vidare i Bibelen. Gud utvalde ei bestemt ætt, og i den skulle hans frelsesplan skje. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Så skal me sjå korleis Guds utvelging går vidare. Han vel ut ei bestemt line i Sems ætt. For mange andre slekter tilhøyrer også Sems ætt, t.d. arabarane og nokre av Israels nabofolk. Men ei bestemt ætt i den utvalgde ætta ville han bruka.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik viser Gud kor suveren han er i alt. Han har rett til det, for alt er hans skaparverk.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><h3 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;">Abrahams kall. 1. Mos. 12, 1-5.</h3><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham er Israel sin stamfar, og han er kalla dei truande sin far. Han levde ikring 1900 år f. Kr. Han viser oss veg korleis livet med Gud er. Denne soga er sann historisk om Abraham, om Israel - og om oss kristne. Det har ein gong hendt slik - og soga er førebilete for oss. Slik Gud handla med Israel vil han handla med oss. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>1) Han fekk eit kall: dra ut.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han skulle dra ut av det heidenske Kaldea. Ur var eit kultursenter på den tid i Sør-Babylonia. Det var i dette område og på denne tida at den "gode" Hammurapis lov vart til. Den har trekk som liknar på Mose lov. Men på same tid var det ein laussloppen moral og seksualitet i landet. Det var her astrologien tok til, som er avgudsdyrking. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham skulle forlata det. I første omgang drog han nord-vestover til Karan. Det var ein viktig handelsby, og her var han til faren døydde. Då drog han vidare til Kanaan og hadde dermed sagt farvel til det verdslege Kaldea.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Me får og eit slikt kall. Omvendinga tyder m.a. å forlata denne verda og dens vesen. Me skal ikkje gå i kloster eller skilja oss ut frå alle menneske. Men me skal forlata det verdslege i levemåte og tenkjemåte, synda og det halvhjarta. Omvendingskallet er å gi seg over til Gud og la han styra vårt liv. Elias sa på Karmel: Kor lenge vil de halta til begge sider (1. Kong. 18, 21). Og Jakob slår fast: Venskap med verda er fiendskap med Gud (Jak. 4, 4). <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er kallet til oss nå. "Farvel du brede strede, du ser meg aldri mer."<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>2) Kallet var eit offer.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han måtte forlata alt sitt eige og dei fleste av sine kjære. Han miste altså noko av den jordiske tryggleik og tok til på eit liv i uvisse. Hebr. 11, 8 seier det slik: han visste ikkje kor han skulle koma. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette krevde tru. Han hadde berre Gud å stola på framover. Han visste truleg lite om verda utafor sitt eige land sjølv om han sikkert hadde høyrt ein del ettersom det var handelsvegar mellom landa. Likevel - han skulle reise - til det land Herren ville syna han. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik er ein kristen sitt liv. Me ferdast i tru, ikkje i syn, 2. Kor. 5, 7. Og Jesus seier: Sæle er dei som ikkje ser og endå trur. Det tyder å gå på Guds lovnadar og å stola på Guds ord. Det er å tru. Ikkje alltid skjønar me alt eller føler så godt. Men trua grip tak i det Gud har sagt og lit på det uansett. Ved tru drog Abraham ut, Hebr. 11, 8. Slik har heller ikkje me noko anna enn Bibelens ord og løfter. Dei kan me gripe tak i.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>3) Han vart velsigna.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Dette var ein lovnad. Han skulle få Guds velsigning over livet og reisa si, v. 2. Sjølv om det vart eit liv i uvisse og offer, skulle det bli eit godt liv. Det fylgjer alltid lukke og glede med velsigninga om den ikkje kjem slik me trudde. Abraham var lydig mot kallet og gjekk på Guds ord. Den velsigning som han då opplever er meir verd enn det verda kan tilby. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Filipperbrevet er eit gledesbrev. Men det var skrive i fangeholet. Og Efeserbrevet tek til med "all åndeleg velsigning" (1, 3). Det viser at orda i Ordspr. 10, 22 er sanne: Det er Herrens velsigning som gjer rik.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Reknar me med denne velsigning i dag? Me opplever ofte at der offeret var størst, kom den rikaste velsigning. Og den største velsigninga me slik får oppleva er forlating for synd og skuld (Apg. 3, 19). Dei som trur vert velsigna med den truande Abraham (Gal. 3, 9). <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>4) Han fekk lovnad om vern.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Eg vil velsigna dei som velsignar deg, og den som bannar deg, vil eg forbanna, v. 3. Gud tok altså omsyn til korleis folk stilte seg til Abraham og hans ætt. Det ville påverka deira eige liv. Det gjeld Israel som folk såvel som oss truande i dag. Gud handlar slik med folket. Guds folk er hans augnestein og han vaktar dei til alle tider. Me står under hans vern på serleg vis. Difor kan me rekna med Guds hjelp gjennom alle tider og tilhøve.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>5) Abraham skulle bli t i l velsigning.</b> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Du skal verta ei velsigning, v. 2b og: i deg skal alle ætter på jorda velsignast, v. 3b, seier Herren. Det er sterke ord. Og det må sikta vidare enn den jordiske lukke og framgang Abraham sjølv opplevde. Då vart ikkje alle slekter på jorda velsigna ved han. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ordet i Gal. 3, 14 er tolkingsnøkkel for oss her: så velsigninga åt Abraham kunne koma over heidningane i Kristus. Dette er med andre ord ein profeti om Messias og frelsa som kom med han. Frelsa er ei velsigning. Og Kristus kom med den. Og den var ikkje berre for jødar - alle heidningar skulle ha høve til å bli frelst. I desse orda ligg slik misjonen. Orda her er ein veldig misjonstale til oss. Det er vår oppgåve å bera velsigninga til nye folk.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Så kan me sjå på dette ordet på denne måten: Gud vil at du og skal bli til velsigning - både her heime og der ute. I dagleg bøn, i offer og misjonsarbeid sender me velsigninga ut til andre. Då opplever me at ved å arbeide for Gud blir me sjølv velsigna. Då gjeld ordet i 2. Kor. 9, 6: Den som sparleg sår, skal og sparleg hausta. På bokmål står ordet "karrig". Du får lite att av Gud ved å gi lite.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Nå kjem ordet til oss. Har du brote opp frå verda og fylgd Abraham på vegen mot Kanaan? Og er du med og spreier velsigninga ut til andre som ikkje ein gong har høyrt ryktet om den?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-73280413763359389712010-04-14T03:29:00.003-07:002010-04-14T03:29:40.596-07:00224) 1. Mos. 12, 6-20.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="color: #674ea7; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: Arial;">2. Truslivet i landet.<span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></span></b></span></div><h2 style="color: #674ea7; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;">224) 1. Mos. 12, 6-20.</span></h2><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style="color: #674ea7; font-size: x-large;">.</span><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham og Sara er nå komne til Kanaan, og dei hadde Lot med seg. Dei gjekk på Guds lovnadar og reiste gjennom heile landet. Så slo dei seg ned og bygde ein heim i lag. Dette viser oss noko om korleis ein kristen heim skulle vera. Korleis er mange heimar i dag? Held dei det bibelske mål?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>1. Herren openberra seg</b>, v. 7. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Herren synte seg og dei tala saman. Gud var nær, og det var eit fint "forhold" mellom dei. Slik er ein kristen heim ein stad der Gud får visa seg. Der er det godt og velsigna sjølv om dei ikkje alltid er samde i alt. For der er Jesu sentrum og hovudsak. Og då må det bli godt. Ein heim kan vera ein himmel eller eit helvete på jord.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er problem og for kristne, i heim og på arbeid. Men ein kristen kan løysa slike ting i Guds nærleik. Men då må me og vere viljuge å visa Guds sinnelag mot kvarandre. Me må læra av Jesus, Mat. 11, 28. I første rekkje må me læra kjærleik og å vere audmjuke mot kvarandre. Det harde hjartelag og sinn har skapt mykje vondt i heim og kyrkje.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Herren har fortruleg samfunn med dei som ottast han, Salme. 25, 14. Der otten for Gud er, stig himlen inn. Då openberrar han seg for oss. Og den openberring kjem ved ein open bibel, falda hender og i lag med veneflokken. Der får Gud vera nær. Der kjem velsigninga.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>2. Han levde mellom heidningar</b>, v. 6. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Kanaanittane budde då i landet. Dei dreiv avgudsdyrking, usedelegdom og utukt av mange slag. Dei dyrka Astarte som fruktbarhetsgud med ein laussluppen sexkultur. Dette påverka Israel fleire gonger og førte dei til fall og fråfall.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik lever me midt i denne verdslege verda. Og den er ein fåre for Guds born. Verda er ei sterk makt som kan påverka oss og føra oss vill. Tanken vår blir lett verdsleggjort og får oss til å tenkja på same måte som heidningane. Radio, TV og aviser hjelper oss til dette. Då kan me bli lik denne verda både i tenkjemåte og i levemåte. Det ser me t.d. på måten me bur på og levemåten vår. Her ser folk ofte meir på korleis naboen og slekta har det enn kva lommeboka tillet og Gud vil. Bunyan kallar ein slik levemåte "forfengelegdom". Det er ikkje ufårleg for gudslivet å leva slik som naboen gjer! Alvoret er borte, og verda vert dominerande. Og der dominerar ofte det som er gøy og det som ser flott ut.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då skjer ein ting: der verda får makt, minkar Guds openberring. Det blir kaldt og egoistisk mellom oss. Me vert meir opptekne av dette livet enn av himlen. Det er døden.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Er dette i ferd med å skje imellom oss nå?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>3. Han bygde eit altar</b>, v. 7-8. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Kor han kom, bygde han eit altar for sin Gud. Alteret var ute. Dei hadde ikkje tempel eller gudshus på denne tida. Difor var det synleg for alle. Heidningane kunne sjå kva han gjorde.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Difor vart dette ei vedkjenning for Abraham. Det synte at han var annleis enn dei. Han tilbad ein annan Gud. Han skamma seg ikkje men viste fram si tru. Slik er kristenlivet. Me må vere viljuge å byggja altaret ute, til vitnemål for alle. "Med hjarta trur me til rettferd, og med munnen sannar me til frelse" (Rom. 10, 10).<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men altaret var og ein offerstad. Der ga Abraham eit offer til Herren. Og noko av dette offeret var takk til Gud for all hjelp. Nå kan det vere eit offer å vere ein kristen eller å ha ein kristen heim. Spørsmålet er om me er viljuge til det? Alterets tale er her: Gud har førsteplassen i mitt liv. Då kjem og spørsmålet om å leve enkelt i heimen - for å ha noko å gje til misjonen.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Korleis skal eg reisa dette altaret?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ved husandakten bygger me altaret heime. La Kristi ord bu rikeleg mellom dykk, sa Paulus. Kol. 3, 16. Husandakten er ryggraden i kristne heimar. Sviktar me her, vil det lett svikta alle stader i livet vårt. Det kan vere som eit skred. Det tek til i det små med svikt ovafor borna eller svigerborna. Så tek det eine det andre med seg og gudslivet sløvar litt etter kvart.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Begynn i det små om du har svikta. Les frå ei god andaktsbok og be ei kort bøn. Så vil du oppleva at frimotet aukar med bruken.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Søk først Guds rike, sa Jesus. Gud vil det beste for oss. Let me hans rike har prioritet i livet vårt, vil me oppleva velsigning ved det. La møter og misjon går framom alt privatliv. Hygge og selskapsliv kan bli eit hinder for Gud dersom det kjem i hans plass. Alt skal vere vitnemål om frelsa. Livet vårt er eit alter som syner kven me lever for.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Og der ved altaret påkalla han Herrens namn. Han ba ikkje berre i naud og sorg. Han hadde stadig kontakt med sin Gud. Det er noko av krafta i Abraham sitt liv. Me veit av erfaring at bønelivet i heimen kan lett øydeleggjast ved uforstand og ulydnad. Eit skakt ord til maken kan vere nok til å hindra bøna i lang tid. Difor står det i 1. Pet. 3, 7: lev med kvarandre med forstand - så bønene ikkje vert hindra.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">-<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-53507240494951787152010-04-14T03:22:00.001-07:002010-04-14T03:23:38.989-07:00223) 1. Mos. 12, 9-13, 4 + kap. 20.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="color: #0b5394; text-align: left;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: Arial;">3. Abraham sitt fall.<span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></span></b></span></div><h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: left;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: #0b5394;">223) 1. Mos. 12, 9-13, 4 + kap. 20.</span><o:p></o:p></span></h2><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette avsnittet syner at Abraham ikkje var fullkomen. Det er eit trist bilde av ein Guds mann. Kvifor hende det med han som var ein trua sin mann?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han hadde den gamle natur, trass i at han var utvald av Gud sjølv. Slik er me og, med ei dobbel natur. Noko i oss vil det gode, og noko vil gje etter for synda.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kvifor står ei slik trist hending i Bibelen? Kunne den ikkje like godt eller betre vore gløymd? Kanskje det, på ein måte. Men nå vil den visa oss Guds veldige nåde og langmod mot dei truande. Og den vil og visa oss at me er ufullkomne syndarar som er i fåre kvar me går. Bibelen gir ikkje eit glansbilete av kristne. Den syner oss det realistiske bilde av slekta. Der kan me kjenna oss att, og der får me hjelp.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Her vil me sjå på dette: <b>Abraham sitt fall.</b> Det er alltid alvor, men mest når ein truande og ein åndeleg leiar gjer det gale. Det skader Guds sak meir enn mykje anna. Og det er vår sorg at slikt skjer.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Som i dei aller fleste fall skjedde det trinnvis. Suksessivt glei han bort frå den smale vegen og kom i utakt med Guds vilje.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>1. Sørover.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I v. 9 finn me at han reiste sørover - mot øydemarka Negev. Med det kom han nærare Egypt og heidenskapet. Han fjerne seg frå det landet eller det området som Gud ville han skulle bu i. Og det var mot Guds bod. Han hadde fått Kana'an, v. 7,. Det var Guds gåve til han og familien. Og der var velsigninga for dei. Litt etter kvart flytte han så bort frå det. Til sist finn me han heilt nede i Egypt, v. 10. Det var nauda i landet som dreiv han dit. Slik kan utviklinga bli for ein kristen. Det kan gå nedover. Sløvhet, verdslegdom og tilpassing til dei andre eller rein rutine i livet kan føra oss nedover i gudslivet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>2. Brorsonen Lot.<o:p></o:p></b></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han tok med seg brorson sin Lot på denne turen, v. 5 og kap. 13, 1. Han var frå Mesopotamia. Han fylgde dei til Egypt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Det var ikkje etter Guds bod at han skulle vere med i det heile. Han fekk bod om å dra bort frå slekta si, v. 1. I dette ser me ei delvis lydighet ved Abraham. han gjorde ikkje alt eller heilt det Gud sa.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er alltid fårleg. Han var for omsynsfull og svak for slekta si. Det såg lite ut og kunne vel ikkje vere skadeleg. Men det var ikkje etter Guds vilje, og då fører det galt av stad. Me skal vere varsame med små feil og avvik. dei fører ofte til store feil.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Abraham fekk problem med Lot. Det hende fleire gonger. Mange kristne må lida livet gjennom på grunn av sine eigne "små" synder. Me må betale for det me har gjort sjølv om me får tilgjeving. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>3. Hunger i landet.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det var stor naud i landet, v. 10. Difor reiste han til Egypt. Han hadde fått bod frå Gud om at han skulle vere i Kana'an. Trudde han ikkje på Gud nå? Ville ikkje Gud kunne hjelpe han i denne nauda?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Før hadde han trudd på Gud. Han tok han på ordet og drog ut av sitt eige land og forlet slekta. Han gav avkall på alt. Fleire gonger såg han korleis Gud hjelpte han. Nå fylgde han vitet sitt, fornuften. Var det vantru som viste veg for han nå? Han hadde gløymt lovnaden om velsigning og hjelp. Då kjem ofte tvil og uro. Han kunne ennå ha snudd og reist attende til Guds land. Det ville nok ha kosta. For då måtte han ha levd på tru.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>4. Ingen altar.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då han kom til Egypt bygde han ingen altar for Herren. Før hadde han bygd altar der han kom og ofra og tilbede sin Herre og Gud. Men ikkje her. Her berre samla han gods og verdsleg rikedom, v. 16 og 13, 2. Det jordiske tok all tida hans og truleg interessa. Han hadde ikkje krefter att til bønestundene og offeret til Gud. Det er ein viss veg til meir synd og verdslegdom.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>5. Direkte synd.<o:p></o:p></b></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Då Abraham kom i vanskar medan han var i landet, fall han for freistinga til synd. Han laug og ba Sara å lyge, v. 13. Det var ikkje Gud som ba han om det.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kvifor gjorde han det så? For å berga livet! Han tenkte det var best. Mange menneske tenker feil i dette stykke. Dei tek ikkje Gud med og let sin eigen syndige tanke styra handlingane. Paulus skriv derimot i 2. Kor. 10, 5: "og tek kvar tanke til fange i lydnad mot Kristus". Det er vegen. Abraham gjekk sin eigen veg. Dei skulle tru at Sara var søster hans, så vart han sjølv berga. Han tenkte mindre på henne. Ho kunne blitt ei horkvinne!<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men Gud var der, midt i denne situasjonen. Og han hindra det djupe fallet som kunne kome. Abraham vart kalla fram til Abraham, og alt vart oppdaga. Han vart så bortvist, v. 20. Gud måtte bruka ein verdsleg konge for å fremja sin vilje med den gudfryktige Abraham. Slik er Guds vegar uransakelege. Det måtte vere ei skam for dei truande sin far å oppleva slikt. Han måtte kjenna seg audmjuka der han drog med seg og sine heim att frå Egypt. Han skulle vore til velsigning for alle folk. Det var lovnaden. Så vart han til ulukke.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Likevel: det var oppreising for Abraham! Han drog attende til Kana'an (13, 1). Også nå hadde han Lot med. Kvifor vart det fornying nå?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han reiste attende til den staden der han før hadde tilbede Gud og reist eit altar, v. 4. Han vende attende til byrjinga, slik han hadde hatt det før då han levde rett med sin Gud. Korleis var det? <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då ba du om nåde og tilgjeving. Du hadde ei von. Det var frelse og fridom i Jesu Kristi sår og blod. Det var byrjinga. Og slik held det fram så lenge me er her på jord. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Der kalla han på Herrens namn, står det. Det var redninga til Abraham. Han tilbad ikkje. Han ba om nåde og frelse. Det første me treng er reinsing frå synd. Men det er ein audmjuk veg for dei stolte menneske. Men denne audmjuke veg fører til frelse og fornying. Berre den.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Treng du og eg å bygga eit slikt altar?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-74258794273730682932010-04-14T03:14:00.001-07:002010-04-14T03:14:07.209-07:00222) 1. Mos. 14, 18-28.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Arial Rounded MT Bold";
panose-1:2 15 7 4 3 5 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:swiss;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<h2 style="color: #38761d; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-weight: normal;">Melkisedek.</span></span></h2><div class="MsoNormal" style="color: #38761d;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold";">222) 1. Mos. 14, 18-28. <o:p></o:p></span></b></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold";">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Forhistorien er at Lot blir bortført. Abraham befridde så Lot, men Abraham sa nei til lønn, v. 21-23. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">En annen person kommer nå fram, Melkisedek. Vi møter ham også senere i Bibelen. Hvem er det? Her står det flere ting om ham:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">1. Konge i Salem,</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> det er i Jerusalem.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> Og Salem (sjalom) betyr fred. Fred betyr mer enn fravær av krig. I Guds rike er det åndelig, indre fred – med Gud. Det er stor mangelvare nå. Mye uro finnes blant folk. Her kan vi lære noe av fredens by. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">2. Var prest.</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Han var ingen avgudsprest. Men midt i hedenskapet var det en sann prest – for Den Høyeste Gud, Skaperguden, Den eneste sanne Gud. Han hadde tidligere kalt Abraham. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Melkisedek betyr ”Rettferdighets konge”. Han levde selv rettferdig, og var representant for en rettferdig Gud. Denne Gud hadde utvalgt både presten og Abraham. Melkisedek var til hjelp for troshelten Abraham. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">3. Melkisedek kom med vin og brød.</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Han kom med gaver og mat til en trett Herrens tjener. Han viste omsorg for ham, slik vi alle skulle gjøre. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Det kan være symbol og forbilde på nattverden. Den taler tydelig om Jesus. Han er livsens brød, Joh. 6, 35. Og det sanne vintreet, Joh. 15, 1 og 5. I Salme 23, 5 tales om Herren som vår hyrde (Joh. 10), og han dekker bord for oss. Det er den åndelige føde Gud gir sine barn.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">4. Melkisedek velsigner Abraham,</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> v. 19. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Det er ikke tale om jordisk gods og ære. Velsignelse er himmelsk godhet og herlighet. Abraham hadde løfte om velsignelse, kap. 12, 2. Melkisedek er redskapet. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Vi har ”all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus” (Ef. 1, 3). Ved troen på Jesus får vi det. Vi må se den og blir minnet om den. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">5. Melkisedek minte Abraham om den sanne Gud.</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">V. 20 sier: Gud har gitt dine fiender i din hånd. Seieren er gitt av Gud. Derfor skal Gud ha æren, ikke kongen eller Abraham. Vi trenger slike påminnelser: Ikke vi, men Han har gjort alt. Og vi kan med frimodighet gi Gud all ære. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">I v. 19 sier Melkisedek: Velsignet være Abraham av Den Høyeste Gud. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Han eier alt, se v. 22 der Abraham svarer. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Alt er Guds eiendom, vi mennesker, kongen, fienden. Det gjør oss ydmyke. Ingen ting er vårt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">6. Melkisedek fikk tiende av Abraham,</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> v. 20. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Det var egentlig unødvendig. Men det er uttrykk for takk og anerkjennelse fra Abraham. Prestekongen krevde det ikke, men Abraham følte og forstod: jeg vil gi noe tilbake. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Her i Kongedalen kunne Abraham blitt rik, men i stedet gav han bort noe. Slik virker Guds ord og evangeliet på et menneske. Jfr. Apg. 20, 35. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt; text-indent: -35.4pt;"><b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">7. Melkisedek er forbilde på Messias.</span></b><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;"> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt; text-indent: -35.4pt;"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">To andre steder i Bibelen finner dette navnet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">a) Salme 110, 4. David taler om Messias som konge og prest. Flere steder taler Bibelen om denne dobbelte (og tredobbelte) rolle som Messias har. Her ser vi noe viktig: Du er prest <u>til evig tid</u> etter Melkisedeks vis. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">b) I Hebr. 5-7 er han nevnt flere ganger, og nå med et tillegg: Han er yppersteprest (øvsteprest). Det er ikke sagt i 1. Mos. 14. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Han var alene som prest i Salem og samtidig konge. Dermed var han den høyeste. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Vi ser i Hebreerbrevet noe mer:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">1) Messias er øvsteprest <i>etter Melkisedeks vis</i>, Hebr. 5, 6. Noe spesielt ved Melkisedek finner vi her: Messias er Jesus Kristus, en prest til evig tid. Prester i Israel var i tjeneste i sin livstid. Etter døden kom en ny prest. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Jesus som Guds Sønn er derimot evig, og hans gjerning skal aldri gjentas. ”Det er nok det som Jesus gjorde.” <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">2) Med Kristus skjedde <i>en omskiftelse</i>. Hebr. 7, 12. Det gjelder prestedømmet i GT, loven, pakten og løftene. Det er forskjell på den gamle og den nye pakt, og på Arons og Kristi prestedømme. Aron representerer pakten ved Moses og loven på Sinai. Kristus er den nye pakts hovedperson. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Allerede i GT kom lyset fra den nye pakt inn og varsler om det som skal komme. Her skjer det ved Melkisedek. Han er bilde på den nye pakts prest, dvs på Guds Sønn. Han var ikke Guds Sønn, men gjort lik ham i det historiske, Hebr. 7, 3. Og her ser vi flere ting.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">3) Melkisedek var <i>uten far og mor</i>, Hebr. 7, 3. Han var altså uten kjent familie og ætt. Ingen begynnelse og ingen ende betyr: vi kjenner ikke hans fødeår eller dødsår. Men det er ikke noe mystisk. Her står han i kontrast til slektstavlene i 1. Mosebok og senere. Og i kontrast til øvstepresten Aron som vi kjenner slekta til. Han var bror til Moses.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Dette skal vise forskjellen mellom Jesus som Guds Sønn og prestene i GT som var mennesker. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">Jesus er opphøyet over alle dem. Det var nødvendig. Hebreerbrevet argumenterer slik: Hvis vi kunne bli frelst etter den gamle pakt, hvorfor var det da nødvendig med en ny øvsteprest, lik Melkisedek? Kap. 7, 11. Og det er en hovedsak, sier kap. 8, 1. Vi behøvde en frelser som er fullkommen på alle måter, kap. 7, 26. Derfor måtte Guds Sønn komme. Melkisedek peker fram mot ham. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">4) I lys av Melkisedek ser vi at <i>Kristus som frelser er</i>: <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">a) En <b>evig konge</b> som hersker med rett og rettferdighet. Det skjer nå i nådens rike, og i evigheten i herlighetens rike. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">b) Han er <b>freds konge</b> som nå gir hjertefred til syndere som kommer til ham, og han skal en gang opprette et evig fredsrike. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">c) Han er <b>prest</b> for Den Høyeste Gud, og ofret seg selv for våre synder på korset. Det er nok for alle mennesker.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">d) Han gir <b>velsignelse</b> til Guds folk, både ved tilgivelsen for alle synder og ved at han er med sitt folk alle dager. Han gir oss åndelig mat og styrke på veien. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: "Arial Rounded MT Bold"; font-size: 13pt;">e) Hans prestedømme og tjeneste er <b>større enn alt annet</b>, kap. 8, 6. Han ber i himmelen og er talsmann og representant for Gud i prøvelser og anfektelser. Det er denne Frelser vi har, og som vi kan få dette vår lit til i liv og i død. Har du gjort det?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-size: 13pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-51887035347715010552010-04-13T06:24:00.001-07:002010-04-13T06:24:55.692-07:00221) 1. Mos. 18.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: blue;">5. Abraham i bøn. <o:p></o:p></span></span></h2><h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: blue;">221) 1. Mos. 18.<o:p></o:p></span></span></h2><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Her møter me Abraham i bøn til Gud. Det er ei gripande stund - for han og for oss som les det nå. Abraham får vitjing av Herren, v. 1. Han hadde hatt det ofte, og levde i nær kontakt med Gud. Abraham hadde fått lovnad om ein son, Isak. Han var difor ein "løftes-son". Isak skulle ikkje bli fødd på vanleg vis. Det var knytt eit under til han. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Difor er det kanskje ikkje så underleg at Abraham og Sara tvilte. Korleis kunne det skje? Dei var begge gamle og trudde ikkje lenger at det var mogeleg for dei å få born. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Då kjem Herren med eit veldig ord: Skulle noko vera umogeleg for Herren, v. 14. Svaret på det var nei, sjølv om han ikkje sa det. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Då er det at dei går mot Sodoma, der Lot budde. Det kom klagerop opp frå byen, v. 20. Synda var stor i folket der. Den var "utan måte". Og Herren ville sjå korleis det var, v. 21. Mennene gjekk då til Sodoma. Men Abraham vart ståande for Herrens åsyn, står det, v. 22. Han gjekk nærare Herren og innleia ein alvorleg samtale med han, v. 23. Og den vart til ei eineståande bøn. For her ber Abraham for dei verste syndarar i si tid. Og ikkje for sitt eige folk, som familien til Lot og sine eigne born og tenarar var. Denne Guds mann ber for den syndige byen. Difor lærer dette oss noko om bøn. Lat oss stansa litt ved det. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>1) Det var ei bøn i tru.</b> </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Den første bøna i Bibelen finn me i 1. Mos. 4,26. Og Abraham hadde lært dette. Han hadde tiltru til at Gud høyrde han. Herren ville og kunne hjelpa. Difor går inn i bøn nå. Han bygde si tru på Guds lovnader. Då er det svar å få. Me kan tvila på bønesvar, serleg når det dreg ut. Det skal prøva vårt tolmod. Jakob skriv om Elias som fekk svar. 1. Kong. 17 og Jak. 5,16-17. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>2) Det var ei audmjuk bøn.</b> V. 27 og 32. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Det er ei rett innstilling. Kan eg våga å be meir? Audmjuk for Gud er nøkkelen: eg har ingen rett og krav på noko i meg sjølv. Eg er ikkje verdig til bønesvar. Alle svar på vera nåde. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>3) Abraham var uthaldande i bøna</b>. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">For han bygde si bøn og svar på kjærleik til Gud og desse menneska. Han byrja med 50 - og gjekk heilt ned til 10. Ja, sa Gud. 6 gonger bad han. Han prøvde igjen og igjen, vart ikkje trøytt og gav ikkje opp. Han bad i tru.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Då kom svaret. Så stor makt har ein truande! <b><o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Jesus sa ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje bli trøytte, Luk. 18,1. Og Paulus skriv i 1. Tes. 5.17: Be uavlatande. Er det ei av vår store synder nå? </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>4) Han stansa i tide.</b> v. 32. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Han gjekk ikkje lenger ned enn 10. Kvifor? Somme meiner at det var så mange i Lot sin familie - og det var dei han skulle berga nå. Eller: det skulle ti til for å vera ein forsamling som i synagogen seinare. Det ser ikkje ut til at det var av vantru, men han visste i alle høve at han kunne ikkje gå lenger ned. Og det kjem eit punkt der bøna stansar. Sjå Jer. 7,16: Du skal ikkje be for dette folket. Forherdinga er komen så langt at Gud ikkje lenger kan nå dei, domen er neste steg. Jesus sa til læresveinane at dei skulle rista støvet av føtene der dei ikkje vart mottekne. - Berre Gud ser dette, og me må be så lenge me kan - om ikkje Gud stansar oss på ein klår måte. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>5) Abraham hadde bønnenød.</b> </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Han vandra i bøn, v. 17. Han hadde hjartelag for syndaren og heidningen. Han kunne ikkje sjå på domen og gjekk til Gud. Herre, spar dei. Har det noko å seia for oss? Sjå desse døma:</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Moses 2. Mos. 32,32.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Paulus Rom 9,2; 10,1. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">Noreg treng mange slike nå. Folk som er viljuge til å gå med Abraham på troens veg - inn i bønekamp.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-52196105950062988902010-04-13T06:23:00.001-07:002010-04-13T06:23:45.475-07:00220) 1. Mos. 18 og 21.<b><meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta></b><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: green;">6. Abraham sine to søner. <o:p></o:p></span></span></h2><h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: green;">220) 1. Mos. 18 og 21.<o:p></o:p></span></span></h2><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Soga om Isak og Ismael finn me att i Gal. 4 der Paulus tolkar den allegorisk. Det gir oss også frimod til å bruka denne og liknande tekstar om den kristne trua - men me skal vera varsame med slike utlegningar. Ein kan lett tolka meir inn i teksten eller det me finn i teksten. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Me møter to kvinner, to barn, to pakter - og to slags 'kristne'. Etter Gal.4,24 er dette bilete på noko i den nye pakt. Me møter Isak og Ismael, Sara og Hagar.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>I. Likskapen.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Dei to gutane var halvbrør og med det i nær slekt. Og det er ikkje alltid slik at slektningar går godt saman reint menneskeleg.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> 1) Begge hadde Abraham til <i>far</i>, v. 22. Den eine vart stamfar til jødefolket - dei er Isaks born så vel som Abrahams born. Den andre er stamfar til arabarar - dei er Ismaels born. Dette fekk mykje å seia. Her skal me ikkje tala om folkeslag, men om tilhøvet til Gud.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> 2) Begge er <i>fødde</i>, v. 22-24. Desse to slags menneske har hatt ein åndeleg "fødsel". Det har skjedd noko med dei, ei endring i livet. Dei er ikkje verdslege og heidningar. Dei trur på Gud, er "kristne", og meiner dei er på rett veg. </div><div class="MsoNormal" style="margin-left: 21.3pt; text-align: justify;"><span style="font-size: 10pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-left: 21.3pt; text-align: justify;"><i><span style="font-size: 11pt;">- Soga om Isak og Ismael er her interessant. Deira fødsler er svært ulike. Ismael er fødd etter kjøtet, skriv Paulus. Isak er fødd på grunn av ein lovnad. Sara fekk ikkje born på mange år. Då bad ho Abraham gå inn til ei trelkvinne, Hagar. Ho kunne ikkje venta lenger og greip til menneskeleg hjelp, noko som var vanleg mellom heidningane. Ismael er altså fødd på vanlig menneskeleg vis. Isak var det annleis med. Sara kunne ikkje få barn, men Gud gav henne ein lovnad: På Guds ord skulle ho få barn. Ho lo åt den tanken, men bøygde seg til slutt for det Herren sa. Og underet skjedde. Trass i sine 90 år, vart Sara mor. For Gud greip inn. <o:p></o:p></span></i></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">3) Begge har vore "<i>vakt</i>" åndeleg tala. Dei har sett alvoret i livet og døden og æva. Dei vil gjerne til den rette plassen etter døden, og føretek seg noko for å koma dit.- Spørsmålet er korleis det går etter dette.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>II. Tre vegar for den vakte.</b> "Vekkelsen" er ei fårleg tid for eit menenske. Då kan det lett gå galt. For då arbeider djevelen intenst med menneska. Han vil enten føra oss til fall og slik få oss bort frå Gud. Eller han vil få oss inn i ein falsk kristendom og på den måten få oss til sine "barn". Her er det tre vegar å gå - ein av dei er me alle på.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> <b>1) Djevelen fører eit menneske attende til det verdslege liv.</b> Å vera ein kristen blir for tungt. Han overtyder deg om at det ikkje er noko for deg. Du vil ikkje klara det uansett. Du lyttar til han - og gir opp. Mange har gjort det. Prisen vart for høg på ymse vis. Og verda er lettare på mange måtar.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Samvitet er her sentralt. Dersom du ikkje let Bibelen korrigera ditt samvit, vil du til slutt missa det - og du lever livet etter din eigen (eller andre sin) vilje. Paulus skriv til den unge Timoteus: Han skulle strida den gode striden "i tru og med godt samvit. Dette har somme kasta frå seg og har lide skipbrot på trua". 1. Tim. 1,19. Prest og forkynner Peder Dreyer seier at "en våken samvittighet er et menneskes største lykke". Difor var det viktig for Paulus alltid å ha eit uskadd samvit, Apg. 24,16 og eit fullgodt samvit, 23,1.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> <b>2) Djevelen fører den vakte inn i religiøsitet.</b> Det er den andre vegen. Då blir du ikkje verdsleg, men heller ikkje frigjort. Du er "lunka" i gudslivet. Du har litt kristendom, men også litt eigne gjerningar. Din religion blir eit lappverk. Du trur på Gud og på Jesus, ber til han og syng om han. Går på møte, gir til misjonen og oppfører deg som ein rett kristen i det ytre. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">MEN: du har litt av deg sjølv i tillegg. Dine bøner, ditt fine liv, offer og arbeidet i Guds rike er noko du i det stille reknar med som byggesteinar i din kristendom. Du vil prøva å "behaga" Gud med dette. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Det er djupast sett å gå loven sin veg. Du gjer ditt beste i kristenlivet, og håpar på Guds nåde for resten, det som du ser at du ikkje klarer. Det er ein fårleg veg. Den har evne til å dyssa folk i søvn slik at du ikkje tek det så nøye lenger med truslivet. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Å vera med Abraham "på troens veg" er det motsette. Det skal me sjå litt på nå.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> <b>3) Den heilage Ande får då leia den vakte inn til nåden hjå Gud.</b> Det er frelsens veg. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Der er alt vårt eige stengt ute. Der er det ikkje litt arbeid og gjerning og litt nåde. Der er det berre nåde. Men ein vakt syndar kjem inn der berre på ein veg: </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Han må erkjenna si synd. Det tyder her at alt i mennesket er synd. Du ser at du er totalt mislukka. Alle fine bøner stoppar opp, og du har berre EI bøn att: Herre frels, eg går under, eg er fortapt, tilgi mi synd - eg har ingen ting som kan hjelpa meg. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> I Bibelen ser syndaren at det er ein veg å gå for å få hjelp: Berre evangeliet om Jesus kan hjelpa, han er vår stedfortredar og gjekk i vår plass og tok vår synd. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Så får han ta imot utan betaling, uforskyldt, og tru seg frelst. Hans kristendom blir nå ikkje det Jesus gjorde - ikkje det han har prøvd eller kan gjera. Nå tonar det i sjela: "Han er min sang og min glede."</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Dermed blir du ført inn i ein ny fridom - der reknar du berre med Jesus. Det er jo han som har gjort alt. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Luk 18,11ff. er døme på desse to menneska: farisearane og tollaren i templet. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>III. Trel og fri - skilnaden.</b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Me går attende til soga om Isak og Ismael. For der møter me skilnaden mellom gutane og paktene. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> <b>1) Trælen forfylgde det frie barnet.</b> Gal. 4,29. Det vart motstand og strid mellom dei to. For trælen skjønar ikkje den sanne fridomen og dømer dei frie.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> <b>2) Trælen skulle drivast ut,</b> v. 30. Ismael måtte jagast ut i øydemarka, bort frå Sara og Isak. Ismael skulle ikkje få plaga og uroa vesleguten Isak meir. Slik er det også i det åndelege: Me skal ikkje la oss påverka av åndelege trælar, 'kristne' som ikkje er frigjorde og som gjerne vil påverka oss til å gjera noko for å bli frelst.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> <b>3) Trælen skal ikkje arva,</b> v. 30. Me kan ikkje unngå åndelege trælar her i livet og skal ikkje reinsa dei ut. Det maktar me ikkje, men i domen kjem det endelege skilje. Då vil trælen gå fortapt. Religiøsitet kan ikkje hjelpa ein synda då.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><i>Difor blir spørsmålet: Er du fri eller træl?<o:p></o:p></i></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>.<o:p></o:p></b></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-44375165575234172022010-04-12T05:40:00.001-07:002010-04-12T05:40:32.783-07:00219) 1. Mos. 22.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
h2
{mso-style-next:Normal;
margin-top:12.0pt;
margin-right:0cm;
margin-bottom:3.0pt;
margin-left:0cm;
mso-pagination:none;
page-break-after:avoid;
mso-outline-level:2;
mso-layout-grid-align:none;
text-autospace:none;
font-size:14.0pt;
font-family:Arial;
font-style:italic;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: #993300;">7. På Moria berg.<o:p></o:p></span></span></h2><h2 style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: #993300;">219) 1. Mos. 22.<o:p></o:p></span></span></h2><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><span style="color: #993300;">Abraham i djup prøving - og stor frigjering.</span></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Kap. 22 er eit underleg avsnitt i Guds ord. Det kan likna på heidenskap der menneske er lite verd. Me er truleg på det djupaste vatn i Bibelen så langt i soga. Me må difor trø varsamt når me stig inn i dette "templet".<o:p></o:p></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.<o:p></o:p></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Eg trur me må sjå på innhaldet i kap. 22 som to parallelle liner. Tilsynelatande handlar dei om to heilt ulike saker. Ved nøyare ettersyn ser me straks at dei har mykje å gjera med kvarandre. <o:p></o:p></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Det er ein gripande beretning - om offer og kjærleik. Flavius Josefus skriv her: Han skjulte det for Sara. Abraham blir bedt om å ofra sin eigen son.<o:p></o:p></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.<span style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>A. Gud set Abraham på prøve.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Gud sette han på prøve. Ville han tru Gud i alt, også det uforståelege? Abraham skulle lutrast og reinsast – og gå inn i anfekting. Det er også naudsynleg for oss. Han svarte ja, her er eg, v. 1. Han var lydig, også i det umogelege.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Ein dag dreg han til Moria berg. Gud bestemte plassen, v.2. Han kunne ikkje gå nokon annan stad! Moria tyder: Herren ser, eller vil syna seg, v.14. Abraham skulle få sjå noko nytt og stort, og få eit heilt nytt liv. Me ser ofte mest ved store prøvingar.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Først får me eit mektig og alvorsfullt bilete av Gud. Han krev. Guds mann skal ofra det dyraste han eig på jord. Sin einaste son skal han ofra - slik heidningane ikring han gjorde. Var <i>hans</i> Gud slik?</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Det må ha vore mange spørsmål i tankane hans på denne ferda. Og truleg såg han ikkje svar på noko. Når Gud tek oss truande inn i lutringsomnen, finn me få svar. Guds tankar er så store og høge over våre. </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Men Gud seier ingen ting før han er framme, når altaret er bygt og kniven er på veg til å ofra. Heile denne tida levde Abraham i uvisse om utfallet. Det var litt av prøven. Ville Guds tenar fylgja Guds vilje til siste stund, heilt fram der alt brann opp for han? Våga han å stå for Gud utan å ha noko att? </div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"> Men nett her viser han kor sterk trua hans er! Nå reknar han ikkje lenger med Sara eller Hagar eller noko menneskeleg. Nå reknar han berre med Gud, og gir seg over til han. Det får bera eller bresta. Gud må styra, og han har ansvaret.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Trass alt er det eit vakkert bilde av Gud. Det er skræmande, isolert sett. Ved nærare ettersyn finn me ein Gud full av omsorg for barnet sitt. Han må berre få ta oss i skule - læra oss det viktigste. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Var det kjærleik? Abraham hadde løfte ved sonen: ei velsigning. Fleire løfter kom til seinare: kap. 17.21: Guds pakt, det er frelse. Kap. 18.18 seier at det gjeld alle ætter på jorda. Messias er altså for heile verda. Så stort var Guds løfte.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Nå skal han drepast! Var det rim i det? Slik handlar Gud. Abraham var nok i tvil, han kjempa sin indre kamp. Ville trua halda? </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Slik er det ofte for dei truande, om prøvinga ikkje er så dramatisk som for Abraham. Dei kjem inn i mørke tunellar, med anfekting og tvil.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Kva då? Abraham gjorde som Gud sa! Utan å diskutera. Det er vegen. Og Gud sjølv hadde løysinga på det, slik at Isak fekk leva.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b>B. Ei profetisk vandring.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Han drog altså avstad. Tre dagsreiser. Taus. Bar på ved og ild. Han hadde to tenarar med seg. han såg fjellet, og hadde kanskje vore der før. Då vakna Isak, elller vågar å spørja: Han visste kva som skulle til ved eit offer: ild og ved og lam. Nå mangla det siste.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Her finn me eit viktig spørsmål: Kor er lammet? Det er avgjerande for rett tru og kristendom. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Og det er viktig nå - i teologien. Kor er lammet? I di tru? Er lammet viktigst? I ditt kristenliv? Les du om lammet, syng om det, er det di trøst?</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Me er ofte opptatt av mange ting: oss sjølv, andre kristne, vårt arbeid, gjerningar. Men kor er lammet? Her er mykje lovisk kristendom -: kva me skal gjera? Frigjeringa ligg i <b><u>å sjå lammet</u></b>. Kva seier ordet her?</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Abraham var lydig også her. Han bygde altar, fann veden, batt guten, tok kniven – det var berre eit sekund til han drap han. Tvilen var nok stor, men han trudde Gud.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Då greip Gud inn. Stansa han - visste at han frykta Gud. Abraham trudde Gud.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Då såg han noko nytt. Gud viste seg for han: ein vær. Kvifor såg han ikkje den før? Gud sende han i rett tid. Det gjer han alltid.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Væren er bilde på Kristus - kva han er for oss kristne. Kva fortel dette bildet oss nå? </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b><u>1. Stedfortreder</u></b> </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Han var ein avløysar, ein vikar – og meir enn ein representant. Det er klart her.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Det er ein som tar alt på seg. Han blei ofra i staden for Isak - som gjekk heilt fri. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Bilde er klårt: den dødsdømde syndaren går fri i dommen. Abraham løyste Isak frå altaret. Han var fri.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Slik blei Jesus vår stedfortredar, vårt brennoffer. Han døydde i vår stad. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Me er bundne av synda, dom og helvete truar alle menneske. Me må sjå det òg, sjå oss fortapte. Og så høyra: Jesus er vår mellommann. Eit par songar viser det:</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Nr. 278:"Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri."</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Nr. 665:"Uskyldig lam som så for meg deg ville ofre hen. - Din kjærlighet har bundet deg, å få oss løst igjen." </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> 2.Kor. 5,21: Han som ikkje visste av synd, har Gud gjort til synd for oss (el. syndoffer). (Gml. sangbok: Domaren sjølv for den dødsdømde døde, Gud er forsona og Gud er oss god.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> <b>2. <u>Den einaste redning</u> <o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Det var det for Isak. Han var alt bunden, og låg på altaret. Det var ingen annan utveg. Han trong ikkje trøst eller hjelp der han låg. Han trong ein mellommann - som ville døy! </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Bibelen er klar: Utan Jesus er folk fortapte. Det er ingen annan veg til frelse enn Jesus frå Nasaret. Apg.4,12: Det er ikkje frelse i nokon annan…</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Joh 14,6: Eg er vegen, sanninga og livet. INGEN kjem, til Faderen utan gjennom meg, ved meg - for han er den einaste døra til frelse og himmel. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Difor er det galt å trøysta folk på dødsleiet og i livet med at alt går bra: døden er god, der er lys, og det er ikkje vondt å døy. Det er nyreligiøsitet, New Age, som forfører folket.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Dei gjer folk mykje galt ved å tilsløra sanninga. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> <b>3. <u>Gud fann vikaren!</u></b> </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Abraham hadde tru, v. 8. Det var profetisk. Gud vil sjølv finna lammet. Ingen annen er brukbar og kan sona vår dom.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Det var bestemt i æva. Ef. 1, 4-5: Han har valt oss ut før verda var skapt, føreåt etla han oss til å få barnekår ved Jesus.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Då held det! Det er pålitande, me kan døy på det. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Han gjorde det var kjærleik til verda. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> <b>4. <u>Abraham hadde sterk tru. <o:p></o:p></u></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Fleire gonger viser han det: Han gjekk villig til Moria. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Han svarte tenarane, v. 5: me kjem attende. Og Isak fekk høyra dette: Gud vil sjå seg ut eit lam, v. 8. Det viser at Abraham hadde tru på Gud: Gud ville ordna opp på sin måte.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Hebr. 11.19 viser det: Han tenkte at Gud var mektig til å vekkja opp frå dei døde. Då tenkte han rett. Me tenkjer ofte galt, ut frå vår fornuft. Det blir alltid galt, for vårt sinn er øydelagt av synda. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Abraham tenkte ved tru. For ved tru ofra han Isak - han var alt ofre i trua, i tanken.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Abraham fekk ei åpenberring om oppstoda. Guds veldige kraft skulle gjera det. Gud kunne vekkja Isak opp att.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> <b>5. <u>På Moria berg</u>. V. 2.<o:p></o:p></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Der blei templet bygt, 2. Krøn. 3,1. Der ofra jødane kvar morgon og kveld samt høgtider i ca. 1000 år. = ca. 1 mill. lam ga livet der. Det er bilder på Jesus. Alt det var skuggar av Kristi verk, Hebr. 8,5 og 10,1. Jødane visste: døden var nødvendig for evig liv. Like ved - på same fjellkjede i Jerusalem ligg Golgata – der gav Kristus sitt offer. Då skjedde det. Han ropte: fullbrakt. Joh 19,30. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Døyparen Johannes var profet då han sa i Joh 1,29: Jesus var Guds lam som bær verda si synd. Det same ser me i 1. Pet. 1,18-19 og Åp. 5,6-10.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Sang nr. 261:<i> I det fjerne jeg skuer et underbart syn</i>.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> V. 14 er ei fin forklaring: Der skal han la seg sjå. Der på Golgata vil du sjå frelsa, ikkje i ditt eige liv eller gjerningar eller følelser. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Sang nr. 144: <i>Det er liv i å se på det Golgata kors.<o:p></o:p></i></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"> Har du sett det? Er det ditt? Isak gjekk glad heim, i tre dagar. Og han gjekk med takk. Abraham gjekk der og, med undring og takksemd. Han hadde ein stor Gud, det hadde han sett nå. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><br />
</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-62065243157371170782010-04-12T05:39:00.001-07:002010-04-12T05:39:00.484-07:00218) 1. Mos. 28.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: #993300;">Himmelstigen.<o:p></o:p></span></b></span></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b><span style="color: #993300; font-size: 16pt;"><span style="font-size: x-large;">218) 1. Mos. 28.</span><o:p></o:p></span></b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt;">Jakob er kommet til Betel, navnet betyr Guds hus. Nå var han på flukt bort fra sin fars hus. Broren var fylt av hevn på grunn av urett. Jakob hadde ikke handlet rett, men lurt førstefødselsretten og faren velsignelse fra broren. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt;">Det er i grunnen situasjonen for hver enkelt av oss. Vi har ikke syndet på samme måte som Jakob, men det er ingen unnskyldning. Syndene er så ulike i våre øyne, men for Gud er skylden den samme. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Jakob var altså i nød, og solen var gått ned, v. 11. Han var flyktning og ble natten over i Betel. Han hadde trusselen over seg om at broren ville myrde ham, kap. 27, 41. Men her skulle han møte Gud og virkelig få hvile i ham. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Slik er det også med oss syndere når vi får møte Herren vår Gud.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b>1. En himmelstige reist, v. 12.</b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Om natta hadde Jakob en drøm, det var Gud som ordnet det slik. Da ser han en stige var reist fra jorden og opp i himmelen. Forbindelsen med Gud var altså opprettet. Og stigen var en vei. Jakob kune få et møte med ham der oppe. Det må ha skapt noen tanker i Jakob. Han hadde syndet og visste at straffen måtte komme. Men samtidig var det åpnet en vei til Gud. Det betyr at alt håp var ikke ute. Ennå fanst det en løsning.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Det minner oss om Joh. 14, 6, som sier at Jesus er veien til frelse. Gjennom ham er det mulig å komme til Faderen i himmelen. Denne stigen ble påbegynt julenatt i Betlehem da Jesusbarnet lå i krybba. Og den var fullført på korset på Golgata. Ja, den var egentlig påbegynt lenge før, nemlig i Guds tanke i evigheten. Men her taler vi om det som skjedde på jorden. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Det var en ny og levende vei, sier Hebr. 10, 20. Alle våre egne veier er unyttige. De fører ikke fram. Etter syndefallet i Edens hage (1. Mos. 3) er det en uoverstigelig kløft mellom oss og Gud. Bare guddommen kan ordne en vie der. Og Jesus er ei bru til Gud. – Dette viser at Jakob ikke var forkasta av Gud, selv om han hadde synda. Det vi Herren også vise oss nå. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b>2. Englene.</b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Det er mye snakk om engler i vår tid. Men mye av det er ikke etter Guds ord. Det er mennesketanker som ser ut til å ville erstatte det Guds sier. Det vil aldri lykkes. De menneskeskapte ”engler” er hjelpeløse og vil vise seg å bli en snare til fall. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Her møter vi Guds engler fra himmelen. De steg opp og ned på stigen. V. 12. Først går de opp. Da har de med seg bønner og nødrop fra fortvilte syndere slik Jakob var akkurat da. Og de går fram til Guds trone med folkets nød. De er redskaper for Gud slik han vil bruke dem.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Deretter går de ned igjen. Da har de hjelp med til folket. Det er svar underveis, engler kommer med bud… Du kan være trygg på at englene er her og ser din nød som de bærer opp til Faderen. Og det tar ikke lang tid før de kommer ned igjen med hjelpen. For englene er tjenende ånder som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse. Hebr. 1, 14. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Jesus sa til natanel og andre disispler i begynnelsen av sin gjerning: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen. Joh. 1, 51, Det viser at Jesus er forbindelsen mellom himmel og jord. Derfor må vi komme til ham og tro på ham. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b>3. Toppen nådde til himmelen, v. 13. </b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Her er det sagt klart at det var en himmelstige. Og øverst på den stod Herren selv. Da sa han til jakob: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Han tilkjennegir altså at der oppe er Gud selv. Vi som Guds barn har forbindelse like til Guds trone. Det er ikke alltid vi <i>føler</i> det lett og godt. Men det ER slik. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Gud selv talte med Jakob. Guds tale med oss er den kontakt vi har med himmelen. Han har et budskap til oss og vil oss noe. Og det skjer ved Ordet. Vi skal ikke bygge på følelser og åndelige opplevelser. De kan være gode å ha. Men vi må inn på en sikrere grunn for vår tro. Og det er ordet i Guds ord, Bibelen. Legg nå merke til hva Gud sier til synderen:</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b>a) Han fikk noe.</b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">”Det landet hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt.” Nå var han på flukt bort fra sitt land. Og han visste egentlig ingen ting om sin egen framtid. Her fikk han et konkret løfte: En gang skal du komme tilbake. Og han skulle få en stor etterslekt, det var viktig i gamle dager, v. 14-15. Det samme løftet hadde hans bestefar fått, Abraham, kap. 12, 7. Til og med Messiasløftet blir gjentatt: I deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Også vi har slike store løfter. Vi blir frelst allerede her på jorden, og vi har ord fra Gud som taler om himmelen. Der skal vi komme en dag når vår tid er over her i verden. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Kanskje du er på flukt just nå? Du kan få dette løftet og denne velsignelse det er å bli frelst. Det er det viktigste i vårt liv. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b>b) Han fikk hjelp, v. 15.</b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Herren taler noen store og sterke ord til jakob. Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går. Slike ord garanterer for at Jakob skal lykkes og nå fram. Men han behøvde det i den usikkerheten han levde i. Broren var hele tiden en stor fare. Jakob hadde faktisk ingen venner her på jord</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.<o:p></o:p></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Vi er i samme situasjon. Åndelig talt er vi alene. Likevel har vi nøyaktig det samme løfte. I misjonsbefalingen sier Jesus til disiplene: Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Mat. 28, 20. En annen gang sa han: Der to eller tre er samle i mitt navn, der er jeg midt iblant dere. Mat. 18, 20. Salmisten bryter også ut i Salme 23, 4: Du er med meg. Til alt overmål er ett av Jesu navn i profetien: Immanuel, som betyr: Gud er med oss. Jes. 7, 14 og Mat. 1, 23. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Dermed er framtida trygg: Jeg vil ikke forlate deg, sa Herren. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;"><b>c) Han fikk Abrahams velsignelse.</b></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Velsignelsen i kap. 12, 3 er egentlig et Messiasløfte. Abraham kunne ikke bli til velsignelse for hele verden på noen annen måte. I og med at det blir gjentatt både for Isak og Jakob, er det klart at det gjelder noe mye mer enn jordisk lykke for Abraham selv. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Da Jakob ble gammel, gav han hver av sønnene et velsignet ord. Josef, 1. Mos. 49, 22ff. Der står det blant annet: Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, <i>de når opp til de evige høyders grense.</i> V. 26. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Det var ikke underlig at han kalte stedet: Betel, som betyr: Guds hus. Der skal vi stanse her. Også de kristne er i samme situasjon. Vi får bo i Guds hus under Abrahams velsignelse, Gal. 3, 16. Det skjer ved troen på Jesus vår frelser. Alle de som tar imot ham, gir Gud rett til å bli Guds barn. Joh. 1, 12. </div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">Amen. <o:p></o:p></div><div class="MsoNormal" style="margin-right: -0.05pt; text-align: justify;">.</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-29226481369812178002010-04-09T06:07:00.001-07:002010-04-09T06:07:06.646-07:00217) 1. Mos. 12, 1-13; 20, 2.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><o:p></o:p></b></span></div><div class="MsoNormal"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: maroon; letter-spacing: -0.15pt;">Patriarkane I. Abraham.</span></b><span style="color: maroon;"><o:p></o:p></span></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: maroon; letter-spacing: -0.15pt;">217) 1. Mos. 12, 1-13; 20, 2. </span></b><span style="color: maroon; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham er den første patriark, ordet tyder stamfar. Han var av Sems ætt og er mykje omtala i NT. Me finn han både i Rom, Gal, Hebr. og Jakob. Han er kalla dei truande sin far og levde ikring 1900 år f. Kr. Me vil stansa for nokre sider ved hans liv her:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>1. Kallet.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kallet fekk han i kap. 12, 1 då han var i Mesopotamia. Dra ut, sa Herren. Dra bort frå heidenskapet. Kaldea var kultursenter på same tid som synda florerte der. Det er her me finn den vidkjende Hammurabis lov og t. d. astrologien. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Til oss kjem og kallet til omvending, Mat. 3. Vend om frå synda og verda og frå det tvilsame. Farvel du brede strede, du ser meg aldri mer, seier songaren.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Elias sa på Karmel: Kor lenge vil de halta til begge sider. Vel kven de vil tena. 1. Kong. 18, 21. Og Jak. 4, 4 seier klårt: venskap med verda er fiendskap med Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette var eit offer for han og det krevde tru. Han skulle forlata alt sitt og alle sine. Her hadde han berre Guds ord og lovnad. Og det stolte han fullt og fast på. Hebr. 11. Det er tru.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>2. Lovnaden.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham vart ikkje sendt ut tomhendt. Han fekk Guds ord med seg, og det var pålitande, v. 2-3.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han skulle bli eit stort folk - sjølv om det såg vonlaust ut lenge ettersom han ikkje fekk born. Men frå han ættar både jødar og arabarar.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han skulle få velsigning. Gud skulle vere med. Då er alt godt for eit menneske . Ordspr. 10, 22. Like eins skulle han vernast, v. 3a. Gud skulle stå vakt om han og gjera med andre slik dei fortente. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I lovnaden ligg og eit ord om frelse for heile verda. I Abrahams ætt skulle alle slekter velsignast. Det kan dei berre oppleva i Kristus. Apg. 3, 25; Gal. 3, 8. Orda vart seinare tekne opp att for Isak og Jakob og slik stadfesta for slekta.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>3. Livet.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Korleis levde så denne far for dei truande, og eigentleg og eit førebilete for oss? Me finn litt av det alt her, v. 6-9. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Først ser me at Herren <b>openberra</b> seg for han, v. 7. Gud var nær, og dei hadde fortruleg samfunn. Salm. 25, 14. Herren kunne tala med Abraham, og han hadde ro og tid til å lytta. Me får og dette fortrulege samfunnet med Jesus og openberring frå han i vår Bibel, i bønestundene og samværet med andre truande. Det er heilage stunder for ein kristen.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dinest legg me merke til at han levde mellom <b>heidningar</b>, v. 6. Dermed var han i konstant fåre åndeleg sett. Dei dyrka Astarte og Baal i Kanaan, og dei framande gudane var ein trussel mot Guds mann. - Slik let me oss og påverka av verda ikring oss. Og det kan føra oss til fall og fråfall. Difor seier ordet: elsk ikkje verda. 1. Joh. 2, 15.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Vidare ser me at han bygde <b>alter</b> for Herren, v. 7-8. Kor han kom i landet, reiste han eit alter for sin Gud. Det var både ei vedkjenning for dei andre og eit offer for han sjølv. Her måtte han heisa reint flag. Og der kalla han på Herrens namn. Abraham sitt liv var eit liv i bøn. Og det var berginga for han.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>4. Nederlag og synd.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> To av dei tristaste versa om Abraham er kap. 12, 13 og 20, 2. Då var han i Egypt og Geser. Der sa han at Sara var søster hans for å berga seg sjølv. Denne synda gjorde han altså to gonger.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Han laug og ba Sara lyga. Det var halveis sanning avdi Sara var halvsøster hans. Men det vart ei grov løgn avdi han ville skjula at ho var kona hans.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Her tvilte han på Guds allmakt. Korleis kunne han vita at Gud ikkje hadde ein veg ut av denne knipa? Hadde han stolt på Gud, ville han løyst floken. Men Abraham stolte på seg sjølv og tenkte rasjonalistisk.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I Geser tok han opp att den same synda. Han hadde ikkje lært av feila sine. Og me ser at Isak, son hans, gjorde den same feilen seinare, kap. 26, 7. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Abraham vart bortvist frå distriktet, v. 19f. Det må ha vore ei skam og eit nederlag for ein stor Guds mann. Tenk, slik kan me truande bli til skam for evangeliet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Kva gjorde han då?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I kap. 13, 4 finn me at han drog attende til den staden der han først hadde bygt eit altar for Gud. Han måtte attende til byrjinga, der han levde eit rett liv. Det er berginga for oss. Me må attende til vår Frelsar, der me eingong levde i glad lukke med Jesus. Me må reisa altaret på nytt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-62348618906732933072010-04-09T06:05:00.001-07:002010-04-09T06:05:47.842-07:00216) 1. Mos. 12-16.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: #003300; letter-spacing: -0.15pt;">Patriarkane II. Abraham B. <o:p></o:p></span></b></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: #003300; letter-spacing: -0.15pt;">216) 1. Mos. 12-16. </span></b></span><span style="color: #003300; font-size: 16pt; letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det står mykje om Abraham i Guds ord. Han var Guds ven, Jak. 2, 23. Alle truande er hans born, Gal. 3, 7. Abraham vart 175 år og døydde truleg ikr. år 1822 f. Kr.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Me vil stansa ved eit par ting ved denne gudsmannen nå:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>1. Abraham si tru.</b> Kap. 15, 6.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Når Abraham vert kalla dei truande sin far, er det og noko med Abraham sitt eige trustilhøve som gjer det. Gud hadde lova han ein son, men det tok lang tid. År etter år gjekk utan at lovnaden vart oppfylt. Likevel klynga han seg til Guds lovnad. Gud hadde sagt det skulle henda, og då ville det skje! Ordet frå Guds munn avgjorde det. Sara vart eldre med åra, men Abraham rekna med det umogelege: gamle Sara skulle føda. I heile 25 år venta han. Dei hadde sølvbryllaup då Isak kom.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Dette var trua, Hebr. 11.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Og den vart rekna han til rettferd, står det. Abraham vart frelst ved tru! Han hadde ingen gjerning som var god nok for Gud. Difor fekk han det ved tru. Rom. 4, 1-5.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>2. Abraham og Lot.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Gud ba ikkje Abraham ta Lot med på reisa til Kanaan. Han var ikkje med i kallet han fekk. Det var ulydnad frå Abraham å ta han med. Han skulle dra ut frå slekta si, 12, 1. Og me ser straks at Lot vart eit problem for han. Og slik er det alltid. Der med er ulydige mot Gud, vil me få problem og vanskar. Me kan nemna tre hendingar som viser dette:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I kap. 13, 7 les me om at hyrdingane til Lot og Abraham tretta. Dei vart ikkje samde om beitemarkene. Då let Abraham Lot få velgja først. Tek du til venstre skal eg ta til høgre, sa han til venen sin, v. 9. Det viser Abraham sitt sinnelag, korleis han som eigentleg hadde retten, ga frå seg det andre ville ha. Og Lot tok det beste han såg!<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I kap. 14, 12ff les me om korleis heidningekongane tok Sodoma og dermed Lot som budde der. Då kjem Abraham og bergar han - med 318 mann mot 4 kongar og deira hærar. Gud var med avdi Abraham var i Guds plan.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Og i kap. 18, 20ff finn me Abraham i bøn. Synda var blitt stor i Sodoma, og då venta domen. Og i denne byen budde Lot med sin familie. Og då ville Abraham hjelpa. Så går han i bøn - for dei ugudelege! Spar byen for dei rettferdige si skuld, seier han. Så ser me korleis han forhandlar med Gud og går heilt ned til 10 rettferdige før han sluttar. Var det ti rettferdige, kunne byen bergast. Men då det ikkje lukkast, fekk han Lot berga ut ved ein spesiell redningsaksjon, v. 19.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Slik var Abraham mot den mannen som hadde valda han sorg og viste sin egoisme. Og slik vil Gud bruka dei rettferdige, dei truande, til å hjelpa andre.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>3. Abraham blir prøvd.</b><o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Fleire gonger møter Abraham prøver. Dette er ikkje freisting til synd i eigentleg meining. Det er meir ei testing av trua: er ho ekte? Me ser ofte at dei beste Guds born opplever dei sterkaste prøvingane. Kanskje det ikkje er andre som tåler dei?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Då Isak vart fødd møtte han dette. Det tok lang tid frå lovnaden vart gjeven til oppfyllinga kom. Det vart sagt på nytt fleire gonger. Prøvinga var dette: ville Abraham stola på Guds ord? <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Nå ser me at Abraham ikkje var fullkomen sjølv om han hadde ei sterk tru. Både han og Sara tvilte, kap. 16, 2. Dei ville hjelpa Gud ved at trelkvinna skulle føda eit barn til Sara. Det var vantru. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Det er vanskeleg å stola berre på Gud og hans ord. Det var så vanskeleg at dei lo berre ved tanken på at det kunne skje.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ei anna prøving var ofringa av Isak, kap. 22. Det må vere den største prøvinga i livet hans.. Ein sers tung dag var det då han fekk høyre bodskapen: gå av stad og ofra son din, v. 1. Det var jo denne guten alle lovnadane var knytte til. Han må nok ha kjempa ein sterk og hard kamp med seg sjølv før han tok av stad på den lange reisa.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Men Abraham sigra nå. Han viste at han la alt i Guds hender og stolte på han. Han rekna endå med oppståa frå dei døde. Og då lærte denne Guds mann kva ei prøvd tru er, 1. Pet. 1, 7. Han gjekk heim att sterk med tillit til Gud. Men det kunne han - og me - berre få i prøvinga. Difor er prøvinga gull verd.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-70845561515391677292010-04-09T06:03:00.003-07:002010-04-09T06:03:55.258-07:00215) 1. Mos. 21.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
p
{mso-margin-top-alt:auto;
margin-right:0cm;
mso-margin-bottom-alt:auto;
margin-left:0cm;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: #003366;">Patriarkene III. Isak.</span></b><span style="color: #003366;"><br />
<b>215) 1. Mos. 21.</b></span></span><br />
.<br />
Etter Abraham er sonen hans Isak ein av patriarkane. Sjølv om han vart 180 år gamal, veit me igrunnen lite om han. Livet hans er fletta inn i Abrahams og Jakobs liv. Men han er og brukt som bilete på dei truande. Difor er det grunn til å studera han og sjå korleis vårt eige gudsliv er.<br />
.<br />
Matteus skriv i kap. 8, 11 at Jesus seier: "Mange skal koma frå aust og vest og sitja til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket." Å sitja til bords er uttrykk for åndeleg samfunn og ein einskap mellom menneske. Og det er her tala om livet i himmelen i æva. Isak skal vera med der, og me som trur skal vera saman med han.<br />
.<br />
Og Paulus skriv i Gal. 4, 28: "Men vi, brør, er born av lovnaden, liksom Isak." Her står altså at me er kristne og Guds born på same måte som Isak. Me fekk det ved Guds løfte eller lovnad. Gud hadde sagt det, og me fekk tru på han. Lat oss sjå litt nærare på korleis Isak var. <br />
.<br />
Kva seier Bibelen om Isak? <br />
.<br />
Lat oss først vera klar over at noko av soga om Isak er førebilete på Jesus. Men her skal me først sjå korleis Isak liknar på oss.<br />
.<br />
<b>1. Hans fødsel var spesiell</b>, kap. 21, 1. Herren såg til Sara, står det. I oms. 1978 heiter det: Herren tok seg av Sara. Han måtte gjera noko spesielt for henne. Ho kunne ikkje få barn på naturleg vis. Gud måtte gjera noko stort og unaturleg og dermed guddommeleg for Sara. I kap. 18, 12-14 ser me at ho var vantru på dette området, ho tvila og lo av tanken på å skulle bli mor. <br />
.<br />
Gud måtte i sanning gripa inn, for her var all menneskehjelp nyttelaus. Og korleis greip han inn?<br />
.<br />
Ganske enkelt ved å gje henne og Abraham ein lovnad. Herren sa: Du skal få ein son, og du skal kalla han Isak. Kap. 17, 19. Det var eit sterkt ord der alt var vonlaust. Dette ekteparet hadde gått i 25 år og venta på barn, og fekk ingen ting. Og så kom det eit ord, eit løfte. Kunne dei stola på det? <br />
.<br />
Denne lange ventetida var ei førebuing. Gud ville prøva dei. Ville dei nå våga å tru Gud på ordet? <br />
.<br />
Og Abraham bestod på prøven. <br />
.<br />
Og Herren heldt ord. Isak vart fødd i rette tid. Sjå det fine ordet i kap. 21, 2: "Sara ... fekk ein son ... nett på den tid Gud hadde tala til han om." Gud er alltid nøyaktig med det han gjer. <br />
.<br />
Det var han også då Jesus vart fødd. Paulus kallar julenatta for "i tidens fylde", Gal. 4, 4. Det hadde kome mange lovnader om Messias, og det vart lenge å venta før Jesus kom. Men det var i rette tid - i Guds time. Slik er det og med oss. Me kan stola på at han aldri tek feil av tida. Den nye fødsel som skjer når me vert frelste, er eit slikt Guds under. Ingen ting i oss kunne brukast. Gud måtte gjera alt.<br />
.<br />
<b>2. Isak vart plaga og spotta</b> av Ismael. kap. 21, 9. Han fekk motstand av sine eigne, her ved halvbroren. Seinare opplevde Isak at han fekk problem med sine eigne søner. Og det viser at det var eit skilje mellom dei to gutane. <br />
.<br />
Resultatet var at Abraham måtte jaga Ismael bort frå seg. Dette tolkar Paulus som eit bilete på sanne og falske kristne, Gal. 4, 22-31. Isak er Guds folk, fødd etter lovnaden frå Gud og frigjort ved evangeliet om Jesu frelsesverk. Ismael er bilete på lovtrellen. Det er dei som vil frelsa seg sjølve og meiner dei er gode nok i seg sjølv. Her er i sanning eit mektig skilje. Det har alltid vore slik og vil verta slik alle dagar her på jorda. <br />
.<br />
<b>3. Isak vart utfridd frå døden.</b> Kap. 22.<br />
.<br />
det var også eit under. Og her gjaldt det den største prøven Abraham måtte gjennom. Var han viljug til å ofra sin eigen son når Gud bad han om det? Han kunne ikkje skjøna det. Heidningane gjorde det, men var hans Gud slik? Det kunne han ikkje forstå.<br />
.<br />
Slik lever ofte me. Gud sender og tillet noko som me ikkje kan forstå. Då kan me berre bøya oss for Gud og seia: Lat viljen din råda. Abraham sigra, han såg at Guds vilje var det viktigaste. <br />
.<br />
Det var ein prøve for Isak og. Han overlet seg i faren sine hender og let seg binda til altaret. Friviljug overlet han seg til døden og blei eit heilagt offer for Gud. Og då vart han utfridd ved eit under frå dødsdomen. Faren ofra ein vær i hans stad. <br />
Dette vart som ei oppstode for han. Hebr. 11, 19. 1. Mos. 12, 5. - Me veit at dette hende med Jesus og. <br />
.<br />
<b>4. Isak fekk ei brur.</b> 1. Mos. 24.<br />
.<br />
Dei måtte henta henne langt borte frå, og det var tenaren Elieser som reiste etter henne. Men Rebekka måtte koma friviljug. Dei opplevde at det var hindringar, v. 55f. <br />
.<br />
Me oss er det slik at me får ein brudgom, for det er me som er brura. Åp. 19, 7 og 21, 9. Vår brudgom kom frå himmelen og tar oss ein dag heim til seg. <br />
.<br />
"Her gikk de under stor forakt, men se dem nå i deres prakt."<br />
.<br />
<b>5. Isak svikta og synda.</b> Kap. 26, 7.<br />
Han gjorde akkurat det same som faren hadde gjort. Han laug om kona si for å berga seg sjølv. Han kalla henne søster si. Dette hende i Gerar. Abraham var også der og synda på same måte som sonen gjorde nå. <br />
.<br />
Det talar om svikt i oss kristne. Me er ikkje alltid pålitande. Truande menneske fell i synd og gjer det som er galt. Det viser så klårt at den gamle syndige natura framleis bur i oss. Og Isak fekk skam av det og vart oppdaga av heidningane. Opphaldet i Gerar enda med at kongen bad han reisa frå dei, v. 16. <br />
.<br />
6. Til slutt nå: Isak grov opp att nokre <b>brønnar</b>, kap. 26, 15 og 19-22 og 32f. Det som hadde hendt her var fylgjande: Abraham hadde grave brønnar fleire stader der han budde, for dei trong vatn. Fienden hadde så kasta jord i dei og øydelagt brønnen. Nå kom Isak og tok opp at det arbeidet faren hadde byrja. Han prøvde ikkje å laga andre og nye brønnar. Han gjorde som faren. </div><div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">.</div><div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">- Somme ser på dette som ei slags oppreising for Isak etter nederlaget i Gerar. Han gjekk i faren sine fotspor, og han var ein truande mann. Dette biletet er fint. Me treng ikkje nokon ny bodskap eller ei ny frelse. Me kan gå trygt i fotspora til fedrane. <br />
.<br />
Det lukkast for dei. Og det skal skj med oss óg - ved trua på Gud og Son hans, Jesus Kristus.</div><div style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">.</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-57437832167286805112010-04-08T06:09:00.003-07:002010-04-08T06:09:18.395-07:00214) 1. Mos. 25.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: blue;">Jakob - ein patriark.</span></b></span><span style="color: blue; font-size: 16pt;"><span style="font-size: x-large;"><br />
<b>214) 1. Mos. 25.</b></span> <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal">.<br />
Jakob er kalla for "den stillferdige mannen", han var mykje heime i huset sitt. Motsetnaden var Esau. Han var vanheilag og verdsleg og levde berre her og nå. Difor er han bilete på dei som ringaktar Guds nåde.<br />
<br />
Jakob er derimot bilete på ein kristen, og her er fleire trekk der me er lik han. Det skjedde mykje med han, lat oss sjå litt på det. 1. Mos. 25 og kap. 28, 10-17 m.fl.<br />
<br />
<b><br />
1. Først: han var ikkje fødd til arveretten</b>.<br />
<br />
Han var arving nr. 2. Etter 1. Mos. 25, 26 heldt han Esau i hælen då han vart fødd. Hos. 12, 4. Og det tyder at han ikkje var den første av tvillingane som kom til verda. Etter naturretten burde Esau blitt stamfar i Israel. Han var eldst.<br />
<br />
Men Gud ville ha Jakob, og her viser han litt av "nådens utvelging". Det tyder at den uverdige får alt, utan å ha rett til det. - Me eig ingen rett i Guds rike. Alle er fødde i synd. Me har ingen fri vilje til å gå til Gud og kunna bli ein kristen når me vil. Det er lova sin veg. Me er fødde i misgjerning, som David seier. Salme. 51, 7, og det gjeld alle. Rom. 3, 23. Me har ingen rett, me må fødast til den retten. Slik er frelsa.<br />
<br />
Ein slik åndeleg stilling er vanskeleg å akseptera. Men det vart sagt då Jakob vart fødd, kap. 25, 23. Rebekka vart mor til to folk, og den eldste skulle tena den yngste. Jakob skulle verta leiar i folket.<br />
<br />
<b><br />
2. Dinest: Jakob synda i gjerning. kap. 25, 27-34.</b><br />
<br />
Denne personlege synda viser seg på fleire måtar gjennom livet.<br />
<br />
Først så <b>kjøper han arveretten av broren</b>. Og det gjorde han med list og lureri. Kap. 25, 27-34. Esau varc trøytt og svolten, og Jakob utnytta situasjonen til sitt eige beste då broren var svak. Han får han til og med til å gjera eid på det. Då var han sikker på å bli herre i folket. Men Gud godkjenner aldri ei synd, sjølv om målet er bra i seg sjølv.<br />
<br />
Dinest <b>lurer han far sin</b> til å få velsigninga, kap. 27.Faren var nå blitt gamal og blind. Og mora lokka han. Ho lova til og med at ho skulle ta ei forbanning for denne synda. V. 13. Isak var i tvil, mon dette var den rette guten? Men han let seg overtala og velsigna Jakob.<br />
<br />
Etter Guds meining var det slik det skulle vera - men det skal ikkje skje ved synd og vår eigen vilje. Mon både Jakob og Rebekka og gutane hadde gløymt lovnaden frå Gud? Han kunne nok ordna det på sin måte sjølv om det tok lenger tid. Men trua har tid til å venta. Jakob hadde derimot ikkje tid. Han måtte til og med lyga for far sin, v. 24. - Men slik er hyklaren sitt liv.<br />
<br />
Og seinare <b>lurte han Laban</b> og reiste heim utan samtykke. Han tok dei beste dyra - og gjekk sin eigen veg. Og sjølv vart han grundig lurt av Laban då han først fekk Lea til kone og ikkje Rakel.<br />
<br />
Slik er menneske - fylt av synd og prøver seg på alle vis for å få sin vilje gjennom. Me ser det så ofte - at ei synd fører til ei ny synd for å dekka over den første. Og slik held det fram. Synda bur i hjarta og gjer menneska til slavar. Synda kan aldri ryddast ut or menneska her i tida.<br />
<br />
Kanskje du og er ein Jakob?<br />
<br />
<b>3. Jakob måtte betala for synda si.</b><br />
<br />
Å leva i synd vil alltid få sin konsekvens. Me gjer ikkje det ustraffa.<br />
<br />
Han måtte røma til Mesopotamia, frå broren si hemn. Slik fekk han ikkje sjå mor si att. I alt var han 20 år borte frå heimen. 31, 38.<br />
<br />
Laban lurte han og gjekk frå lovanden sin om at han skulle få Rakel etter 7 år. Det gjekk 14 år før han fekk henne. I mellomtida måtte han ta Lea.<br />
<br />
Seinare i livet vart han lurt av sine eigne søner då dei selde Josef til Egypt.<br />
<br />
Det er ein bibelsk lov: Synda skal finna deg att. Det kan skje her i livet, og vil sikkert skje i domen. 4. Mos. 32, 23. Mange må bera merker etter synda heile livet.<br />
<br />
<b>4. Jakob fekk møta Gud.</b><br />
<br />
Det hende fleire gonger i livet. Det viser at Jakob vart omvendt. Men han var ikkje skikka til å verta leiar i Israel, han var for uferdig som menneske og Guds mann. Difor måtte Gud bøya han, audmjuka han slik at han erkjende si synd. Det er alltid først steg på himmelevegen. Det var slik Gud gjorde han skikka. To gonger peiker seg ut:<br />
<br />
a) Ved himmelstigen, kap. 28, 16-17. Gud vil tilgi. Difor måtte det koma bod like frå himmelen, og Jakob skulle møta englane. Nå skulle han læra å rekna med Guds hjelp i livet, ikkje eigne påfunn.<br />
<br />
b) Ved Jabok, kap. 32. Det var ikkje nok å tvinga seg til farens velsigning. Han behøvde Guds velsiging, 32, 24. Men han måtte knekkast og bøyast ned. Jakob vart nå halt for resten av livet. Slik bar han merke etter sitt syndefall.<br />
<br />
Så fekk han spørsmålet: Kva namn har du? Det hadde han fått før, og då laug han. Nå var han liten og audmjuk - og tala sant. Nå fekk han eit nytt namn: Israel. Og det vart namnet på det nye folket han vart stamfar til (sjå art. om Jabok).<br />
<br />
Jakob tyder ein bedragar - Israel er ein som kjempar saman med Gud - og difor vinn han. Namnet kan og tyda: ein som kjempar mot Gud. "Gud set seg ofte opp mot trusheltane sine, og vil at dei skal vinna over han med makt og alvorleg kamp. Og dette skjer sikkert ikkje av annan grunn enn for å øva dei opp i trua. Og slik vil dei vurdera høgare og bevara betre det dei har kjempa til seg" (Johs. Gossner).<br />
.</div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7107249815675182762.post-4638988046394980472010-04-08T03:11:00.001-07:002010-04-08T03:11:14.199-07:00213) 1. Mos. 37.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal"><span style="font-size: x-large;"><b><span style="color: #666699;">Josef.</span></b></span><b><span style="color: #666699; font-size: 16pt;"><span style="font-size: x-large;"><br />
213) 1. Mos. 37.</span><o:p></o:p></span></b></div><div class="MsoNormal"><br />
<span style="color: #45818e; font-size: large;">I siste del av 1. Mosebok finn me soga til Josef - </span>og så om Jakob og dei andre sønene. I kap. 37 finn me opptakten til hovudsaker i livet hans. Han vert ikkje til vanleg rekna som ein patriark, men han står likevel i ei særstode i Bibelen. Difor må han ha sin plass her.<br />
<br />
I kap. 37, 2 tek også eit nytt avsnitt til (eit såkalt "toledot", ei ætteliste). Det er Jakobsætta, men ho handlar mest om Josef her.<br />
<br />
Soga om Josef har vore godt kjent for Guds folk og var med i bibelsogene. Der høyrer han heime. Og Josef er eit vakkert bilete på Jesus - og på oss. Fleire sider evd livet hans viser det. Det er alltid hjelp og trøyst i å sjå korleis bibelske menn og kvinner levde, og sjå det saman med vårt eige liv. 1. Kor. 10, 11 og 13. 1. Mos. 49, 22-.<br />
<br />
<b>1. Først: Josef blei forkasta</b> av sine eigne.<br />
<br />
Han var elska av faren, v. 3-4. Han var den sonen Jakob fekk i alderdomen og han heldt mykje av han. Det viste han ved å gje han ein sid kjortel då han var ikr. 17 år. Slik favoriserte han Josef.<br />
<br />
JESUS opplevde det same. Han var Guds Son, elska høgt av han. Då han kom til Guds folk på jorda, så tok dei ikkje imot han. Joh. 1,11. Dei vraka Guds utsending. Til og med brørne hans etter kjøtet trudde ikkje på han. Joh. 7, 5. Det viser seg alltid at folk deler seg i to grupper i synet på Jesus Kristus.<br />
<br />
Men det var ein som skilde seg ut. Då dei andre brørne ville selja Josef til egyptarane, sa Ruben nei. Han ville hjelpa bror sin, v. 21--22. Og Juda slo lag med han, v. 26. Då var dei to mot ni og dermed tapte dei. Sjå og kap. 43, 8. Juda stamme vart Jesu stamme.<br />
<br />
Slik har det vore til alle tider: Det var nokon som sa ja til Jesu kall, Joh. 1, 12. Det er dei frelste.<br />
<br />
<b>2. Josef vart hata for orda sine,</b> v. 8-9 og 11.<br />
<br />
Josef hadde draumar og syner og fortalde det til dei andre. Dei viste eigentleg at Josef skulle vera leiar over brørne ein gong. Og det tykte dei ille om. Dei vart nok såra i sitt stolte sinn. Etter kvart vaks hatet fram, og difor ville dei få han bort.<br />
<br />
<i>Kvifor kom dette hatet?</i><br />
Me ser fleire grunnar til det:<br />
a) At faren gav han ein betre kjortel enn dei fekk, var ei spire til avstand mellom brørne. Slik verkar det ofte når ein vert sett over andre.<br />
b) Josef var ein god ung mann. Det vert ofte ikkje tålt i verda.<br />
c) Han var flink, og han gav rapport til faren om det han såg, v. 2. Det fall naturlegvis ikkje i god jord.<br />
d) Dinest kom draumane som sa at dei skulle tena han. Det er klart at slikt var vanskeleg å ta imot. Avstanden mellom gutane voks dag for dag.<br />
e) Alle negative inntrykk som kom slik førte til avundsjuke hjå dei andre. Kanskje var det noko i det han sa? Og dei kunne ikkje nekta at han var ein snill og god gut. Apg. 7, 9. Midt i alt dette står det faktisk at Gud var med Josef! Det er han alltid med dei som går Guds veg.<br />
<br />
JESUS opplevde det same. Mange jødar var imot han, sjølv om dei såg gode gjerningar av han og eit fint liv. Jesus måtet sjølv seia: Det skulle oppfyllast: Dei hata meg utan årsak. Joh. 15, 25. På Langfredag rasa folket mot han og var med ut til Golgata for å visa sin avsky. Og det hadde Gud sagt føreåt. Slik skulle det gå.<br />
<br />
<b>3. Josef vart kasta i brønnen,</b> v. 24.<br />
<br />
Der var ikkje vatn, og han vart ikkje skada. Men dei andre brørne ville skada han , v. 18, men dei kunne ikkje. Hadde det vore vatn i brønnen, kunne han altså drukna. Og desse sisternene (brønn) var slik at dei var trongare oppe enn nede. Difor kunne han ikkje krypa opp.<br />
<br />
Ingen kan altså gjera meir enn Gud tillet. Det er ei grense for menneska sin vondskap, sjølv om me ofte synes han tøyer grensene vel langt.<br />
<br />
Daniel sat i den brennande omnen, men vart ikkje skada. Gud var der. Paulus og Silas sat i fengsel i Filippi - og dei song lovsongar til Gud.<br />
<br />
JESUS var og i dødens brønn - men stod opp att tredje dagen. Det skjedde ved Guds allmakt. Den er og for oss som trur, for Gud er med oss og vil berga sine i rett tid.<br />
<br />
<b>4. Josef vart selt som slave, v. 28. </b><br />
<br />
Likevel hadde han framgang. Kap. 39, 2. Motgangen kan altså Gud bruka til noko stort. Å vera slave, er vel den lågaste stilling eit menneske kan koma i. Men det fører alltid til framgang på sikt når me gjer Guds vilje.<br />
<br />
Han vart selt for 20 sekel sølv. Og Jesus vart selt for 30 sølvpengar. Det var prisen for ein slave.<br />
<br />
Kvifor vart Josef selt til Egypt? Hadde Gud ein plan med det? Ja, det er tydeleg. Gud førebudde nå det som skulle skje seinare. Det var slik Jakob og sønene vart haldne i livet då hungersnauda kom i landet. Han gjorde det for at dei skulle leva!<br />
<br />
Dette er eit vakkert bilete. Jesus vart menneske og "slave" og måtte inn i større liding enn Josef. Kvifor var det naudsynleg? Guds plan var å frelsa heile verda - så mange som ville koma. Då vart Jesus den bergingsmannen som hjelper alle som trur på han. Joh. 3, 16; Rom. 5, 6-8.</div><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 12pt;">.<br />
<br />
</span>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com